mandag 10. mai 2021
Bilder fra åpningen av min utstilling på Galleri Fjordheim, Biri
onsdag 5. mai 2021
Edit Södergran, finsk-svensk poet.
Edith
Södergran
Født
1892- 1923
Hun
var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.
Edith vokste opp i en finlandssvensk familie, født i St.Petersburg, mor var finland-svensk og far var russisk. Edith var barn når familien flyttet til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Hennes oppvekst var dyster, faren hadde ikke kontroll på økonomien, drakk mye og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1907.
Edith fikk tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Hun behersket mange språk (russisk, finsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk). Skolen hun gikk på la stor vekt på det litterære i undervisningen, særlig fransk, tysk og russisk litteratur. Moren var svært intellektuell, hadde arvet penger og støttet Edith i hennes interesser og valg. Edith ble verre av tuberkulosen og reiser til behandling til Davos 1911-14.
De første diktene begynte Edith å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadanse. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Hun regnes som den første modernistiske svenskspråklige dikter. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i nyere tid at hennes dikt ble populære.
Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst «dikter-jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mange diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk, og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff.
Edith Södergran, ble bare 31 år, og
mange av disse årene var preget av sykdom. Etter tsarens fall i 1917, mistet
moren alt og de levde i fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes
positivt, og hun hadde en stor livsglede.
I 1914 treffer hun (22 åring) en mann på nærmere 40 år, en herre ved navn Hans Lijander. Han var dessverre gift og var bare opptatt av ett eventyr. Edith følte seg brukt som lot han få kjærtegne seg, men lengtet etter kjærligheten som aldri kom.
Hennes dikt er innhyllet i myter.
Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til
Elmer Diktonius at hun ikke ville etterlate seg noe skriftlig «Til
likmarkene som skriver biografier».. Hun brant egenhendig opp mye av sine
brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er
derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige liv». Hun kom ut med seks diktsamlinger, en utkom etter hennes død i 1925.
Smykket nr. 2: «Edit og drømmen om kjærlighet»
925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som
et fotografi, hvit ferskvanns perle.
DIKTET til smykke nr. 2:
En önskan
Av hela vår soliga värld
önskar jag blott en trädgårdssofa
där en katt solar seg…
Där skulle jag sitta
med ett brev i barmen,
ett enda litet brev.
Så
ser min dröm ut….
Vil du se smykke nr. 1 om Edith , klikk på den blå lenka.
Anne Grete Preus, norsk musiker og låtskriver
Hommage til
ANNE
GRETE PREUS 1957 – 2019 Norsk sanger, musiker og låtskriver
Anne Grete Preus, var en av
Norges fremste artister. Hun fikk for mange år siden beskjed om at hun hadde en
uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som seinere skulle
bli hennes selvbiografi. Det ble en bok med skisser fra hennes liv, musikken,
tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer.
Allerede
som 14 åring, følte hun seg litt utafor. Hennes interesser var ikke sminke og
klær. Hun trivdes best alene med gitaren å lytte til foreldrenes platesamling
og å lese bøker. Hun begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med
dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk på
musikk linja, det var jo det hun ville. Andre året på gymnaset hadde hun en
opptreden som opp-varmer i Lillestrøm kino. Dette ble en start for henne og
folk begynte å se med helt andre øyner, på Anne Grete. Hun hadde en fin stemme
og kunne spille gitar. Etter
artium hadde Anne Grete en drøm om å suse nedover Europa, alene i sin Datsun,
bare sammen med gitaren, noe hun gjorde. Dette ble en lærerik tur hvor for
henne, og hun føle på ensomheten der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å
livnære seg med gitarspilling og sang, men det var ikke lett og reiste hjem. Da
hun kom hjem begynte hun i raddisbandet Bazar.
Hun studerte
psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte det virkelige musikerlivet og ta av.
Veslefrikk var på tv og de ble populære. I livet som
musiker med Veslefrikk, og seinere Can Can slet Anne Grete med at hun
aldri hadde lært seg noter ordentlig. Hun møtte Jens
Bjørneboe på Club 7, og begynte å jobbe med hans tekster. Resultater ble hennes
første egne plate «Fullmåne».
En dag hos noen venner satt en liten pike med navn Kaia ved siden av
henne, hun spurte hvorfor Anne Grete hadde skrevet: «Ro meg over, ro
meg over», mange ganger på arket sitt. «Ro meg over, ro meg over» sammen
med «Fryd ligger og venter på deg», ble to av hennes mest kjente
låter. I1991 ble hun svært anerkjent og kunne leve det gode liv, med reiser og
innspillingen, av "Høsten kommer tidsnok". I1994, på Sri
Lanka, skriver hun "Millimeter". Etter den plata fikk hun
enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun måtte vekk, kjøpte seg
leilighet i Paris.
Det tok henne fem år fra «Vrimmel» til «Alfabet» kom ut. «Alfabet»
betydde mye for henne personlig, tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde
i leiligheten sin i Paris. Hvorfor noen sanger ble publikumsfavoritter funderte
hun stadig over. Etter et opphold i Kambodsja ble hun inspirert til å skrive «Når
dagen roper» i 2001.
I 2010 fikk hun beskjed om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville
oppleve mest mulig, og bodde i Paris en periode. Delte lokale med Åse Kleveland
på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side, og var
veldig populær. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte
seg og få barn, men hun var ikke alltid alene, hun hadde flere kjærester.
Hennes tekster handler om å være tilstede i sitt eget liv, gripe det og
forsøke å besvare de spørsmål som livet stiller en. Anne Grete Preus har jeg
valgt å lage et smykke til, fordi hun har så mye vakker poesi om kjærlighet, både
den vanskelige og den gode kjærligheten.
Smykket: Diktet «Ro meg over» er fra plata: Lav sol i høy himmel, 1989. Hovedform er som en dråpe, samtidig som dråpen kan betraktes som båten hun ville ro over med. Materialene: Sølv, Stein fra Mjøsa og to små koraller. Smykket henger i en lærsnor, litt røff som henne.
RO MEG OVER
Ro meg over
Denne broa kan jeg aldri bygge
Ro meg over. Før jeg brenner ut og
sovner inn
Fortell meg om kjærligheten
Som er mer en første skritt. På en
gammel vei
Til tretthet og stengte sinn. Ro meg
over
Ro meg over
For i dette land er jeg en fremmed
Ro meg over. Så jeg tør å møte blikket
ditt
De kan vi finne et hus
Uten gamle skap og slitte bilder
Det var aldri mitt
Ro meg over dit hvor drømmen aldri
sover
Før med dit så jeg kan holde det jeg
lover
Gi meg hjertebank og sjelefred
Ro meg over ta meg med
Halldis Moren Vesaas, Norsk forfatter
Hommage til
Halldis Moren Vesaas
1907 - 1995
Lyriker,
oversetter, nynorsk forkjemper og kulturarbeider
Halldis var aktiv på mange felt i kulturlivet. Hun gjendiktet og oversatte mye for det Det norske teateret. Nynorsk var språket som hun alltid skrev på. I Vinje var hun også engasjert i mange lokale kultur og samfunnsoppgaver.
Hennes forfatterskap viser en bevisst, men sjelden konfliktsøkende kamp
for kvinners rettigheter. Retten til egen inntekt, eget arbeidsbord og
selvstendighet, går som en rød tråd gjennom det selvbiografiske hun har
skrevet.
Tematikken i Halldis sine diktsamlinger, er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og motgang og, morsrollen. Den siste diktsamlingen skildrer den modne og, moderne kvinnes glede ved ny kjærlighet.
Det er den siste diktsamlingen jeg har hentet diktet jeg har blitt
inspirert til i smykket mitt. «Kysset i heisen».
Hun ble enke på syttitallet og flyttet til Oslo. Hun og skuespilleren
Gisle Straume ble kjærester i 1985.
Da hun sjenert fortalte dette til sønnen Olav, sa hun: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. "Forelska - Det er som eld i gamle hus.
Hun gav ut åtte diktsamlinger, barnebøker, romaner, sakprosa og oversatte mange bøker. Skrev to bøker om samlivet med Tarjei Vesaas og en biografi om faren, Sven Moren.
Sønnen Olav Vesaas skriver i
biografien sin om moren, Halldis fra 2007: «Hun ble styrt av to krefter –
dikterkunsten og skuespillerkunsten».
Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1984 og fikk flere andre høythengende priser.Halldis Moren Vesaas, døde 87 år gammel. Etter et langt og opplevelsesrikt liv.
Smykket: "Forelska - Det er som eld i gamle hus" Halskjede eller, brukes som brosje.Materialer: Sølv, nøttetre, sort og hvit marmor, orange plexiglass og naturstein
Fra dikt-samlingen «Livs hus» utgitt 1995. FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985
Boka jeg har laget om kvinneprosjektet mitt!
«Smykker til unike kvinner»
Det er et feministisk prosjekt, hvor formålet er å hedre ulike kvinner. Kvinner som har betydd mye i sin samtid, viktige i nåtid og inspirerende for fremtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg, gjennom det jeg har lest om, eller av dem. Et prosjekt jeg har jobbet med, over flere år.
Jeg har latt meg inspirere av disse kvinnene sine liv, hva de har utført og eller huskes for. Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid. Hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for.
Dette er et prosjekt som bygger mye på det litterære, dvs. bøker jeg har lest om dem. Jeg ønsker i denne katalogen/boka å formidle i noen setninger deres historie, hva som har inspirert meg og hvorfor nettopp hun har blitt valgt.
Mitt hovedmateriale er sølv, noen gull detaljer, ulike edelsteiner, perler eller steiner jeg selv har funnet i Mjøs-kanten. Noen smykker er laget i treverk, med sølv detaljer, eller med en mix av andre materiale. Smykkene har to funksjoner, de kan henge på veggen som bilder, eller bæres.
Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sitt til.
fredag 23. april 2021
Utstilling på Galleri Fjordheim
Pga smittevernhensyn blir det ingen offisiell åpning, men en åpningshelg.
Håper noen venner kan komme til kl 12. Da vil det bli en liten markering ute på tunet om at utstillingene åpner og at sesongen er i gang, ved Marit Hosar.
Det er et hyggelig sted, med to hus hvor jeg er i det ene, og Marit i hovedhuset, hvor det også er en hyggelig kafe.
Håper mange har muligheten til å se utstillingen som er åpen Lørdager og søndager fra 12- 16.
(eller evt etter avtale)
mandag 12. april 2021
Anne Brannfjell, Norsk helbrederske fra Gjøvik.
Hommage til
ANNE BRANNFJELL
1815 -1905, Gjøvik,
Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner,
signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner.
Hun fikk tilnavnet "Signekonenes dronning»
Anne ble født på husmannsplassen
Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Anne var bare 15 år da hun ble kjent med
en kvinne ved navn Elseby, hun de kalte en trollkyndig kone. Elseby bodde på
husmannsplassen Benerud på Biri. Av henne skjønte og lærte Anne at hun
hadde også hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Anne hadde
skjønt det tidlig at hun var annerledes, men skjemtes over det og skjulte det
for alle. Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800
tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen!
Anne opplevde som ung jente å falle og
slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru Mustad. Vasken på marka og hun
blødde stygt. Plutselig hadde Elseby, den kloke kona fra Biri stått foran
henne. Hun var ute og plukket urter og blomster for helbredelse. Elseby renset
såret hennes med groblader og skylte klesvasken for Anne. Denne historien
glemte hun aldri.
Da en nabo hadde skadet seg i skogen
og svevde mellom liv og død, dro hun til Elseby og fikk hjelp. Fru Mustad trodde
ikke på trollkunstene til Elseby og ville lage problemer for Anne om hun hentet
henne, men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og hentet Elseby. Mannen
sitt bein og søsteren Kirstine som også var syk, ble helbredet.
Midtsommeraften 1840 skulle Anne på
dans, men møter tilfeldig på Elseby. Hun var ut for å plukke urter og røtter,
Anne ble med og sanket, og Elseby sier direkte til Anne: "Du har gaven
som kan helbrede og se, bruk den».
Anne hadde blitt kjent med paret Øyset, i et juleselskap som tjenestejente på Mustad gård, der hun hadde laget et godt brygg til Andrea Øyset, som hostet så stygt. Fru Mustad kom en dag med et brev om at Anne kunne få jobb i Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Dette ble et vanskelig valg for Anne, skulle hun velge Christiania eller lære mer av Elseby? Christiania ble valgt og i 1841, ble hun tjenestejente hos Andrea og Herman Øyset.
Andrea ble etterhvert svært syk og mannen som var den kjente gullsmeden Øyset var mest opptatt av arbeidet sitt, å lage Arvefyrstekronen. Anne ble gravid med Herman Øyset, men hans syke kone måtte ikke få vite det, så Anne ble sendt vekk før barnet ble født. Hun fødte sønnen Christian og plutselig var hun på bar bakke. En jente med et barn på armen hadde ikke mange muligheter i Christiania. Hun måtte bruke det hun kunne og husket Elseby sine ord. Hos Beret, trollkjerringa på Kampen fikk hun komme, først på prøve. Beret og Anne jobbet sammen og av henne lærte Anne mye om helbredelse og sykdomstegn.
Sommeren 1848 treffer Anne en ung mann
med navn Kristen Evensen og de gifter seg. Hans eiendom lå under Brannfjell, på
Ekeberg der Kristen eide husmann plassen Ekerberglien. Det var kort veg til skogen
med urter og blomster som kunne samles og brukes som medisin. Familien vokste, og
Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.
Smykket: «Helbredersken» Ballblommer i 925 i sølv,
på sølv klave og ferskvanns perler.
Anne var som
Snåsamannen en dame som ikke tok seg betalt. Det står en skulptur av Anne
Brannfjell på Ekeberg, laget av Kirsten Kokkin. Kilde boka: Gaven av Ellen Vahr