Hommage til
ANNE
GRETE PREUS 1957 – 2019 Norsk sanger, musiker og låtskriver
Anne Grete Preus, var en av
Norges fremste artister. Hun fikk for mange år siden beskjed om at hun hadde en
uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som seinere skulle
bli hennes selvbiografi. Det ble en bok med skisser fra hennes liv, musikken,
tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer.
Allerede
som 14 åring, følte hun seg litt utafor. Hennes interesser var ikke sminke og
klær. Hun trivdes best alene med gitaren å lytte til foreldrenes platesamling
og å lese bøker. Hun begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med
dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk på
musikk linja, det var jo det hun ville. Andre året på gymnaset hadde hun en
opptreden som opp-varmer i Lillestrøm kino. Dette ble en start for henne og
folk begynte å se med helt andre øyner, på Anne Grete. Hun hadde en fin stemme
og kunne spille gitar. Etter
artium hadde Anne Grete en drøm om å suse nedover Europa, alene i sin Datsun,
bare sammen med gitaren, noe hun gjorde. Dette ble en lærerik tur hvor for
henne, og hun føle på ensomheten der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å
livnære seg med gitarspilling og sang, men det var ikke lett og reiste hjem. Da
hun kom hjem begynte hun i raddisbandet Bazar.
Hun studerte
psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte det virkelige musikerlivet og ta av.
Veslefrikk var på tv og de ble populære. I livet som
musiker med Veslefrikk, og seinere Can Can slet Anne Grete med at hun
aldri hadde lært seg noter ordentlig. Hun møtte Jens
Bjørneboe på Club 7, og begynte å jobbe med hans tekster. Resultater ble hennes
første egne plate «Fullmåne».
En dag hos noen venner satt en liten pike med navn Kaia ved siden av
henne, hun spurte hvorfor Anne Grete hadde skrevet: «Ro meg over, ro
meg over», mange ganger på arket sitt. «Ro meg over, ro meg over» sammen
med «Fryd ligger og venter på deg», ble to av hennes mest kjente
låter. I1991 ble hun svært anerkjent og kunne leve det gode liv, med reiser og
innspillingen, av "Høsten kommer tidsnok". I1994, på Sri
Lanka, skriver hun "Millimeter". Etter den plata fikk hun
enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun måtte vekk, kjøpte seg
leilighet i Paris.
Det tok henne fem år fra «Vrimmel» til «Alfabet» kom ut. «Alfabet»
betydde mye for henne personlig, tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde
i leiligheten sin i Paris. Hvorfor noen sanger ble publikumsfavoritter funderte
hun stadig over. Etter et opphold i Kambodsja ble hun inspirert til å skrive «Når
dagen roper» i 2001.
I 2010 fikk hun beskjed om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville
oppleve mest mulig, og bodde i Paris en periode. Delte lokale med Åse Kleveland
på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side, og var
veldig populær. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte
seg og få barn, men hun var ikke alltid alene, hun hadde flere kjærester.
Hennes tekster handler om å være tilstede i sitt eget liv, gripe det og
forsøke å besvare de spørsmål som livet stiller en. Anne Grete Preus har jeg
valgt å lage et smykke til, fordi hun har så mye vakker poesi om kjærlighet, både
den vanskelige og den gode kjærligheten.
Smykket: Diktet «Ro meg over» er fra plata: Lav sol i høy himmel, 1989. Hovedform er som en dråpe, samtidig som dråpen kan betraktes som båten hun ville ro over med. Materialene: Sølv, Stein fra Mjøsa og to små koraller. Smykket henger i en lærsnor, litt røff som henne.
RO MEG OVER
Ro meg over
Denne broa kan jeg aldri bygge
Ro meg over. Før jeg brenner ut og
sovner inn
Fortell meg om kjærligheten
Som er mer en første skritt. På en
gammel vei
Til tretthet og stengte sinn. Ro meg
over
Ro meg over
For i dette land er jeg en fremmed
Ro meg over. Så jeg tør å møte blikket
ditt
De kan vi finne et hus
Uten gamle skap og slitte bilder
Det var aldri mitt
Ro meg over dit hvor drømmen aldri
sover
Før med dit så jeg kan holde det jeg
lover
Gi meg hjertebank og sjelefred
Ro meg over ta meg med