søndag 23. august 2020

Sonja Henie, 1912 - 1969


Hommage til:
SONJA HENIE
Født 1912 - 1969
Skøytestjerne-isdanser, skuespiller, forretningskvinne,
mesen for moderne kunst- Henie-Onstad senteret

 


Historien om Hollywoods best betalte skuespiller «den gang», og norsk skøyte dronning!

Sonja, født 8. april 1912 fikk timer i ballett fra hun var liten hos kjente ballerinaer og begynte etter hvert å gå på skøyter. Hun var familiens midtpunkt og foreldrene forgudet henne og hun ble oppmuntret til å opptre fra barnsben av når foreldrene hadde gjester. De var en overklasse familie på Frogner i Oslo. Faren drev kåpe og pelsforretning i Oslo og begge foreldrene hadde arvet mye penger. Musikk var viktig å lære, så pianotimer og trommer ble hun drillet i allerede som liten. Skøytene tok mer og mer av hennes tid, hun gikk ikke på skøyter som broren, men danset på skøytene. Hun vant som 10-åring NM i kunstløp.

11 år gammel var hun meg i OL i Chamonix i 1924, kom på 8. plass. Da besluttet faren at Sonja skulle sluttet hun på skolen og familien dro til utlandet slik at hun fikk de aller beste trenerne, instruktørene og privatundervisning i skolefag. Sonja hadde talent og familien midler.
14 år gammel i 1927 ble hun verdensmester, hun hadde et nummer hvor dans og ballett var blandet sammen, det var noe helt nytt! Kong Haakon og Dronning Maud gratulerte henne og var stolte. OL 1928, i St Moritz vant hun og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant tilsammen 3 OL gull, 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.

Faren Wilhelm og Sonja dro i 1929 til Amerika. Faren var forretningsmann og viste å sno seg. Han fikk i stand store arenaer hvor Sonja skulle opptre med skøyte-show og han krevde enorme summer i kontanter for Sonja og troppen sin. Sonja ble en kjendis med sine show som var helt nytt og hvor det ble brukt store summer på kostymer og rekvisitter. Hun ble en kvinne man snakket om, hun ble en skikkelig kjendis i Amerika. Dette ble inngangsporten til alle filmene hun etter hvert spilte inn. Det var ingen dans på roser, det var beinhard jobbing for Sonja. Hun trente og hadde forestillinger hele tiden. Hun kunne være veldig sliten og aggressiv, hun hadde et voldsomt temperament.

Fra 1936 ble hun profesjonell og Sonja ville bli skuespiller. Hun hadde spilte inn to norske filmer før 1929. Faren og Sonja ville satse på Hollywood, og fikk napp hos sjefen for 20th Century Fox. Det betydde enormt mye for henne økonomisk og hennes berømmelse, hun tjente fantastisk mye penger. Faren og Sonja var uatskillelige, han presset på og fikk de beste kontrakter over alt han forhandlet. Han kjøpte seg fram, leide arenaer og laget store annonsene. Sonja trente tropper på opptil 50-60 kunstløpere til showene, hun kjefta på Norsk hele tiden når noe ikke gikk etter hennes hode.
Sonja hadde et stort problem, hun var så dårlig i engelsk, selv ikke intens trening hos spesialister som prøvde å hjelpe henne hjalp. Hennes tykke aksent slo igjennom at hun var fra Europa. Hun ville være den nye Greta Garbo, men på skøyter.

Faren døde plutselig i mai 1937, han hadde bankboksen full med dollar som Sonja forvaltet videre i farens stil. Showet i Chicago med ti tusen tilskuere gikk som planlagt. Sonja ble etterhvert det vi kaller stormannsgal, hun gjorde alt for penger. Reklamejobber og utnyttet mediene 100 %. I 1938 fikk Sonja en ny femårskontrakt med 160 000 dollar pr, film, med tre filmer pr. år. Hun ble verdens best betalte filmskuespiller rundt 1940.
Sonja ble slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 1938, den yngste som noen gang har fått den. En idrettskvinne, et forbilde for norske idealer.

Sonja giftet seg med Dan Topping i 1940-45, en skikkelig playboy og det gikk ikke. Andre ekteskap med rikmannssønnen Winthorp Gardier varte fra1949 -mai 1956. Moren Selma var sterkt imot at hun enda en gang skulle gifte seg med en sosietets-boms. De hadde et skikkelig stormfullt ekteskap, han var alkoholiker og Sonja begynte også å drikke, -mye, veldig mye.
Sonja var den alltid smilende, velstelte og opplagte damen som var full av energi, på isen, men, privat var hun er sur furie, særlig etter at hun ble drukket var hun forferdelig mot sine medarbeidere, moren og broren, som hun ble fiende med. Sonja overtalte moren Selma til å underskrive testament på at hun skulle arve moren, broren ble arveløs når moren døde det ble uvennskap.

Sonja sitt tredje ekteskap var med skipsreder Niels Onstad i juni 1956. De var begge samlere av kunst, Sonja samlet på Rembrandt og Rubens, mens Niels samlet på abstrakt kunst som Picasso. Niels lærte henne mye om moderne kunst, så Sonja solgte sin samling og sammen kjøpte de mye ny moderne kunst. Allerede i 1962 begynte de å snakke om et Kunstsenter på Høvikodden. Det sto ferdig med høytidelig kongelig åpning 23. august 1968.  Det var et enormt prosjekt og for første gang sier Sonja: " Det som er mitt er også ditt".
Sonja ble syk i september 1968, hun fikk leukemi og døde 12.oktober 1969. Det var en storstilt begravelse med hele den Norske kongefamilien å tilstede.

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, der hun ble ansett som den internasjonale mest kjente idretts-kvinnen gjennom historien og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Sonja ble ikke sett på med positive øyner under krigen i Norge, fordi hun hadde snakket og gjort Hitler hilsen til Hitler under en forestilling og gav Norge lite pengestøtte under krigen.




                                                               Smykket:

                                                                              «Is kunst - kunst»

Den grønne kronen, en Chrysocolla fra Peru.
Sort marmor, er sporene i isen. De ble bredere og bredere i takt
med hennes karriere og formue.  Den hvite marmoren, ikke helt hvit, for var hun det?
 Sonja var en egosentrisk og vanskelig kvinne å samarbeide med, særlig på høyden av sin
Film-karriere. Hun var Hollywoods best betalte filmstjerne. Sonja var egen
og ustabil som det blå hav, særlig etter at hun begynte å drikke.

Hun brukte mye av formuen på eldre malerkunst, etter at hun ble gift med Niels Onstad fikk
hun øynene opp for moderne kunst. Noe jeg har videreført i det abstrakte uttrykk, med blått glass.
Ekteparet gav mesteparten av sin moderne kunst og mye penger til stiftelsen
Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden. Det åpnet i 1968.

Henie-Onstad Kunstsenter var møtestedet for oss unge, med ungdomsklubben «Hades».
En møteplass med mange mye aktivitet, flotte konserter, moderne lange jazzkonserter.
Fantastiske mange fine kunstopplevelser, både innen arkitekturen og konserter,

Musikken og all inspirasjonen dette stedet gav meg som ung.





                              BØKER JEG HAR LEST OM SONJA HENIE:

Dette var en mer beskrivende biografi om Sonja Henie (1912- 1969)

Jeg har skrevet om biografien som Sonja Henie sin bror Leif Henie har skrevet. Han trakk ned alle negative ting om henne som han kunne få ned og det opptil gjentatt flere steder tilsammen tre, fireganger fikk vi den samme leksa. Den var for farget av deres fiendskap fordi han ikke arvet henne.

Denne boka er mye mer en biografi og stemmer mer med virkeligheten, føler jeg. Den forteller om samtiden og dekker Sonja sitt liv på en litt mer anonym eller si rettferdig måte. 


Bildet av Sonja, 11år med skøytene, hun var med i OL 1924 i Chamonix.

Sonja Henie hadde et spennende og fantastisk liv på mange måter, men hun var en hardt arbeidende kvinne.  Hun hadde faktisk 4 karrierer i løpet av sitt 57 årige liv.
1. Hun var sports-jenta fra hun var 11år.
2. Hollywood - stjerne, den best betalte sies det
3. Forretningskvinne, hun drev alle skøyteshowene sine
4. Kunstsamler. Hun og mannen Niels Onstad står bak kunstsenteret på Høvikodden


Sonja Henie var en tøff gutte-jente allerede fra hun var liten, tålte alt og var røff.  Hun var en grossererdatter og familien hadde mange penger, så de satset alt på Sonja og hennes skøyter. Det har jeg skrevet mye om i den andre bokomtalen om Sonja, som broren har skrevet. Jeg tar ikke og repeterer det, se her.
Men noe særlig til barndom og ungdom hadde hun ikke, hun trente og levde et liv som voksen.
Sonja sin stor idol var ballett-danseren Anna Pavlova, hun så henne i 1928 i Oslo og etter det begynte hun den nye stilen, å danse på skøyter, ikke bare gjøre ulike kunstløp som gikk på ulike figurøvelser.

Allerede i 1920 går kvinnen inn på mennenes revir, både politisk, innen sport, kunst og yrkesliv. Det kan betraktes som en "Kvinnerevolusjon". Det var på en ny tid. Kvinnen kastet korsettet med snorer og spiler. Nå er det hofteholderen som skal holde strømpene på plass og brystholderen skal klemme brystene så flate som mulig. Skjørtene kryper lenger og lenger opp til knærne. Noe som betyr større bevegelsesfrihet for kvinnene og likestilling for kvinner til å drive med sport.
Kvinnemoten og Coco Chanel suser frem og kvinnen begynner å gå i bukser eller «Slacks" som det het.

Kvinnen skulle være slanke, solbrune og energiske. De skulle være kvinner i bevegelse, ikke kvinnebevegelse. Den amerikanske kulturen med sport og underholdning var kommersiell, den var industri. De fem største sports-kvinnene i verden er utenkelig uten den moderne amerikanske kulturindustrien. De fem som regnes som pionerer og var superstjerner den gangen var:
De regnes som litt umulige jenter, som gikk inn på guttas arena:
Molla Bjurstedt Mallory, tennis.
Suzanne Lenglen, tennis. 
Helen Wills, tennis (egentlig norsk)
Gjertrud Erdle, svømmer, svømte over den engelske kanal, på bedre tid enn menn.
Sonja Henie, skøyter. Ingen idrettskvinner ble så berømt som Sonja Henie. Allerede i 1929, 17 år gammel gikk hun under navnet «The American girl". Hun var sunn, frisk, sterk, slank, selvbevisst, målrettet og modig. Det eneste som var negativt var at hun så barnslig ut i ansiktet, men stilte i spektakulære antrekk. Kostymene var det moren som stod bak og hun var hennes store støtte i alle mange år. Etter USA oppholdet i 1930 ble hun mer fokusert på klær og "Sex appeal"

En del av Kvinnerevolusjonen er også Sigrid Undset, hun fikk nobelprisen i 1928, det var stort.


Fra et av is-showene hennes. Hun trente veldig mye, men slet med å holde seg slank.
Det sies om Sonja at hun var kald og hard, blank og glatt som stål. På sine skøytejern danset hun og laget den vakreste kalligrafi. dette brukte hun visuelt i mange reklamer, noe hun drev mye med. 

Allerede i 1936, 25 år gammel gikk hun sitt aller siste konkurranseløp. Hun var uovervinnelig og hadde gjort kunstløp til kunst, de andre var idrettsutøvere.

Sonja kom inn i Hollywood sin drømmefabrikk og var skuespiller der fra 1937 og spilte inn 12 filmer. Hun danset på isen til fengende musikk og fabelaktig dans og i en verden full av sladder, rykter og halvsannheter drev hun freidig og frekt fram både i film og forretning.

I 1938 var det avstemning blant amerikanske lesere om verdens mest populære personer:1. plass Charlie Chaplin. 2.plass prinsen av Wales og 3. plass Sonja Henie, 22år.  Da var hun var en godt betalt skuespiller og var populær i reklamen.

Sonja blir amerikansk statsborger i 1940 og gifter seg for 1.st gang med Dan Topping. I -42 må han ut i forsvaret og Sonja må lede bedriften hans. Drømme kvinnen i Amerika.
Men, alle var ikke like fornøyd med Sonja sitt syn på nazismen. Sigrid Undset som også opphold seg i Amerika, brukte derimot navnet sitt i Amerika og talte og skrev Norges sak. Sonja gav ikke en krone til Norge under krigen og var "venn med Hitler". Sonja var utrolig gjerrig og gav aldri driks, til noen, sies det. Både Sonja og Kirsten Flagstad var to store navn i Amerika, begge hadde sviktet og det var utilgivelig mange folk i Norge.

Etter krigen sank besøkstallene på kinoen, noe som også skyldes at TV kom for fult i Amerika. Sonja hadde mange skøyteshow i Amerika, og tjente mye.  I det 2. ekteskap med Winthorp Gardier 1949 - 56 begynner Sonja og drikke, noe hun ikke har gjort før. Hun har et voldsomt sinne og kjefter og smeller, men moren vad alltid ved henne side.


Dette bildet er morsomt med Fay Emerson, Sonja, Edith Piaf, Judy Garland og Ginger RogerDet står ikke når bildet er tatt men fra -50 tallet tipper jeg. 

Sonja drev med skøyteshowene sine og det etter 18 år drar hun hjem til det norske publikum og holder et show i 1953 og et stort show i 1955. Hun fikk kjempe god mottakelse og det virket som alt hatet mot henne, var vekk.

Modell av Kunstsenteret på Høvikodden, med arkitektene Jon Eikvar og Svein Engebretsen

Ekteskapet mellom Sonja og skipsreder Niels Onstad, skjedde i 1956. De var begge opptatt av kunst og var kunstsamlere. Sonja på 1600-1700 talls malerier, mens Niels samler på moderne Non figurativ og abstrakte kunst. Sonja selger sine bilder og sammen kjøper de inn mye moderne kunst.Sammen får de bygget Henie Onstad kunstsenter som åpnet i 23. august 1968.


Dette er den store åpningsdagen i 1968 på Henie Onstad kunstsenteret på Høvikodden 
Dette er en uke før bryllupet til Sonja Haraldsen og Kronprins Harald. Kong Olav i forgrunnen.
Sonja ser sliten ut, synes jeg. Hun hadde kreft og døde 12.oktober 1969, under en flyreise hjem til Norge.

Bilde av Sonja i 1928 og 1968

Sonja vant: 3 gull medaljer i OL, st. Moritz - 28, Lake Placid- 32, Garmisch-Parkenkirchen, -36.
6 Europamesterskap fra 1931-36, 10 Verdensmesterskap fra 1927-36 og 8 Norges mesterskap.
Hun spilte inn 12 spillefilmer fra 1937- 1958 

Hun var en av den første som kombinerte toppidrett og underholdning. Hun tjente millioner av dollar og var vår tids moderne idrettskvinne som endte som kunstsamler og mesen.  
Takk for flotte stedet: Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden!

Dette er ikke et resyme fra boka, men noe av det jeg ikke tok med i den første boka jeg omtalte: Min søster Sonja. Den er mer privat om henne, som søster.
Hvorfor jeg har lest disse to biografiene om Sonja Henie, er fordi jeg skal hedre henne med et smykke: "Hommage til....", i mitt prosjekt «Kvinneskikkelser»

Alle bildene er fotografert fra denne boka.
Utgitt på Pax, 2002
sider 268 + oversikt
Lånt på biblioteket






Historien om Hollywoods best betalte skuespiller og norsk skøyte dronning!

Denne biografien om skuespilleren og skøytestjernen Sonia Henie er skrevet av Leif, Sonja eldre bror sammen med Raymond Strait - han har skrevet flere Hollywood biografier.
Leif ønsket ikke å glamorisere Sonja Henies liv, men ville i denne boka fortelle ærlig hvordan dette livet var for Sonja, han og foreldrene. Det var slett ingen dans på roser.

Denne biografien har jeg lest, fordi jeg driver og lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke, i mitt prosjekt "Kvinneskikkelser".

Leif var fem år når Sonja ble født 8. april 1912. Hun var familiens midtpunkt fra dag en. Sonja vokste opp med foreldre som forgudet henne og hun ble oppmuntret til å opptre fra barnsben av når foreldrene hadde fester i hjemmet, de var en skikkelig overklasse familie på Frogner i Oslo. Faren drev kåpe og pelsforretning i Oslo og begge foreldrene hadde arvet mye penger.

Sonja fikk timer i ballett fra hun var liten, hos kjente ballerinaer og begynte å gå på skøyter sammen med broren etterhvert. Musikk var det også viktig at hun lærte, så pianotimer og trommer ble hun drillet i som liten. Skøytene tok mer og mer av hennes tid, hun gikk ikke på skøyter som broren, men danset på skøyter.

Hun vant som 10-åring norgesmesterskapet i kunstløp. Allerede som 11 åring var hun meg i OL i Chamonix i 1924, (nesten 12 år), hun kom på 8. plass. Da Sonja var 11 år, sluttet hun på skolen og familien dro periodevis til utlandet slik at hun fikk de aller beste trenerne, instruktørene og privatundervisning i skolefag. Sonja hadde talent og familien midler.

14 år gammel i 1927 ble hun verdensmester i sin hvite klokkekjole, hvor hun hadde et nummer hvor dans og ballett var blandet sammen, det var nytt.   Kong Haakon og Dronning Maud gratulerte henne og var stolte.
OL 1928, i St Moritz vant hun også, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.


Faren Wilhelm og Sonja dro i 1929 med amerikalinjen til Amerika. Faren var forretningsmann og viste å sno seg når han kom dit. Han fikk i stand store arenaer hvor hun skulle opptre med sitt show og han krevde enorme summer i kontanter for Sonja og sin opptreden, med troppen. 
Sonja ble en kjendis med sitt show som var helt nytt og hvor det ble brukt enorme summer på kostymer og rekvisitter. Hun ble en alle viste om og snakket om, - en skikkelig kjendis. Dette ble inngangsporten til alle filmene hun spilte inn. 

Det var ingen dans på roser, det var beinhard jobbing for Sonja, hun trente og hadde forestillinger hele tiden. Hun kunne være veldig sliten og aggressiv, hun hadde et voldsomt temperament.

Fra 1936 ble hun profesjonell og Sonja var bevisst på at det var skuespiller hun skulle bli. Hun hadde spilte inn to norske filmer før 1929. Faren og Sonja ville satse på Hollywood, og fikk napp hos sjefen for 20th Century Fox, - Darryl Zanuck. Det betydde enormt mye for henne økonomisk og hennes berømmelse, hun tjente fantastisk mye penger.
Faren og Sonja var uatskillelige, han presset på og fikk de beste kontrakter man kunne tenke seg over alt, han forhandlet og firte ikke noe på sine krav. Han kjøpte seg fram, leide arenaer og laget annonsene.
Sonja hadde bare et stort problem, hun var så dårlig i engelsk, selv ikke intens trening hos spesialister som prøvde å hjelpe henne hjalp. Hennes tykke aksent slo igjennom at hun var fra Europa. Hun ville være den nye Greta Garbo, men på skøyter. Sonja trente tropper opptil 50-60 kunstløpere som skulle være med i showene, hun kjefta på Norsk hele tiden.

Faren døde plutselig i mai 1937, han hadde bankboksen full med dollar som Sonja forvaltet videre i farens stil. Showet i Chicago med ti tusen tilskuere gikk som planlagt. Sonja ble etterhvert det vi kaller stormannsgal, hun gjorde alt for penger. Reklamejobber og utnyttet mediene 100 %
I 1938 fikk Sonja en ny femårskontrakt med 160 000 dollar pr, film, med tre filmer pr. år. Hun ble verdens best betalte filmskuespiller.

Sonja ble slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 1938, den yngste som noen gang har fått den. En idrettskvinne, et forbilde for norske idealer. Sonja var ikke sett på med positive øyner under krigen i Norge, fordi hun hadde snakket og gjort Hitler hilsen til han under en forestilling.

Sonja giftet seg med Dan Topping i 1940-45, en skikkelig playboy. Hennes andre ekteskap med rikmannssønnen Winthorp Gardier 1949 - mai 1956. Moren Selma var sterkt imot at hun enda en gang skulle gifte seg med en sosietets-boms.
 
De hadde et skikkelig stormfullt ekteskap og han var alkoholiker. Sonja begynte også å drikke, -mye, veldig mye. Hun var gjerrig gav ikke en krone i driks til noen, men kunne plutselig gi en ring eller et gullarmbånd til en hun likte.

Sonja var den alltid smilende, velstelte og opplagte damen som var full av energi, på isen. Men, privat var hun er sur furie, særlig etter at hun ble alko-lisert var hun forferdelig mot sine medarbeidere, moren og broren, som hun ble fiende med.
Boka dekker alt for mye om deres private feider. Sonja overtalte moren Selma til å underskrive testament på at hun skulle arve moren, og broren ble arveløs når moren døde.


Tredje ekteskap var med skipsreder Niels Onstad i juni 1956. De samlet begge på kunst, Sonja samlet på Rembrandt og Rubens, mens Niels samlet på abstrakt kunst som Picasso. Niels lærte henne mye om moderne kunst, så Sonja solgte sin samling og sammen kjøpte de mye ny moderne kunst.

Allerede i 1962 begynte de å snakke om et kunstsenter på Høvikodden. Det sto ferdig med høytidelig kongelig åpning 23. august 1968.  Det var et enormt prosjekt og for første gang sier Sonja: " Det som er mitt er også ditt".

Sonja ble syk i september 1968, hun fikk leukemi og døde 12.oktober 1969.Det ble en storstilt begravelse med hele kongefamilien tilstede.

Broren Leif arvet ikke et øre av henne, heller ikke Dorothy Howes som var hennes sekretær og håndlanger i 26 år. Alle smykkene hennes, skulle stilles ut på Henie -Onstad senter, men de forsvant i Niels sin familie. Resten ca. 40-50 millioner kroner arvet mannen Niels Onstad.

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, der hun ble ansett som den internasjonale mest kjente idretts-kvinnen gjennom historien og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Denne boka er preget av at det er broren Leif som har vært med skribent og alle kranglene mellom dem. Men, jeg har funnet en annen bok om henne, så jeg skal lese den også for å finne ut om det stemmer at hun var så gjerrig, tøff, pengegrisk, sjalu og vanskelig som han beskriver henne.



Utgitt i USA,1985. Det var først i 2008 boka ble utgitt Juritzen, på ca 300 s. + svært mange bilder (2 foto fra boka)
Orginaltittel: Queen of ice, queen of  shadows
Sonja Henie og Niels Onstad skapte dette senteret "Henie- Onstad sentret", Høvikodden
Det er et fantastisk flott sted som har utviklet seg mye de siste årene også, med utvidelser og endringer. Det er fortsatt mange fine utstillinger der som er verd å se. 

Heisen, fra 1968 imponerer enda. Der har jeg i ungdommen tilbrakt mye tid, opp og ned til dramaklubben jeg var med i der og på ungdomsklubben Hades, som hadde lokaler i kjelleren. 
Henie- Onstad senteret var et sted vi hang i helgene, traff venner på kafeen og var på mange konserter. Det var bare konserter og foredrag det kostet å gå på, ellers var det gratis å komme inn der, slik er det ikke mer.

    
Fra nybygget, hvor man ser ut over fjorden! Jeg har tilbrakt så mye tid i det huset også seinere, da jeg var med å brodere Jan Groth sitt store sceneteppe til Det Norske Teater i 1985, da satt vi der å jobbet en hel sommer. (Bilde av meg og Jan under arbeid)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig om du skriver en kommentar til meg!
Det setter jeg pris på.