Magdalena Abakanowicz, 1930 - 2017. Polsk tekstilkunstner. Nytt!

                                          Nye "Hommage smykker" til Polen utstillingen.

 

Hommage to:

                MAGDALENA ABAKANOWICZ

1930 Warszawa – 2017 Warszawa, Polen 

Polske kunstneren kjent for sine store vevnader og tredimensjonale skulpturer, installasjonskunst

Barndomsminnene var ofte inspirasjonen hennes, traumene fra andre verdenskrig. Hun var15 år gammel da krigen sluttet. Magdalena, ble uteksaminert fra Academy of Plastic Arts, i Warszawa i 1954. Hun laget store vevnader som dannet tredimensjonale rom. Hennes fascinasjon for naturen begynte som barn, da hun bodde på bestefarens herregård fra 1600-tallet dypt inne i den polske skogen: «Merkelige krefter bodde i skogen og innsjøene som tilhørte forfedrene mine». Dyrehorn, huder, skjell, kokonger og andre gjenstander ga henne inspirasjon, og ble til arbeidene i plante- og dyrefibre.

Hun var leder av New Tapestry-bevegelsen, på slutten av 1960-tallet. Fiber var hennes kunstuttrykk, hun brakte fiber som kunstform, inn som et miljøvennlig materiale i kunstverden. Mye av materialene hun brukte fant hun. Det kunne være tau eller annet som hun vasket og farget. De store vevnadene fikk navnet: Abakans (etter hennes etternavn). Hun har sagt: «Jeg ser på fiber som det grunnleggende elementet som bygger den organiske verden på planeten vår. Det er av fiber alle levende organismer er bygget, vevet til planter, blader og oss selv, nervene våre, vår genetiske kode, kanalene i årene våre og musklene våre». Vi er alle fibrøse strukturer.

Magdalena bodde i Polen under det kommunistiske regimet, og etablerte en karriere som stor internasjonal kunstner. Arbeidene hennes finnes i mange offentlige og private samlinger, rundt om i verden. Hun stilte ut internasjonalt, og brakte sine monumentale, fibrøse former inn i nye relasjoner eller situasjoner og miljøer. Hun banet vei for dagens installasjonskunst og introduserte elementer som hun fant, og stilte de ut ved siden av sine håndvevde former. Magdalena likte ikke å bli stemplet som bare en fiber-kunstner, hun lage figurative skulpturer, og kalte seg selv skulptør. Hun var påvirket fra tidens avantgardeutvikling innen uformell kunst og konstruktivisme.

Halssmykket: «Samtalen» sølv klave, forgylt sølv figurer, inspirer av Magdalenas skulpturer.©

                                                                                    

Rosa Luxemburg 1871 - 1919. Nye "Hommage smykker" til Polen utstillingen.

           Hommage til:

Rosa Luxemburg

 
   

Hommage til:

Rosa Luxemburg

 1871, Zamose, Polen – 1919, Berlin

Polsk revolusjonær politiker, filosof, redaktør og forfatter 

Rosa, døpt Rozalia Luksenburg, født i Zamosc i Sørøst Polen, i den russiske tsar-styrte delen av Polen. Den velstående jødiske familien flyttet til Warszawa, for å sikre barnas fremtid. Rosa gikk på byens beste pikeskole, der var det forbudt å snakke polsk. 16 år gammel ble hun med "Proletariat" en sosialistisk undergrunnsorganisasjon. Tsarens hemmelige politi, fikk vite at hun mislikte det Russiske keiserdømme som styrte Polen. Det ble farlig, en prest hjalp henne så hun kom seg til Zürich, Sveits i 1889.

Leo Jogiches (kjæresten) og Rosa, grunnla i 1893 et tidsskrift hvor hovedtema var å støtte arbeidernes-saker, og kampen mot kapitalismen. Hun ledet den sosialistisk bevegelse, som kjempet for en mer rettferdig verden, hvor det skulle være sosialisme nedenfra, -fra folket. Ikke en ene-hersker som styrter, - diktatur. Målet var en bedre og mer rettferdig verden, mot kapitalismen, kvinne-undertrykking og antisemittismen.

Rosa utdannet seg ved universitetet i Zürich, studerte filosofi og samfunnsøkonomi. Tok doktorgrad i økonomi i 1897, som en av de første kvinnene i Europa. Hun utgav 8 bøker. Flyttet til Berlin, giftet seg proforma med en tysker, fikk tysk statsborgerskap og stemmerett. Engasjerte seg på venstrefløyen SPD, og fikk politisk innflytelse i partiet. 

 1.verdenskrig bryter ut 1914, Rosa var krigsmotstander. Freds-hissing var en forbrytelse og Rosa ble anklaget for sivil ulydighet. "Rosa ble en trussel mot rikets sikkerhet" hun ble et viktig navn, og fengselet, det skulle bli mange lange fengselsopphold. Hun var med å lage div. illegale aviser under 1, verdenskrig. Hun var redaktører i avisa "Den røde fane". Hun gikk i dekning. Den 15 januar 1919 ble hun tatt, mishandlet av høyere ekstreme. Rosa ble skutt i hodet og liket blir kaste i Landwerhr-kanalen, i Berlin.                                                                                 

Halssmykke: «Ved reisens slutt» sølv, svart marmor, kalsitt, naturstein, lær. Liket av Rosa, 47 år gammel fløt av gårde, det ble funnet 31 mai. Rosa ble gravlagt den 13. juni 1919 på Friedrichs Felde kirkegård i Berlin. Begravelse følge ble fulgt av rundt 200 000 mennesker i stille protest og sorg.  ©

Hommage til Pan Yuliang, Kinesisk/fransk malerinne

Hommage til

Pan Yuliang

 1899 Kina  - 1977 Paris

                                      Kinesisk foreldreløs jente ble en kjent eksil-kunstner i Frankrike.

Pan Yuliangs foreldre døde, og Pan vokste opp hos onkelen sin i Kina. Onkelen slet med opiums -gjeld og Pan på 14 år ble et bytte til Herlighetens-hus. Hennes onkel hadde lært henne mye om poesi. En velhavende embedsmann,  Zanhua forelsket seg i henne og kjøpte henne fri. Tok henne med til Shanghai, og giftet seg med henne som annen hustru (konkubine) og Pan fikk et nytt liv.

Pan kom inn som første kvinnelige elev ved Shanghai kunstakademi og reiste senere til Kunstakademiet i Paris. Ferdig skolert kom hun tilbake til Shanghai, der hadde hun utstilling. Særlig akt-tegningene av kvinner fikk voldsom kritikk, det var usømmelig kunst på 1920 årene. Tegningene krenket Kinas normer og utløste en debatt rundt hennes kunst. På grunn av alt kaoset rundt henne, valgte hun å flykte tilbake til Paris 1937. I Frankrike fortsatte hun sin tegne- og maler-karriere. Der skapte hun seg etter hvert et navn, og ble fakultetsmedlem på Ecole des Beaux Arts. Hun var utøvende maler i Paris i førti år.

Eksil-kinesiske kunstnere i Frankrike valgte henne til formann for Den kinesiske kunstnerforening. Hun ble en kjent kunstner og hadde mange internasjonale utstillinger i: Storbritannia, USA, Tyskland, Japan, Italia, Sveits, Belgia og Hellas. Pan jobbet med ulike teknikker: med tegning, maleri, trykk og skulpturer. 

Hun ble Innkjøpt av f.eks.: Kunstmuseet for moderne kunst, Pompidou- senteret i Paris og Kinas Nasjonalmuseum i Beijing.

Hun levde i Paris frem til sin død i 1977. Begravet på Cimetière du Montparnasse.

 Smykket: «Maleren fra Shanghai» Sølv som vrenger og vrir seg, form elementene har en mørk oksydert side og en lys blank side (slik livet kan være). En stor jade (som jeg kjøpte i Kina) samler sølvkjedet og de Kinesiske emalje-kuler gir bevegelse og liv i kjedet.

Jeg ble kjent med Pan Yuliang gjennom boka «Maleren fra Shanghai» av Jennifer Cody Epstein. Filmen: «A Soul Haunted by Painting» er om hennes liv, fra 1994

 

Om Pan sitt liv kan du lese i denne boka: Jennifer Cody Epstein.

En veldig fin sann biografi om en kinesisk kvinnes liv. 

NB: Denne omtalen ble sensurert vekk, så her er en kortere versjon. 

Virkeligheten var nok for sterkt for .....

Innkjøpt av Innlandet Fylkeskommune, desember 2021

  

Hommage til: Märta Tikkanen1935 i Helsingfors, Finland. 

Svensk-finsk forfatter, journalist, feminist og filosof

Århundrets kjærlighetssaga, 1978

Hommage til: Katti Anker Møller, 1868 - 1945

Kathrine Anker Møller, feminist, foredragsholder og politiker.

  

Hommage til:  Anne Frank, 1929 –1945

 Dagboken en jødisk ung jente skrev når hun og familien måtte gjemme seg i et hus i

Amsterdam under 2. verdenskrig, de satt skjult i 2år og 2mnd. 

  

Hommage til: Sigrid Undset

1882 - 1949, norsk forfatter og nobelprisvinner

Det er 100 år siden trilogien om «Kristin Lavrandsdatter» kom ut i 1920,

det var denne trilogien hun fikk Nobelprisen for i 1928

  

Hommage til:  Britt Karin Larsen   Forfatter og poet bor i Elverum, f.1945

En modig forfatter som skriver om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner,

                     de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.

Hommage til:  Gunvor Hofmo

Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker, 1921-1995 smykke nr 2

Jeg ble skikkelig glad over at Innlandet Fylkeskommune kjøpte inn så mange av mine smykker fra Hommage til.... serien. Det blir spennende hvor de blir hengende, for det vet ikke jeg.

Tusen takk!

Boka jeg har laget om kvinneprosjektet mitt!

Ja, så er ble den endelig ferdig! 

Noen ord under fra forordet i boka.

«Smykker til unike kvinner»

Det er et feministisk prosjekt, hvor formålet er å hedre ulike kvinner. Kvinner som har betydd mye i sin samtid, viktige i nåtid og inspirerende for fremtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg, gjennom det jeg har lest om, eller av dem. Et prosjekt jeg har jobbet med, over flere år.

Jeg har latt meg inspirere av disse kvinnene sine liv, hva de har utført og eller huskes for. Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid. Hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. 

Dette er et prosjekt som bygger mye på det litterære, dvs. bøker jeg har lest om dem. Jeg ønsker i denne katalogen/boka å formidle i noen setninger deres historie, hva som har inspirert meg og hvorfor nettopp hun har blitt valgt.

Mitt hovedmateriale er sølv, noen gull detaljer, ulike edelsteiner, perler eller steiner jeg selv har funnet i Mjøs-kanten. Noen smykker er laget i treverk, med sølv detaljer, eller med en mix av andre materiale. Smykkene har to funksjoner, de kan henge på veggen som bilder, eller bæres.                                                                                                                       

Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sitt til.

Hulda sitt smykke har jeg naturligvis laget i tradisjonell bunadsstil, montert bak glass med foto av min Hulda Garborgdrakt, som bestemor sydde til sin konfirmasjon i 1915.

Disse bildene er kjappe mobilbilder, men en illustrasjon. 

Har sendt Facebook melding til Åse Kleveland, så håper hun leser meldingen, med diverse bilder. 

Ellen Vahr skrev om Anne Brannfjell i boka "Gaven", Anne var fra Gjøvik og hun lærte mye om blomster og de helbredende effekter de kan brukes til i medisin av Elsby som kom fra Biri, det er på Biri utstillingen er. (Dette bildet ble veldig grått.) 

Jeg har også med bilder som viser inspirasjonen min til hvorfor smykket ble slik!

Boka ble på 97 sider.

Koster 175 kr + porto 

Håper mange kommer og ser utstillingene på vakre Fjordheim!

Min i galleri Anton og Marit sin i huset, i Lise-salen.

Smykke hvor jeg hedrer Ingrid Wigernes

HOMMAGE TIL

Ingrid Wigernæs

1928 i Hemsedal

Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen for kvinners

 deltagelse i skisporet.

Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener.  Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet også.

Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.

Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne i plate med tittelen «Jentut`n våre».

Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski  på beina kan nyte godt av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik linje med gutta?

Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug, hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?

Smykket:  «Jentut`n»  925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var  tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.