Hanna Marie Resvoll -Holmsen

 

 

        Hanna Marie Resvoll – Holmsen, Født 1873 i Vågå – 1943 i Oslo 

En arktisk pioner, botaniker og naturvern-forkjemper. Hun botanisert på Svalbard og gav ut den første Svalbard floraen. Hanna kjempet for varig vern av natur på Svaldbard og Norsk fjellflora. Hun var en viktig stemme mot oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.

Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen», Hanna Resvoll-Holmsen. Hanna var i 1907 og 1908 den første som gjorde feltarbeid på Svalbar,  hvor ingen norsk botaniker hadde foretatt studier og fotograferte den artiske vegetasjonen. Hanna og søsteren Hekla, fra Vågå har begge satt spor etter seg i polar-historien, botanikken og kvinnehistorien

 

Smykket: "Svalbard livet" Det er Svalbard i Sølv, Bergkrystall, Ametyst, to Citriner og lær. Disse steinene er symbolene for de to teltene hun hadde på sine turer. Et for botanisering, og et til å bo i. Smykket jeg har laget viser Svalbard.  

    

Hanna Resvoll, født 1873 Vågå, død 1943 Oslo 

Botanikker, forsker, og plante-fotograf, første kvinne som deltok på vitenskapelige ekspedisjoner i 1907 og 1908 til arktiske strøk, Svalbard.  Hun ble en viktig stemme angående fredning av naturmangfoldet på Svalbard, når Svalbard-traktaten kom i 1925, som innebar fredning av sjeldne polarplanter.

Forsker og eventyrer. 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Se innlegget mitt del 1, fra boka "Polarheltinner" om barndom, ungdomstid og utforskning. Her i denne boka kommer vi tettere inn på Hanna som voksen i\og hennes prosjekt., 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen, under ledelse av Adolf Hoel. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya.  Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli og etter 6 uker dro de hjem. Hun kunne gå i dager alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet. Mange områder var ikke kartlagt, hun oppdaget nye arter. Hun tok mange bilder og ble oppfattet som en dyktig kvinne.  Kledd i mannfolk klær, med skjørt over.  

Et halvt år etter holdt Hanna foredrag om "Spitsbergens vegetasjon" planteøkologien og jordsmonn-forhold.  I mai 1908 var hun og Adolf Hoel i Paris for å knytte kontakter og studere den botaniske samlingen. Der traff de mange viktige personer.

Sommeren 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. hun trengte mer arbeid til hovedoppgaven sin og ble med til Svalbard. Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også tok mange fargebilder og skrev en mengde reisebrev til Aftenposten, som gav inntekter. 

Det var vennen geolog Gunnar Holmsen som oppmuntret henne til å bli med til Svalbard som student i 1907, og turen i 1908 gav seg selv når målet var hovedoppgaven, Hanna var også på feltarbeid i Finnmark i 1909, 1910, 1920. Tok embets-eksamen og underviste ved Universitetet i Kristiania til 1921. Hanna og Gunnar giftet seg i 1909.

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 

Hun med sin 2. ektemann Geolog Gunnar Holmsen. De giftet seg i 1909.

En enslig kvinne blant menn på Svalbard

            

 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, i telt, lytte til villmarka, bølgeskvulp og fuglelivet. Somrene er korte og vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 august skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938 jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern i Norge: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa, og vant fram. Hun fikk tilnavnet, grønnstrømpe "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

 

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var formelt gift Dieset i første ekteskap, og het fremdeles det, hun ikke var skilt 1907) 

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 

Hanna hadde to sønner. Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Broren Per, født 1911. Sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen.

Et legendarisk bilde av Hanna, som er med hver gang hun skal omtales, så hun er med i mitt smykke også. 

 Jeg har satt sammen disse to innleggene om Hanna til et mer nøyaktig bilde for meg å jobbe etter. I denne boka er det også mange personlige brev man kan lese.

Kilder: Anka Ryall har skrevet boka om "Hanna Resvoll-Holmsen, en arktisk pioner», utgitt i 2023 på Orkana Akademiske, kjøpt selv. 

og "Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy, finner du her. .

Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen". 

Hanna er en av kvinnene jeg har med på utstillingen "Håndlagde historier" i Vågå. Hun måtte jo med, siden hun var fra Vågå.