Rosa Luxemburg 1871 - 1919. Nye "Hommage smykker" til Polen utstillingen.

           Hommage til:

Rosa Luxemburg

 
   

Hommage til:

Rosa Luxemburg

 1871, Zamose, Polen – 1919, Berlin

Polsk revolusjonær politiker, filosof, redaktør og forfatter 

Rosa, døpt Rozalia Luksenburg, født i Zamosc i Sørøst Polen, i den russiske tsar-styrte delen av Polen. Den velstående jødiske familien flyttet til Warszawa, for å sikre barnas fremtid. Rosa gikk på byens beste pikeskole, der var det forbudt å snakke polsk. 16 år gammel ble hun med "Proletariat" en sosialistisk undergrunnsorganisasjon. Tsarens hemmelige politi, fikk vite at hun mislikte det Russiske keiserdømme som styrte Polen. Det ble farlig, en prest hjalp henne så hun kom seg til Zürich, Sveits i 1889.

Leo Jogiches (kjæresten) og Rosa, grunnla i 1893 et tidsskrift hvor hovedtema var å støtte arbeidernes-saker, og kampen mot kapitalismen. Hun ledet den sosialistisk bevegelse, som kjempet for en mer rettferdig verden, hvor det skulle være sosialisme nedenfra, -fra folket. Ikke en ene-hersker som styrter, - diktatur. Målet var en bedre og mer rettferdig verden, mot kapitalismen, kvinne-undertrykking og antisemittismen.

Rosa utdannet seg ved universitetet i Zürich, studerte filosofi og samfunnsøkonomi. Tok doktorgrad i økonomi i 1897, som en av de første kvinnene i Europa. Hun utgav 8 bøker. Flyttet til Berlin, giftet seg proforma med en tysker, fikk tysk statsborgerskap og stemmerett. Engasjerte seg på venstrefløyen SPD, og fikk politisk innflytelse i partiet. 

 1.verdenskrig bryter ut 1914, Rosa var krigsmotstander. Freds-hissing var en forbrytelse og Rosa ble anklaget for sivil ulydighet. "Rosa ble en trussel mot rikets sikkerhet" hun ble et viktig navn, og fengselet, det skulle bli mange lange fengselsopphold. Hun var med å lage div. illegale aviser under 1, verdenskrig. Hun var redaktører i avisa "Den røde fane". Hun gikk i dekning. Den 15 januar 1919 ble hun tatt, mishandlet av høyere ekstreme. Rosa ble skutt i hodet og liket blir kaste i Landwerhr-kanalen, i Berlin.                                                                                 

Halssmykke: «Ved reisens slutt» sølv, svart marmor, kalsitt, naturstein, lær. Liket av Rosa, 47 år gammel fløt av gårde, det ble funnet 31 mai. Rosa ble gravlagt den 13. juni 1919 på Friedrichs Felde kirkegård i Berlin. Begravelse følge ble fulgt av rundt 200 000 mennesker i stille protest og sorg.  ©

Halldis Moren Vesaas, Norsk forfatter

 

Hommage til

Halldis Moren Vesaas

1907 - 1995

Lyriker, oversetter, nynorsk forkjemper og kulturarbeider

Halldis Moren vokste opp på gården Moren i Trysil, i et kulturrikt miljø. Faren hennes var forfatteren Sven Moren. Hun utdannet seg som lærer på Elverum Lærerskole og jobbet noen år som lærer i Hamar og Oslo. Hun møter forfatteren Tarjei Vesaas, de fant fort tonen og giftet seg i 1934. De bosatte seg i Vinje i Telemark på gården Midtbø.

Halldis var aktiv på mange felt i kulturlivet. Hun gjendiktet og oversatte mye for det Det norske teateret. Nynorsk var språket som hun alltid skrev på. I Vinje var hun også engasjert i mange lokale kultur og samfunnsoppgaver.

Hennes forfatterskap viser en bevisst, men sjelden konfliktsøkende kamp for kvinners rettigheter. Retten til egen inntekt, eget arbeidsbord og selvstendighet, går som en rød tråd gjennom det selvbiografiske hun har skrevet.

Tematikken i Halldis sine diktsamlinger, er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og motgang og, morsrollen. Den siste diktsamlingen skildrer den modne og, moderne kvinnes glede ved ny kjærlighet.

Det er den siste diktsamlingen jeg har hentet diktet jeg har blitt inspirert til i smykket mitt. «Kysset i heisen».

Hun ble enke på syttitallet og flyttet til Oslo. Hun og skuespilleren Gisle Straume ble kjærester i 1985.

Da hun sjenert fortalte dette til sønnen Olav, sa hun: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. "Forelska - Det er som eld i gamle hus.

Hun gav ut åtte diktsamlinger, barnebøker, romaner, sakprosa og oversatte mange bøker. Skrev to bøker om samlivet med Tarjei Vesaas og en biografi om faren, Sven Moren.

Sønnen Olav Vesaas skriver i biografien sin om moren, Halldis fra 2007: «Hun ble styrt av to krefter – dikterkunsten og skuespillerkunsten».

Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1984 og fikk flere andre høythengende priser.Halldis Moren Vesaas, døde 87 år gammel. Etter et langt og opplevelsesrikt liv.

 

Smykket: "Forelska - Det er som eld i gamle hus" Halskjede eller, brukes som brosje.Materialer: Sølv, nøttetre, sort og hvit marmor, orange plexiglass og naturstein

Fra dikt-samlingen «Livs hus» utgitt 1995. FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985

 

Heder og glede til Hulda Garborg

HOMMAGE TIL

Hulda Garborg

1862-1934 f. Stange/Hamar.

Forfatter, kulturarbeider, Det Norske Teatret,

formidler av norsk folkemusikk, folkedans og drakter

Om: Karen Hulda (f. Bergersen) ble født i Stange på gården Såstad.  Faren slet med alkohol, var tidvis voldelig og da han fikk barn med tjenestejenta tok moren et modig valg. Hun tok ut skilsmisse, dro fra de to eldste barna, men tok med seg vesle Hulda og flyttet til Hamar, hvor hun livnærte seg som sydame. De to hadde det trangt økonomisk, med mor som syerske var det snitt og søm mye handlet om, og ble seinere viktig for Hulda. De to flyttet til Kristiania da Hulda var 13 år.                                                                                                                                                                       Hulda drømte om å bli skuespiller, men det ble butikkjobb hos brødrene Dobloug. Der møtte hun et miljø med radikale nasjonalister på venstresiden. Der solgte de blant annet rene norske flagg, uten unions-merke (Norge lå under Sverige til 1905). Hulda jobbet der i 7 år og ble opptatt av arbeiderbevegelsen og deres norske nasjonalreising. De ønsket nye ideer for nåtiden og fremtiden, for de ville ut av svenske-styret. Bondetradisjoner og nynorsk, var viktig å ta vare på.  Hulda er kjent for sine mange engasjement innen ulike former for nasjonalbygging.

Hulda giftet seg med forfatteren Arne Garborg i 1887. De flytter til Tynset og fikk sønnen Arne, kalt «Tuften».

Hun skrev dikt og småstykker allerede fra ungdomstiden, den første boka hennes kom ut i 1892, romanen «Et frit Forhold». Hun utgav flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker, deri blant en kokebok.  

Livsmisjonen hennes: « Norsk kultur må gjenoppstå og styrkes. Den må gjenskapes av det som fremdeles finnes»

Folkeviser og folkedrakter ble en viktig sak å ta vare på. Hulda var opptatt av å verne den norske folkedansen, hun holdt kurs i både dans og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter.  Hun utformet «Hulda Garborg -bunaden» , inspirert av kirkeklær fra Gol i Hallingdal. Denne drakta skulle være løs og ledig, ingen korsett drakt. Hulda var det som begynte å kalle folkedraktene for bunader, -eller klædebunad som er et norrønt ord og betyr «Utstyr til hushold». 

Bunadens mor ble Hulda ofte omtalt som!

Hun var med å stifte Det norske spellaget i 1912, som etter hvert ble Det Norske Teatret.  Der var hun grunnlegger og ble styreformann. Folk likte ikke et teater som skulle spille på nynorsk, så det var mange opptøyer rundt og inne i salen på starten.  Hun var en aktiv kvinne men fikk ikke eget skrivebord før hun var 48 år gammel

Hulda og Arne Garborg flyttet til Hvalstad i Asker i 1898, der det i dag er Asker museum. Dette er et vakkert sted å besøke. Der ser vi tydelig i innboet at de har vært spesielt interesserte i det historiske og norrøne. 

Hulda var den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune, hun var kommunepolitiker for partiet. «Det frisinnede Venstre». Hun var en dame som hadde mange jern i ilden og engasjerte seg f.eks. mot barnearbeid i fabrikkene.  Ikke bare norsk politikk var hun opptatt av, men også folkemordene på indianerne engasjerte henne sterkt etter at hun besøkte USA i 1914. 

Smykket: Ei sølje med tradisjonell utforming. Den er laget i sølv, med forgylte løv og det røde er perlemor. En stein fra Mjøsa, er det Hulda? 

Smykket kan brukes tradisjonelt som nål eller moderne med ei snor eller i et kjede. Drakta på bildet er Hulda Garborg drakta min bestemor broderte og sydde til seg selv i 1915.

Pluss!

Arnhild Skre har skrevet en flott biografi om henne og kaller Hulda:
Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett. Arnhild Skre 

Heders stol til Sigrid Undset

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013


Sigrid Undset
1882 - 1949, 
norsk forfatter og nobelprisvinner

Jeg vil hedre Sigrid Undset som den spesielle kvinnelige forfatter hun var, og alt hun har betydd for meg og min kreativitet.  Hennes bøker komme jeg stadig tilbake til og leser de på nytt og blir inspirert. Hun skrev mange flott historiske romaner, særlig «Kristin Lavrandsdatter», men også samfunnsromaner som «Jenny». 
Et smykke er gitt hennes navn på utstillingen, se det Her

Sigrid Undset

Sigrid Undset opplevde at faren hennes døde som 11åring, hun var nært knyttet til han og opplevde det tungt. Da bestemte hun seg for å bli kunstner, helst maler. Men, hun måtte gå på handelsskole og fikk etter hvert jobb som kontordame i 10 år. I denne perioden skrev hun en historisk roman som ikke ble antatt. 

Men, så skrev hun en moderne roman som het: " Fru Marta Oulie". Den starter med setningen "Jeg har vært min mann utro", og det vekket naturligvis interessen for boka og hun fikk stipend slik at hun kunne reise til Roma. Der traff hun den 13år eldre maleren Anders Svarstad. De ble etterhvert gift, han hadde et ekteskap bak seg og hadde tre barn fra det ekteskapet. Boka «Jenny» er fra dette miljøet. 

Hun fikk i 1928 nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap.

Sigrid fikk tre barn med Svarstad, men de klarte ikke å leve i sammen (over lengre tid, som Erlend og Kristin). Han ville ha frihet til å male, men hun levde for barna sine. Anders hennes øyensten ble født i Roma og døde under krigen, 27år gammel.
Mosse var ikke som andre barn(psykisk utviklingshemmet) og Sigrid, var så opptatt av at Mosse skulle få det trykt i sine omgivelser og at andre barn "som henne" skulle få det godt også. Mange av nobelpengene gikk til dette arbeidet. Mosse hun døde før krigen, heldigvis sier Sigrid for ellers hadde det vært vanskelig å flykte til USA.
Den yngste sønnen het Hans, og de kom ikke så godt overens. Hun skjønte seg aldri på han.

Barna var svært sentrale i hennes liv og betydde alt for henne bortsett fra det å skrive," når hun skrev levde hun livet", hevdet hun. Sigrid Undset var ingen kvinnesaks kvinne, det begrepet mislikte hun. Men hun likte å bestemme, styre og gikk inn i viktige verv som formann i forfatter foreningen og holdt mange foredrag under og etter krigen og var en svært reaksjonær dame.

Sigrid kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer, der fikk hun fred og ro til å skrive og jobbe. Der var det hagen, som hun elsket. Blomster og hagestell er viktige momenter i hennes bøker også, det var som terapi for henne 

og er derfor med i stolryggen.

Hun skrev om natten, drakk mye kaffe og røyka som en korstein sies det.

Sko fra 1912,veske,  kaffekopp, notatbok og sigarett etui.

Bildene under har jeg avfotografert fra boka til Tordis Ørjasæter «Menneskenes hjerter» de er transfert over på stoff og sydd i

Sigrid som ung pike,

                          Sigrid med Anders  6år hennes eldste sønn og Mosse 4år i 1919 på Lillehammer. 

                                                                                                            Bjerkebæk,

       

 Fra arbeidsprosessen 

Det store bilde av trærne er en fotooverføring på stoff av et bilde fra Domkirkeodden, Rosenlundvika (Fra 1970).

 Sigrid var svært knyttet til dette stedet og var mye på Hamar og i den katolske kirka.

                                                                                                                                                     

Kjolen har en blonde fra ca rundt 1900, innkjøpt i Madrid. 

Sigrid giftet seg i 1912 med Anders Svarstad

                               

                                                                                                                      

Vil du ta en kikk på bøker og andre ting jeg har laget til/om Sigrid eller hennes roman figurere les Her
Jeg har også laget hatt til "Kristin Lavransdatter" den finner du Her

Heders stol til Camilla Collett

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013

Camilla Collett

 Født 1813-1895 

Norsk forfatter og hun regnes som den første norske feminist.

Stolene skal symbolisere ulike kvinner fra ulike tidsperioder.

Vi ser her at jeg har kronet henne med en sølvkrone,  med en gammel tekstil osv (mer om den under)

En av de 8 stoler i Installasjonen "På Tidens Reise" som ble vist I "Balkesalen" på Peder Balkesenteret, Toten. Dette er en installasjon for å hedre kvinnenes stemmerett i Norge - 100 år. Bak hver stol står en arkivar som holder en informasjon om hver kvinne.
Utstillingen sto fra 4.mai-11august 2013

Litt om Camilla Collett, født 1813-1895 

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år sammen før hun ble enke, med omsorg for 4 gutter. Da var hun 38 år gammel, hun oppløste familien, adoptere bort sine fire sønner, og la ut på en ensom vandring i Europa. 

Hun hadde skrev og ga ut essayet i 1842 «Nogle Strikketøisbetraktninger», dette regnes som femismens begynnelse i norsk litteratur. Hun var den første feminist og pioner. Hun reiste til København og skrev «Amtmannens Døtre», den første realistiske norske roman som ble utgitt i to bind 1854 0g 1855. Boka ble utgitt anonymt.

 Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!
 Les mer Her om boka som jeg har omtalt på min andre blogg.

Det var svært heftig stoff for 150 år siden. Boka virket provoserende på offentligheten på grunn av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet.

Boka skildrer kvinnens rolle i kjærlighetslivet, hvordan de hele tiden må legge bånd på seg. Skule sine følelser og ikke å være fri til å ha meninger og velge sin egen mann. Hvordan man må forholde seg til holdningene, klasseskille og etikette i samfunnet og fornuftsekteskapet.

Boka ble et nybrottsverk på flere måter. Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritiske roman. Det var litteraturens første tendensroman.

Det samtidig med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelse som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.

Men livet til Camilla var ikke enkelt. Hun ble rastløs og følte seg som en dårlig mor. Hun fikk lite kontakt med barna, noe hun sørget over som eldre. Hun skrev og ba om kontakt med ulike mennesker, men fikk ingen nære venner eller ny ektemann. Hun besøkte museer, skrev reiseskildringer, artikler, anmeldelser og erindringer.

En morsom historie som knytter Camilla og Harriet sammen:

Camilla Collett (60år) var og besøkte de unge malerne Harriet Backer, Asta Nørgaard, Kitty Kielland og Ida Wedel da de var i studenter i München.

«Hun var en inspirasjon for de unge i München, men også en pest og plage», sier Harriet Backer. Hun kunne ingenting om maler kunst og var kritisk, skeptisk og var rask til å dømme folk, hun kritiserte og mislikte mye.  

Hun bodde i enkle hotellrom og var ensom, melankolsk og tristheten kan leses i hennes brev.

Collett Camilla "Amtmannens døtre"

 Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å være nøyaktig.

Kilder: Nyere forskning av Marius Wulfsberg og div forelesninger og leste om henne i ulike sammenheng 

Link til hva jeg skrev om Amtmannens døtre.

En krone i sølv og  knippling, laget av min bestemor.

Den har en rødkvarts i front som matcher med kjolen og gullforgylte løv. Ellers er kronen laget i et eksemplar av meg.

Under stolens sete er det et lite monter hvor jeg tenker kan være hennes naturlige følge på vegen rundt om i Europa. Det er  hennes notatbok, pengebok med en gammel stor italienske seddel. Blekkhus og penner og naturligvis hennes håndarbeid og lille perleveske.

Tekster:

Mine gjester, unge og gamle!

Skal vi drikke på lykkeligere tider?

Mere selskapelighet, færre selskaper, mer spirit,

mindre vin, mindre mat og mer kjærlighet!

Snakksomme kaller dere oss?

Gi oss lov til å tale, og vi opphører med å snakke.

Lide, tåle, tie, når de gjelder noe blott og bart personlig;

lide ikke tåle, ikke tie, når det gjelder ideen.

Litt om stolen og  prosessen fram til endelig resultat:

Utprøvinger av ulike farger på stoffet som bildet skulle overføres til, transferteknikk.

 Bildene er overført til tekstil og sydd på stoffet.

 Bildene er bilder jeg har funnet i aviser og på nett, kjente bilder av Camilla og hennes fire barn

.Litt gammelt, litt nytt og noen dikt fra hennes hånd,

noen blonder som lenge var aktuelle.

En hvit kjole tenkte jeg lenge på.

 

Men det ble denne rosa, i slutten av 1800 tallstil.

Rosa fargen fordi jeg synes den ville passe best og få frem farger de brukte på den tiden.

Utrigningen i halsen er en båtutrigning som også var moderne på den tiden.

Rosa silke overst, skinn i mellompartiet, med et transferbilde av landskap.

Skjørt i rosa og brun toner, stripete.

Nålen til Amalie Skram

                                       Hommage til

Amalie Skram

norsk- dansk forfatter f.1846- 1905

En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Jeg har latt meg inspirere av  livet til Amalie og hennes 1.ste ekteskap, som hun skriver om i boka "Forrådt".  Det ble naturlig å lage et svært organisk smykke, ei nål til henne. Mye av livet hennes var på bølgene blå som skipsfrue, med mannen som kaptein. Han var svært ustadig, hissig og hun svært deprimert i perioder. Derfor har  nålen fått en uregelmessig form, som understerkes med de siselerte strekene oppå formen. Hovedformen kan være som en hånd/klo som holder henne tilbake. Den er laget i en Art Nouveau tradisjonsform som er et tidstypisk for perioden.

Svart marmor som de tyngste tidene og aquamarinene som de lyseste stundene.
Amalie/Ory ser man på toppen, hun vil styre, men hvordan gikk det?
Boka heter forrådt, men hvem forrådte hvem? 

Fra prosessen;

Om: Amalie Skram norsk- dansk forfatter f.1846- 1905
En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Amalie Skram som var født Berthe Amalie Alver, skriver om kvinner og mye av stoffet hun formidler er selvopplevd. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etterhvert ble hun akseptert og vi regner henne som en av de store naturalistisk forfattere og banebryter i norsk litteratur.

Amalie opplevde og bli giftet bort 18år gammel med en 30år gammel skipskaptein som hun ikke var glad/forelsket i. Foreldrene hennes var småkårsfolk og det var litt av en klassereise for henne og bli giftet med den mange år eldre erfarne August Muller. Amalie var ikke klar hverken psykisk eller fysisk for dette giftemålet og det var et sjokk og konfliktfylt ekteskap. Hun var med på mange lange reiser til europeiske havner som Australia, Vestindia og Mexico og ble mer bereist enn noen annen norsk dikter. De fikk 2 sønner.

Hun giftet seg seinere i 1884 med den danske forfatteren Erik Skram og det var da hun begynte å skrive bøker.
Hennes fire ekteskapsromaner: Constance Ring 1885, Lucie 1888, Fru Ines 1891 og Forrådt 1892 handler om kjærlighetens ulykke, tragiske følger av dette. Hvordan unge kvinner blir giftet bort ofte til eldre menn av en høyre klasse og hvor lite en kvinne hadde å si i samfunnet og det sosial økonomiske og sosial psykologiske aspektet. Hele hennes forfatterskap omhandler mye biografisk stoff .
Amalie Skram opplevde flere nervesammendrudd og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Derfra har hun skrevet to romaner som kom ut i 1895.
Hun skrev også den klassiske historien om Hellemyrsfolket, hvor arv og miljø er viktige faktorer.
Hun hevdet selv at hun ville være dansk for hun  ble  ikke  verdsatt,  dømt  og  miskjent  av  sin  samtid her i landet.

Hederer Inger Hagerup med et smykke

Hommage til:

INGER HAGERUP

Født 1905- 1985

Norsk lyriker og forfatter

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift Anders Hagerup.

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders, de giftet seg i 1931. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner.

Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker.

Barnebøkene er kanskje det hun er mest kjent for. De har jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har i de seinere år blitt tonesatt.

Smykket er i sølv, med noen turkiser (står for visdom og sannhet) og svarte deler med: tre, lava og onyks
Midt foran er det en strandstein, med bilde av den energiske "fruen" i farta.
Hun som aldri kunne tie still, spurte og gravde som liten og ble kalt "Blå musa".
Som eldre kvinne ble hun gråhåret, men like energisk og leken som "Lille Persille" fra et av hennes nonsens dikt.

Et smykke som jeg har er laget til henne, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg. 

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn (vakkert) så  jeg måtte bare minnes henne.

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus.  Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren ble utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket hun hadde to barn!!!

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og håpløs mor som ikke klarte noen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt og ville vite alt nytt. Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av  Inger Hagerup selv.

Annen litteratur jeg har lest om henne:

Boka som sønnen Klaus Hagerup "Alt er så nær meg av " og hennes egen vidunderlige 

diktsamling" Sånn vil du ha meg" som Inger Hagerup gav ut 1949, som jeg faktisk har 1.ste utgaven av.