"Orientekspressen", Agatha Christie

AGATHA CHRISTIE

Født 1890- 1976

Engelsk kriminal forfatter

«Mordet på Orientekspressen»

Om Agate Christie:

 Agatha Mary Clarissa Christie, født Miller i 1890 og døde 85 år gammel i 1976. Hun var en britisk forfatter som skrev rundt 80 kriminalbøker og solgte/selger enormt bra enda. Mange av hennes fortellinger har blitt filmatisert, deriblant» Mordet på Orientekspressen» som jeg synes var veldig spennende. Ikke så mye det kriminelle i fortellingen, for jeg er ikke så glad i krim.

Landskapet og toget som slynger seg gjennom Europa, alt som endret seg underveis mens man satt å kunne nyte alt gjennom vinduene av folkeliv og tradisjoner. Selv det vakre interiøret, maten, serveringen, stemningen og med passasjerene som det fortelles om i denne historien, fantastisk fascinerende.

Hennes verker har blitt oversatt til over 100språk og hennes største frontfigurer er Miss Maple og Hercule Poirot, som begge er godt kjent gjennom fjernsynsserier. Christies skuespill «The Mousetrap» er et av tidenes største teatersuksesser. Det har spilt sammenhengende i London siden 25.november 1952 og er ikke tatt av plakaten enda.(ca. 20 000 forestillinger).

Under første verdenskrig jobbet Agathe som sykepleier og var gift med en flyger i Royal Flaying Corps. De hadde en datter sammen, men når hun oppdaget at han bedro henne med en annen, ble de skilt i 1926.

Seinere jobbet Agathe på et apotek, noe som vi skjønner hun har mye peiling på når vi leser bøkene hennes. Mange av mordene er utført med gift. Hun utga sin første roman «The Mysterious Affeir at Styles” i 1920. I 1930 giftet hun seg med arkeologen Max Mallowan. Hun valgte å fortsette å bruke etternavnet Christie. Paret bosatt seg på eiendommen Greenway i Torquay, der den eneste statuen av henne finnes.

Agathe Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott, det ble seks bøker.

Hun fikk en mengde priser og utmerkelser og det finnes en Agathe Christie festival og en «Mile» med hennes navn. Dvs en spasertur langs promenaden fra Grand Til Imperial Hotel i Torquay, England.

Materialer:  Sølv, kobber i vognene og gull i røyken

Her ser du Orientekspressen tøffe gjennom landskapet.

Sølv, kobber i vognene og gull røyk.

Til Kinas kvinner!

Til Kinas kvinner!

 Hedersmedaljen «Rose»

En nål som har vinger, for alle de jentebarna som har måttet dø pga et-barns politikken i Kina.

Enten fjernet, abortert bort under tvang, drept, eller forlatt av foreldrene etter fødselen.

For ei datter har ingen fremtid og liten stolthet for familien i forhold til hva en gutt er verdt.

Porselenshodet, er symbolet på sorgen, lengselen og minnene etter datteren, som foreldrene aldri vil glemmer. Smerten og den kortvarige lykken i steinen, en aquamarin i gullinnfatning.
Som den siste tåre henger den der og minner dem om hva det lille menneske kunne ha blitt!


Les mer om  Kina og deres et-barnspolitikk i  "Tapre døtre" eller "Kinas datter", klikk og les min bokomtale.
Det er mange skremmende historier om hva kvinner har opplevd og opplever i dagens Kina, og alle kvinnene som har måttet lide ved å føde jentebarn etter at et-barnspolitikken kom.
Stakkars alle disse triste mødre og familiene som sitter igjen med savnet.
De hedres herved på denne måten av meg!

Rammet inn på utstillingen på Peder Balkesenteret.

Nålen til Amalie Skram

                                       Hommage til

Amalie Skram

norsk- dansk forfatter f.1846- 1905

En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Jeg har latt meg inspirere av  livet til Amalie og hennes 1.ste ekteskap, som hun skriver om i boka "Forrådt".  Det ble naturlig å lage et svært organisk smykke, ei nål til henne. Mye av livet hennes var på bølgene blå som skipsfrue, med mannen som kaptein. Han var svært ustadig, hissig og hun svært deprimert i perioder. Derfor har  nålen fått en uregelmessig form, som understerkes med de siselerte strekene oppå formen. Hovedformen kan være som en hånd/klo som holder henne tilbake. Den er laget i en Art Nouveau tradisjonsform som er et tidstypisk for perioden.

Svart marmor som de tyngste tidene og aquamarinene som de lyseste stundene.
Amalie/Ory ser man på toppen, hun vil styre, men hvordan gikk det?
Boka heter forrådt, men hvem forrådte hvem? 

Fra prosessen;

Om: Amalie Skram norsk- dansk forfatter f.1846- 1905
En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Amalie Skram som var født Berthe Amalie Alver, skriver om kvinner og mye av stoffet hun formidler er selvopplevd. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etterhvert ble hun akseptert og vi regner henne som en av de store naturalistisk forfattere og banebryter i norsk litteratur.

Amalie opplevde og bli giftet bort 18år gammel med en 30år gammel skipskaptein som hun ikke var glad/forelsket i. Foreldrene hennes var småkårsfolk og det var litt av en klassereise for henne og bli giftet med den mange år eldre erfarne August Muller. Amalie var ikke klar hverken psykisk eller fysisk for dette giftemålet og det var et sjokk og konfliktfylt ekteskap. Hun var med på mange lange reiser til europeiske havner som Australia, Vestindia og Mexico og ble mer bereist enn noen annen norsk dikter. De fikk 2 sønner.

Hun giftet seg seinere i 1884 med den danske forfatteren Erik Skram og det var da hun begynte å skrive bøker.
Hennes fire ekteskapsromaner: Constance Ring 1885, Lucie 1888, Fru Ines 1891 og Forrådt 1892 handler om kjærlighetens ulykke, tragiske følger av dette. Hvordan unge kvinner blir giftet bort ofte til eldre menn av en høyre klasse og hvor lite en kvinne hadde å si i samfunnet og det sosial økonomiske og sosial psykologiske aspektet. Hele hennes forfatterskap omhandler mye biografisk stoff .
Amalie Skram opplevde flere nervesammendrudd og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Derfra har hun skrevet to romaner som kom ut i 1895.
Hun skrev også den klassiske historien om Hellemyrsfolket, hvor arv og miljø er viktige faktorer.
Hun hevdet selv at hun ville være dansk for hun  ble  ikke  verdsatt,  dømt  og  miskjent  av  sin  samtid her i landet.