HOMMAGE TIL
Ingrid Wigernæs
1928 i Hemsedal
Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen
for kvinners
deltagelse i skisporet.
Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter
seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener. Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene
under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun
vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet
også.
Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om
lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og
betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de
jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok
gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.
Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i
skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på
ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne
i plate med tittelen «Jentut`n våre».
Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne
som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de
norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski på beina kan nyte godt
av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid
hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik
linje med gutta?
Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug,
hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?
Smykket: «Jentut`n» 925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen
skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.
