Smykke hvor jeg hedrer Ingrid Wigernes

HOMMAGE TIL

Ingrid Wigernæs

1928 i Hemsedal

Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen for kvinners

 deltagelse i skisporet.

Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener.  Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet også.

Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.

Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne i plate med tittelen «Jentut`n våre».

Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski  på beina kan nyte godt av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik linje med gutta?

Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug, hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?

Smykket:  «Jentut`n»  925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var  tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.