søndag 23. august 2020

Edith Sødergran, 1892 - 1923,





Hommage til:
         Edith Södergran
Født 1892- 1923
Hun var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    


           

Litt fakta om Edith Södergran:
Edith ble født i St. Petersburg av en far med svensk blod og finlands-svensk mor. Når Edith bare var en baby flyttet familien til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning, med mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.
Hennes oppvekst var dyster, faren som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støttet Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele livet sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Diktene begynte hun å skrive sine på tysk og var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Den regnes som den første modernistiske svenskspråklige diktning. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære.
Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-«jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran, ble bare 31 år og mange av disse var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander.  Han var dessverre gift og bare opptatt av ett eventyr så det ble det ikke mer ut av.
Hennes dikt er innhyllet av myter. Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Lik markene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv.
Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Smykket: «Edit og moren» 925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som et fotografi, svart natur perle.



DIKTET:



Vi kvinnor
Vi kvinnor, vi äro så nära den bruna jorden.
Vi fråga göken, vad han väntar av våren,
vi slå våra armar kring den kala furan,
vi forska i solnedgången efter tecken och råd.
Jag älskade en gång en mann, han trodde på
ingenting….
Han kom en kall dag med tomma ögon,
Han gick en tung dag med glömska över pannan.
Om mitt barn icke lever, är det hans…


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig om du skriver en kommentar til meg!
Det setter jeg pris på.