Edit Södergran, finsk-svensk poet.

 

Hommage til:

               Edith Södergran

Født 1892- 1923

Hun var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

 

 

     

Edith vokste opp i en finlandssvensk familie, født i St.Petersburg, mor var finland-svensk og far var russisk. Edith var barn når familien flyttet til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Hennes oppvekst var dyster, faren hadde ikke kontroll på økonomien, drakk mye og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1907.

Edith fikk tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Hun behersket mange språk (russisk, finsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk). Skolen hun gikk på la stor vekt på det litterære i undervisningen, særlig fransk, tysk og russisk litteratur. Moren var svært intellektuell, hadde arvet penger og støttet Edith i hennes interesser og valg.  Edith ble verre av tuberkulosen og reiser til behandling til Davos 1911-14.

De første diktene begynte Edith å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadanse. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Hun regnes som den første modernistiske svenskspråklige dikter. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i nyere tid at hennes dikt ble populære.

Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst «dikter-jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mange diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk, og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff.

Edith Södergran, ble bare 31 år, og mange av disse årene var preget av sykdom. Etter tsarens fall i 1917, mistet moren alt og de levde i fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde en stor livsglede.

I 1914 treffer hun (22 åring) en mann på nærmere 40 år, en herre ved navn Hans Lijander. Han var dessverre gift og var bare opptatt av ett eventyr. Edith følte seg brukt som lot han få kjærtegne seg, men lengtet etter kjærligheten som aldri kom.

Hennes dikt er innhyllet i myter. Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke ville etterlate seg noe skriftlig «Til likmarkene som skriver biografier».. Hun brant egenhendig opp mye av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige liv». Hun kom ut med seks diktsamlinger, en utkom etter hennes død i 1925.

            Smykket nr. 2: «Edit og drømmen om kjærlighet»

                          925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som et fotografi, hvit ferskvanns perle.

 

DIKTET til smykke nr. 2: 

                                                                    En önskan 

Av hela vår soliga värld

önskar jag blott en trädgårdssofa

där en katt solar seg…

 

Där skulle jag sitta

med ett brev i barmen,

ett enda litet brev. 

       Så ser min dröm ut….

 

                                   Vil du se smykke nr. 1 om Edith , klikk på den blå lenka. 

                                                      Smykket nr 1: «Edit og moren»

         

 

 

 

Smykket til Edith Sødergran

Hommage til:

         Edith Södergran

Født 1892- 1923

Hun var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

 

           

Litt fakta om Edith Södergran:

Edith ble født i St.Petersburg av en far med svensk blod og finland-svensk mor. Når Edith bare var en baby flyttet familien til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15 åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning, med også mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, faren som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støttet Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele livet sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

De første diktene begynte hun å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Den regnes som den første modernistiske svenskspråklige diktning. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære.

Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-«jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran, ble bare 31 år og mange av disse var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander.  Han var dessverre gift og bare opptatt av ett eventyr så det ble det ikke mer ut av.

Hennes dikt er innhyllet av myter. Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Lik markene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv.

Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Smykket: «Edit og moren» 925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som et fotografi, svart natur perle.

DIKTET:

Vi kvinnor

Vi kvinnor, vi äro så nära den bruna jorden.

Vi fråga göken, vad han väntar av våren,

vi slå våra armar kring den kala furan,

vi forska i solnedgången efter tecken och råd.

Jag älskade en gång en mann, han trodde på

ingenting….

Han kom en kall dag med tomma ögon,

Han gick en tung dag med glömska över pannan.

Om mitt barn icke lever, är det hans…

Heders stol Edith Södergran

 Edith Södergran  

Født 1892- 1923

Hun var finlands svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

Stolen som jeg lagret spesielt til henne, en tenkt brudekjole til den mystiske Edith som ikke ble mer en 31år.

Hun var syk av tuberkulose mer en halve livet og fikk aldri giftet seg.

Kronen som hedrer henne (ble seinere Camilla Collett sin krone)

Diverse tidsriktige rekvisitter, som skoene fra første del av 1900, penger fra den tiden. 

En russisk eske, nål og håndarbeider fra den tiden.

Nydelige broderier som er fra første halvdel av 1900 rundt halsen og i livet på silkekjole.

Litt fakta om Edith Södergran:

Edith ble født i St. Petersburg av en svensk ætt far og finlands svensk mor. Bare noen mnd. gammel flyttet de til Raivola i Kivinebb kommune i Karelen, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Der snakket hun tysk og skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning. Hun skaffet seg mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, med en far som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støtt Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Edith begynte å skrive sine dikt på tysk og var påvirket av dikteren Heine og hennes store forbilde var filosofen fremfor noen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen.

Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916 og på mange måter den første modernist i svenskspråklig diktning. Hun ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære. Edith skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-jeg og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran sitt korte liv, hun ble bare 31 år var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde iallfall en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander. Men han var gift og bare opptatt av ett eventyr og det ble ikke mer.

Edith Södergran er innhyllet av myter. Hun er mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Likmarkene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv. Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Jeg har ønsket å gi Edith det store bryllup og hedre henne på denne måten som en stor lyriker.

Det må nevnes at hun var en stor inspirasjonskilde for all moderne lyrikk og f.eks., Karin Boye hadde Edith som ett av sine forbilder.

Bildene er fra Galleri Osebro, Porsgrunn 2004, den første av mine fire heders stoler.

NB. Dette var min første stol, innholdet er bevart, men krona er nå gjort om til

Camilla Collett og skoene har Sigrid Undset i sin stol.