Edit Södergran, finsk-svensk poet.

 

Hommage til:

               Edith Södergran

Født 1892- 1923

Hun var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

 

 

     

Edith vokste opp i en finlandssvensk familie, født i St.Petersburg, mor var finland-svensk og far var russisk. Edith var barn når familien flyttet til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Hennes oppvekst var dyster, faren hadde ikke kontroll på økonomien, drakk mye og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1907.

Edith fikk tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Hun behersket mange språk (russisk, finsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk). Skolen hun gikk på la stor vekt på det litterære i undervisningen, særlig fransk, tysk og russisk litteratur. Moren var svært intellektuell, hadde arvet penger og støttet Edith i hennes interesser og valg.  Edith ble verre av tuberkulosen og reiser til behandling til Davos 1911-14.

De første diktene begynte Edith å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadanse. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Hun regnes som den første modernistiske svenskspråklige dikter. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i nyere tid at hennes dikt ble populære.

Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst «dikter-jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mange diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk, og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff.

Edith Södergran, ble bare 31 år, og mange av disse årene var preget av sykdom. Etter tsarens fall i 1917, mistet moren alt og de levde i fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde en stor livsglede.

I 1914 treffer hun (22 åring) en mann på nærmere 40 år, en herre ved navn Hans Lijander. Han var dessverre gift og var bare opptatt av ett eventyr. Edith følte seg brukt som lot han få kjærtegne seg, men lengtet etter kjærligheten som aldri kom.

Hennes dikt er innhyllet i myter. Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke ville etterlate seg noe skriftlig «Til likmarkene som skriver biografier».. Hun brant egenhendig opp mye av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige liv». Hun kom ut med seks diktsamlinger, en utkom etter hennes død i 1925.

            Smykket nr. 2: «Edit og drømmen om kjærlighet»

                          925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som et fotografi, hvit ferskvanns perle.

 

DIKTET til smykke nr. 2: 

                                                                    En önskan 

Av hela vår soliga värld

önskar jag blott en trädgårdssofa

där en katt solar seg…

 

Där skulle jag sitta

med ett brev i barmen,

ett enda litet brev. 

       Så ser min dröm ut….

 

                                   Vil du se smykke nr. 1 om Edith , klikk på den blå lenka. 

                                                      Smykket nr 1: «Edit og moren»