søndag 23. august 2020

Gunvor Hofmo 1921-1955, lyriker, smykke nr 2,


Hommage til
Gunvor Hofmo
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker,
1921-1995 smykke nr 2
    
                               
Gunvor Hofmo:
Allerede som ung pike like Gunvor å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første skolestil man har fra hun er 11 år og bor i en skjev mur-gård, hun er redd for at den skal falle ned. Denne mur-gården var i Ila-dalen i Oslo, en virkelig dal. Det var et annet Oslo, stedet med små hytter og store mur-gårder. Gunvor drømte som ung om å bli gartner, men som 14 åring skjønte hun at det er litt slitsom yrket, så det ble handelsskolen.
Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse.(faren flyttet ut, da hun var 9 år) Ferien var fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter.

«Ungdomstiden og krigen, var som et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land. Vi unge fikk ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, alle var opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens jeg grublet over Øverlands dikt, sa hun». Øverland ble som en profet for henne.
Det ble krig og vanskelige tider, hun møter Ruth Maier, en jødisk jente fra Østerrike. Gunvor sa at hun var hennes   "tvillingsjel». Ruth og Gunvor fikk to år sammen før Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og  til gasskammeret. Dette hadde vært Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth.

Dette skulle prege Gunvor resten av livet, hun var mye ut og inn av psykiatriske sykehus, hun hørte stemmer.
I perioden fra 1953 – 75 tilbrakte hun på til sammen 11 år på sykehus.  Når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og nesten aldri ute blant folk.

Astrid Tollefsen (1898 – 1973), var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De delte hus på Sørlandet et par år og de skrev begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor var ikke den eneste i familien som slet psykisk, broren Thorolf (1916 - 1977). Han slet med nervene og var ut og inn av Dikemark, i mange år. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv. Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt på sykehus, av tuberkulose på Vardåsen Sanatorium og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Smykket: «Jeg skjærer meg på dette værelse»
Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Noe som tydelig kommer fram i smykket som er en illustrasjon til diktet. Sølv, naturstein fra Mjøsa (Gunvor og Ruth) og lær.

Jeg har laget før laget et smykke for å hedre Gunvor Hofmo, det er solgt. Dette er et helt annet dikt jeg har latt meg inspirere av og helt annen utforming, Dette er derfor merket med Gunvor Hofmo nr.2.
Se ingunkleppan.bloggspot for å se Gunvor Hofmo 1.




Jeg skjærer meg på dette værelse
ditt ansikt
dine bein

noen har fylt
minuttene
med skarpe egger

musikken er åpen
kniver
vendt mot meg

natten kommer med sverdet
peker på mitt hjerte




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig om du skriver en kommentar til meg!
Det setter jeg pris på.