mandag 24. august 2020

Inger Hagerup, poet



Hommage til:
INGER HAGERUP
Norsk lyriker, forfatter og oversetter
Født 1905-1985
Smykke nr. 2


Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905. Hun skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus.  Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Moren gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren ble utsatt for en nesten ulykke, da våknet hun og husket hun hadde to barn å ta vare på, skriver Inger i boka.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger den perioden moren var deprimert. Inger sitt syn ble for alltid at moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans. Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt og ville vite alt om alt ting. Hun var en oppvakt ung pike, med mage drømmer som gjenspeiler seg i diktene hennes.

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker, Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og om de erotiske bindingene i kjærlighetens ulike faser. 
Hun ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv. Hun giftet seg med Anders Hagerup i 1931, det var ikke et enkelt ekteskap. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk i perioder inn i dype depresjoner.

Inger skrev mange hørespill, men aller best kjenner mange henne med diktsamlingene «Så rart» og «Lille Persille», skrevet i et nonsens tradisjon for barn.  De går ikke av moten og mange har i de seinere år blitt oversatt og tonesatt. Som eldre kvinne ble hun gråhåret, men like energisk og leken som "Lille Persille" fra et av hennes nonsens dikt.

Inger skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden av Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne. Hun hadde da debuterte med diktsamlingen «Jeg gikk meg vill i skogene», 1939.
Hun var svært aktiv politisk, jobbet i mange år som journalist, teateranmelder og kritiker.


TIL SMERTEN
Du klare, ubeskrivelige smerte.
deg vil jeg bære hos meg fra i dag
som nær og våken uro i mitt hjerte
Når jeg for lengst har glemt hans ansiktsdrag.

Han var den siste. Alle er den siste.
Nå runder sirkelen igjen seg selv.
Men deg min smerte, vil jeg aldri miste
Slå ut ditt røde klungerkratt i kveld!

Forlat meg ikke smerte, vær meg nådig!
La dine røde roser kvele meg,
og la din klunger vokse vilt og grådig,
så jeg kan glemme,
glemme ham hos deg.


Smykke nr. 2: «Til smerten»  er diktet jeg har illustrert i smykket, 925 Sølv, 2 natursteiner fra Mjøsa og røde koraller, en illustrasjon til diktet.
I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som heter "Sånn vil du ha meg". Dette er en førsteutgave fra 1949 og et av diktene der er diktet jeg har valgt å lage et smykke over.

Smykke nr. 2, betyr at smykke nr. 1 er solgt, et helt annet smykke, inspirert av et helt annet dikt av Inger Hagerup.  Se ingunkleppan.bloggspot

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig om du skriver en kommentar til meg!
Det setter jeg pris på.