Smykke tik Harriet Backer

Hommage til

HARRIET BACKER

født 1845- 1932

En av Norges viktigste kvinnelige maler fra slutten av 1800 tallet, en flott kolorist.

   

Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner, oppvokst i en velstående borgerlig familie i Holmestrand.  Hun skrev i skjul en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå på Eckersbergs malerskole i Kristiania i 2 år og 2 år på Hartvig Nissens guvernante skole, før hun tok flere malerkurs. 

I 1874 bestemmer hun seg for å lære mer, ble elev av Eilif Petersen i München frem til 1878. Flyttet til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salongen i Paris med maleriet «Solitude» dette fikk hun ærespris for. Det var et viktig utstillings sted den gang.

Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier med mye detalj-rikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Impresjonismens syn på farge-behandling og komposisjon er det som gjør henne til den fantastiske koloristen hun var.  

Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».

Harriet utalte om livet sitt slik: «Før jeg var 29 år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!» Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valgmuligheter for arbeid og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning. Å male ble betraktet som et dannelses ideal for borgerskapets kvinner, ikke et yrkesvalg.

Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og Harriet drev malerskole i Kristiania fra 1890-1912. Hun var en bestemt, dyktig lærer og elever som Nicolai Astrup og Harald Sohlberg har vært to av hennes elever.

Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».

Mitt smykke: Jeg latt meg inspirere av Harriets’ bilde «Stilleben med fruktfat fra 1914». Smykket er i sølv med treverk helt nederst (bordkanten) Steinen Adamita fra Mexico gjenspeiler fatet fra maleriet og tre koraller og en onyx er fruktene i smykke som henger i et kjede av turkiser (turkiser betyr visdom og sannhet).

Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.

Kunsten selv er en stjerne,

langt, langt i det fjerne

Hvor? skal vi ænse,

utenfor Verdens alt``s grænse

bak evighets mulm et blink av lys,

sjælen hilsen med kyss:

til flukt mot den er livet

os givet

Jeg har også hedret henne i et annet prosjekt : På tidens reise- en heders stol til Harriet Backer