HOMMAGE TIL
Hulda Garborg
1862-1934 f. Stange/Hamar.
Forfatter, kulturarbeider, Det Norske Teatret,
formidler av norsk folkemusikk, folkedans og
drakter
Om: Karen Hulda (f.
Bergersen) ble født i Stange på gården Såstad.
Faren slet med alkohol, var tidvis voldelig og da han fikk barn med
tjenestejenta tok moren et modig valg. Hun tok ut skilsmisse, dro fra de to
eldste barna, men tok med seg vesle Hulda og flyttet til Hamar, hvor hun
livnærte seg som sydame. De to hadde det trangt økonomisk, med mor som syerske
var det snitt og søm mye handlet om, og ble seinere viktig for Hulda. De to flyttet
til Kristiania da Hulda var 13 år. Hulda drømte om å bli
skuespiller, men det ble butikkjobb hos brødrene Dobloug. Der møtte hun et miljø
med radikale nasjonalister på venstresiden. Der solgte de blant annet rene
norske flagg, uten unions-merke (Norge lå under Sverige til 1905). Hulda jobbet
der i 7 år og ble opptatt av arbeiderbevegelsen og deres norske nasjonalreising.
De ønsket nye ideer for nåtiden og fremtiden, for de ville ut av svenske-styret.
Bondetradisjoner og nynorsk, var viktig å ta vare på. Hulda er kjent for sine mange engasjement
innen ulike former for nasjonalbygging.
Hulda giftet seg med
forfatteren Arne Garborg i 1887. De flytter til Tynset og fikk sønnen Arne,
kalt «Tuften».
Hun skrev dikt og
småstykker allerede fra ungdomstiden, den første boka hennes kom ut i 1892,
romanen «Et frit Forhold». Hun utgav flere romaner, dikt, skuespill, artikler
og faktabøker, deri blant en kokebok.
Livsmisjonen hennes: « Norsk kultur må gjenoppstå og styrkes. Den må
gjenskapes av det som fremdeles finnes»
Folkeviser og
folkedrakter ble en viktig sak å ta vare på. Hulda var opptatt av å verne den
norske folkedansen, hun holdt kurs i både dans og utviklet drakter en kunne
danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Hun utformet «Hulda Garborg -bunaden» ,
inspirert av kirkeklær fra Gol i Hallingdal. Denne drakta skulle være løs og
ledig, ingen korsett drakt. Hulda var det som begynte å kalle folkedraktene for
bunader, -eller klædebunad som er et norrønt ord og betyr «Utstyr til hushold».
Bunadens mor ble Hulda ofte omtalt som!
Hun var med å stifte Det
norske spellaget i 1912, som etter hvert ble Det Norske Teatret. Der var hun grunnlegger og ble styreformann.
Folk likte ikke et teater som skulle spille på nynorsk, så det var mange
opptøyer rundt og inne i salen på starten. Hun var en aktiv kvinne men fikk ikke eget
skrivebord før hun var 48 år gammel
Hulda og Arne Garborg
flyttet til Hvalstad i Asker i 1898, der det i dag er Asker museum. Dette er et
vakkert sted å besøke. Der ser vi tydelig i innboet at de har vært spesielt
interesserte i det historiske og norrøne.
Hulda var den første kvinnen som satt i formannskapet
i Asker kommune, hun var kommunepolitiker for partiet. «Det
frisinnede Venstre». Hun var en dame som hadde mange jern i ilden og engasjerte
seg f.eks. mot barnearbeid i fabrikkene.
Ikke bare norsk politikk var hun opptatt av, men også folkemordene på
indianerne engasjerte henne sterkt etter at hun besøkte USA i 1914.
Smykket: Ei sølje
med tradisjonell utforming. Den er laget i sølv, med forgylte løv og det røde
er perlemor. En stein fra Mjøsa, er det Hulda?
Smykket kan brukes tradisjonelt
som nål eller moderne med ei snor eller i et kjede. Drakta på bildet er Hulda
Garborg drakta min bestemor broderte og sydde til seg selv i 1915.
Pluss!
Arnhild Skre har skrevet
en flott biografi om henne og kaller Hulda:
Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett. Arnhild Skre
Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett. Arnhild Skre