Halldis Moren Vesaas, Norsk forfatter

 

Hommage til

Halldis Moren Vesaas

1907 - 1995

Lyriker, oversetter, nynorsk forkjemper og kulturarbeider

Halldis Moren vokste opp på gården Moren i Trysil, i et kulturrikt miljø. Faren hennes var forfatteren Sven Moren. Hun utdannet seg som lærer på Elverum Lærerskole og jobbet noen år som lærer i Hamar og Oslo. Hun møter forfatteren Tarjei Vesaas, de fant fort tonen og giftet seg i 1934. De bosatte seg i Vinje i Telemark på gården Midtbø.

Halldis var aktiv på mange felt i kulturlivet. Hun gjendiktet og oversatte mye for det Det norske teateret. Nynorsk var språket som hun alltid skrev på. I Vinje var hun også engasjert i mange lokale kultur og samfunnsoppgaver.

Hennes forfatterskap viser en bevisst, men sjelden konfliktsøkende kamp for kvinners rettigheter. Retten til egen inntekt, eget arbeidsbord og selvstendighet, går som en rød tråd gjennom det selvbiografiske hun har skrevet.

Tematikken i Halldis sine diktsamlinger, er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og motgang og, morsrollen. Den siste diktsamlingen skildrer den modne og, moderne kvinnes glede ved ny kjærlighet.

Det er den siste diktsamlingen jeg har hentet diktet jeg har blitt inspirert til i smykket mitt. «Kysset i heisen».

Hun ble enke på syttitallet og flyttet til Oslo. Hun og skuespilleren Gisle Straume ble kjærester i 1985.

Da hun sjenert fortalte dette til sønnen Olav, sa hun: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. "Forelska - Det er som eld i gamle hus.

Hun gav ut åtte diktsamlinger, barnebøker, romaner, sakprosa og oversatte mange bøker. Skrev to bøker om samlivet med Tarjei Vesaas og en biografi om faren, Sven Moren.

Sønnen Olav Vesaas skriver i biografien sin om moren, Halldis fra 2007: «Hun ble styrt av to krefter – dikterkunsten og skuespillerkunsten».

Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1984 og fikk flere andre høythengende priser.Halldis Moren Vesaas, døde 87 år gammel. Etter et langt og opplevelsesrikt liv.

 

Smykket: "Forelska - Det er som eld i gamle hus" Halskjede eller, brukes som brosje.Materialer: Sølv, nøttetre, sort og hvit marmor, orange plexiglass og naturstein

Fra dikt-samlingen «Livs hus» utgitt 1995. FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985

 

Boka jeg har laget om kvinneprosjektet mitt!

Ja, så er ble den endelig ferdig! 

Noen ord under fra forordet i boka.

«Smykker til unike kvinner»

Det er et feministisk prosjekt, hvor formålet er å hedre ulike kvinner. Kvinner som har betydd mye i sin samtid, viktige i nåtid og inspirerende for fremtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg, gjennom det jeg har lest om, eller av dem. Et prosjekt jeg har jobbet med, over flere år.

Jeg har latt meg inspirere av disse kvinnene sine liv, hva de har utført og eller huskes for. Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid. Hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. 

Dette er et prosjekt som bygger mye på det litterære, dvs. bøker jeg har lest om dem. Jeg ønsker i denne katalogen/boka å formidle i noen setninger deres historie, hva som har inspirert meg og hvorfor nettopp hun har blitt valgt.

Mitt hovedmateriale er sølv, noen gull detaljer, ulike edelsteiner, perler eller steiner jeg selv har funnet i Mjøs-kanten. Noen smykker er laget i treverk, med sølv detaljer, eller med en mix av andre materiale. Smykkene har to funksjoner, de kan henge på veggen som bilder, eller bæres.                                                                                                                       

Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sitt til.

Hulda sitt smykke har jeg naturligvis laget i tradisjonell bunadsstil, montert bak glass med foto av min Hulda Garborgdrakt, som bestemor sydde til sin konfirmasjon i 1915.

Disse bildene er kjappe mobilbilder, men en illustrasjon. 

Har sendt Facebook melding til Åse Kleveland, så håper hun leser meldingen, med diverse bilder. 

Ellen Vahr skrev om Anne Brannfjell i boka "Gaven", Anne var fra Gjøvik og hun lærte mye om blomster og de helbredende effekter de kan brukes til i medisin av Elsby som kom fra Biri, det er på Biri utstillingen er. (Dette bildet ble veldig grått.) 

Jeg har også med bilder som viser inspirasjonen min til hvorfor smykket ble slik!

Boka ble på 97 sider.

Koster 175 kr + porto 

Håper mange kommer og ser utstillingene på vakre Fjordheim!

Min i galleri Anton og Marit sin i huset, i Lise-salen.

Utstilling på Galleri Fjordheim

Pga smittevernhensyn blir det ingen offisiell åpning, men en åpningshelg.

Håper noen venner  kan komme til kl 12. Da vil det bli en  liten markering ute på tunet om at utstillingene åpner og at sesongen er i gang, ved Marit Hosar.

Det er et hyggelig sted, med to hus hvor jeg er i det ene, og Marit i hovedhuset, hvor det også er en hyggelig kafe. 

Håper mange har muligheten til å se utstillingen som er åpen Lørdager og søndager fra 12- 16.

(eller evt etter avtale)

Anne Brannfjell, Norsk helbrederske fra Gjøvik.

 

 

Anne Brannfjell, fra  Gjøvik må med når utstillingen er på Biri

Utstillingen skal være på Galleri Fjordheim, Biri 8.mai-6.juni 2021

Hommage til

ANNE BRANNFJELL

 1815 -1905, Gjøvik, 

Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner, signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner.  

Hun fikk tilnavnet "Signekonenes dronning»        

Anne ble født på husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Anne var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, hun de kalte en trollkyndig kone. Elseby bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. Av henne skjønte og lærte Anne at hun hadde også hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Anne hadde skjønt det tidlig at hun var annerledes, men skjemtes over det og skjulte det for alle. Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen!

Anne opplevde som ung jente å falle og slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru Mustad. Vasken på marka og hun blødde stygt. Plutselig hadde Elseby, den kloke kona fra Biri stått foran henne. Hun var ute og plukket urter og blomster for helbredelse. Elseby renset såret hennes med groblader og skylte klesvasken for Anne. Denne historien glemte hun aldri.

Da en nabo hadde skadet seg i skogen og svevde mellom liv og død, dro hun til Elseby og fikk hjelp. Fru Mustad trodde ikke på trollkunstene til Elseby og ville lage problemer for Anne om hun hentet henne, men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og hentet Elseby. Mannen sitt bein og søsteren Kirstine som også var syk, ble helbredet.

Midtsommeraften 1840 skulle Anne på dans, men møter tilfeldig på Elseby. Hun var ut for å plukke urter og røtter, Anne ble med og sanket, og Elseby sier direkte til Anne: "Du har gaven som kan helbrede og se, bruk den».

Anne hadde blitt kjent med paret Øyset, i et juleselskap som tjenestejente på Mustad gård, der hun hadde laget et godt brygg til Andrea Øyset, som hostet så stygt. Fru Mustad kom en dag med et brev om at Anne kunne få jobb i Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Dette ble et vanskelig valg for Anne, skulle hun velge Christiania eller lære mer av Elseby? Christiania ble valgt og i 1841, ble hun tjenestejente hos Andrea og Herman Øyset.                      

Andrea ble etterhvert svært syk og mannen som var den kjente gullsmeden Øyset var mest opptatt av arbeidet sitt, å lage Arvefyrstekronen. Anne ble gravid med Herman Øyset, men hans syke kone måtte ikke få vite det, så Anne ble sendt vekk før barnet ble født. Hun fødte sønnen Christian og plutselig var hun på bar bakke. En jente med et barn på armen hadde ikke mange muligheter i Christiania. Hun måtte bruke det hun kunne og husket Elseby sine ord. Hos Beret, trollkjerringa på Kampen fikk hun komme, først på prøve. Beret og Anne jobbet sammen og av henne lærte Anne mye om helbredelse og sykdomstegn.

Sommeren 1848 treffer Anne en ung mann med navn Kristen Evensen og de gifter seg. Hans eiendom lå under Brannfjell, på Ekeberg der Kristen eide husmann plassen Ekerberglien. Det var kort veg til skogen med urter og blomster som kunne samles og brukes som medisin. Familien vokste, og Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.

                                                                                                                                                             Smykket: «Helbredersken» Ballblommer i 925 i sølv, på sølv klave og ferskvanns perler.                                                               

 

Anne var som Snåsamannen en dame som ikke tok seg betalt. Det står en skulptur av Anne Brannfjell på Ekeberg, laget av Kirsten Kokkin. Kilde boka: Gaven av Ellen Vahr

                                 

Bilder fra Utstillingen i KUNSTBANKEN, Hamar

Dette  er noen av smykkene jeg hadde på utstillingen i Kunstbanken. 22.aug- 11.okt 2020

Fra inngangen, en dag jeg hadde et foredrag

 Se innlegget under, der kan du lese om hver enkelt. 

.

Det er fire rom, til sammen 40 kvinner er hedret her på utstillingen

Helt innerst var Elisabeth 1. av England "Jomfrudronningen", til høyre. Moren hennes Anne Boleyn, Henrik den 8. andre kone, hun ble den første av hans koner som ble halshugget. 

   

 

Som halskjede eller som nål

 Montert inn i bildet som jeg har tatt på minnestedet over alle jødene som ble drept, Berlin 

utstillingen HOMMAGE Til...40 kvinner i Kunstbanken

VELKOMMEN til min utstilling i Kunstbanken, Hamar, 

via nettet kan du lese og se noen bilder.! 

                                Hommage til....

mine 40 kvinner, som jeg har hedret med et smykke!

                                    

Gangen:

Hulda Garborg, «Tradisjonsbæreren» Sølv, naturstein fra Mjøsa, perlemor                   

Åse Kleveland  «Samleren» (2020) Sølv, Cuta tre, Bille i plast, malakitt, gr. jade kuler                      

Ingrid Bertancourt, «Farc-fangen i Colombia» Sølv, Rutil Quarts, stein fra Mjøsa                    

Buffy Sainte - Marie, «Buffy» Sølv, sorte perler, fossil og Ipe og cuta                                        

Marie Hamsun, "Drømmen"(2020) Sølv, Mjøsa, teak, h. marmor, rosa tylitt grønne olivitt, gull.         

Herbjørg Wassmo, "kvinneforkjemperen" (2020) sølv, stein fra Mjøsa, skifer, Mylonitt, Calsitt. 

1. rommet:

Sonja Henie  "Isdronningen"(2020)Sølv, hvit&svart marmor, blått glass og grønn chrysocoll 

Therese Bertheau, “Tindebestigersken”(2020)  Sølv, skifer stein, kalsitt og lær                         

Ingrid Wigernæs «Jentuten» (2018) Sølv , Cutatre, skjell,                                                              

Madonna,  «The Queen of Pop» Sølv, skjellet, 2 onyx, 2 amstyster.

 Marylin Monroe, «En blomst» Sølv, lerketre, carneol og to kulturperler                                  

Josephine Baker,"Varieteartisten"Sølv, Mjøs-stein, ametyst, 2. apatitt, granat, turkis,jade i kjede. 

      

 2. rommet:

 Inger Hagerup  «Til smerten» (2020) Sølv, røde koraller, steiner fra Mjøsa.                             

Gunvor Hofmo, «Jeg skjærer meg…» (2020)Sølv, naturstein fra Mjøsa, lær.                           

Edit Södergran «Edith og moren» (2020) Sølv, svart naturperle og stein fra Mjøsa.         

Martha Tikkanen«Når man møter en så stor» (2020) Sølv, koraller, steiner fra Mjøsa

      

Britt Karin Larsen, "Tater- skogfinner" Sølv og naturstein,                                                                 

Virginia Woolf  «Ingen utvei» (2020) Sølv, stein fra Mjøsa, hvite perler, onyx og granat.       

Anne Frank «Innesperret» Sølv, Granitt, treverk cuta, stein fra Mjøsa.                                     

Esther Brenda Nordström «Herresmykke» (2020) sølv, grønne fasanfjær.                              

AmalieSkram,  «Forrådt» Sølv, svart marmor og aquamarin.                                    

Astrid Lindgren «Hjerte- smerte» (2019) Sølv

3.rommet: 

Marie Curie «Atomet» (2020) Sølv, porselen, smelteslam fra Sauda.                                      

Katti Anker Møller «O "Opplyseren" (2020)  Sølv, stein fra Mjøsa, onyx. 

Hester Stanhope,1776 – 1839 «Mystery Lady of the Orient» (2020)Sølv og ulike ørkenroser. 

Kari Bremnes «Ringer» 5 ulike ringer                  

CocoChanel  «Coco» (2020) Sølv, naturperler, gull, amethyst,                                                    

NoraGulbrandsen, «Designeren» Sølv, sort marmor, lær og gull.                                              

Pan Yuliang, «Maleren fra Shanghai» Sølv, Grønn jadestein, emaljekuler fra Kina.                  

Frida Kahlo «Det delte hjerte» Sølv, carneoler, glass.                                                         

Hannah Ryggen «Fiskerne på havet» (2020) , sølv, vevd tekstil og Mjøs stein.                         

Harriet Backer «Fr  "Fruktfatet" (2020) Sølv, Adamita , coraller, onyx og kjede av turkiser  

Innerst rom:

Karen Blixen «Afrikaminner» Sølv, koraller, mink, lær og kulturperler.                                  

Kronprinsesse Mette-Marit «Glede» Sølv, hvit jade, rav og onyx.                                              

Dronning Sonja” «Dronningbåter»  925 sølv.                                          

Kirsten Flagstad, " Oprastjernen"(2020) Sølv, mjøs-stein, kulturperler, sort og hvit marmor                            

Sigrid Undset «100 år siden Kristin Lavrandsdatter utgivelse» (2020) Sølv                                

Sigrid Undset  "Romanen Jenny” Sølv, naturstein fra Mjøsa, Koraller                                      

Anne Boleyn, " Dronningmoren" Hvit stor krave, vevet bomull, silke, logomerker (2018).            

Dronning Elisabeth 1, «Jomfrudronningen» perlemor, plastringer, silke og lin.(2018)  

Utstillingen finner du i kjellerhvelvene i KUNSTBANKEN på Hamar!

Utstillingen står til 11.oktober. 2020

Smykke hvor jeg hedrer Ingrid Wigernes

HOMMAGE TIL

Ingrid Wigernæs

1928 i Hemsedal

Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen for kvinners

 deltagelse i skisporet.

Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener.  Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet også.

Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.

Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne i plate med tittelen «Jentut`n våre».

Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski  på beina kan nyte godt av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik linje med gutta?

Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug, hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?

Smykket:  «Jentut`n»  925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var  tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.