torsdag 27. mai 2021

Morsomt med en helside i HD om boka til "Smykker til unike kvinner"

Det er ikke hver dag man får en helside, så dette var morsomt og hyggelig. 
Dette står i HD 27 mai 2021


Dette er klippet fra  Hamar Dagblad:

Nå har Ingun samlet kunstprosjektet mellom to permer: – Det var mer jobb enn jeg trodde

MYE JOBB: I forbindelse med utstillingen «Hommage til 40 kvinner» som Ingun Kleppan hadde på Kunstbanken i fjor spurte mange om å få kjøpt tekstkompendie hun da hadde fått trykket opp. Derfor gikk hun til det skrittet å lage katalog på nesten 100 sider og det var mer jobb enn hun forestilte seg. Foto: Frank Morgan Bakken

I høst hadde Hamar-kunstneren Ingun Kleppan en utstilling med smykker som hun har laget for å hedre en rekke kjente kvinner. Nå har hun laget en presentasjon av utstillingen i bokform og det var mye mer jobb enn hun hadde sett for seg.

I utstillingen «Hommage til 40 kvinner» som hun hadde på Kunstbanken i høst og som i disse dager har vært å beskue på Fjordheim på Biri hedret hun en rekke kvinner som for eksempel Sigrid Undseth, Anne Grete Preus, Frida Kahlo og Åse Kleveland. Kleppan, som er utdannet gullsmed, lot seg inspirere av ulike kvinners liv, hva de har utført og huskes for.

– Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid og hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. Det er et feministisk prosjekt hvor formålet er å hedre ulike kvinner, kvinner som har betydd mye i sin samtid, som har vært viktige i nåtid og inspirerende for framtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg gjennom det jeg har lest om, eller av dem, forteller Kleppan som har jobbet med prosjektet over flere år.

I forbindelse med utstillingen i fjor hadde hun fått trykket opp et kompendium med litt informasjon om hvert smykke. Flere som var innom utstillingen spurte om å få kjøpt kompendiet, men det var ikke ment for salg. Etterspørselen sådde imidlertid et frø som nå har resultert i en katalog på ca. 100 sider.

– Det å få laget noe slik var langt mer jobb enn jeg trodde. Katalogene inneholder jo bilder av hvert smykke og jeg måtte ta mange bilder slik at grafikerne skulle ha noe å velge blant, sier Kleppan.

I tillegg til bildene er det også en side med tekst om hver kvinne som er hedret og dette ble en krevende destilleringsprosess.

– Når man starter med noe slik tror man at det bare er å gå på Wikipedia, men det krever litt mer enn som så. I mange tilfeller var det veldig vanskelig å få alt som jeg synes burde være med ned på en side, men jeg føler at jeg har truffet ganske bra og at dette er en fin avslutning på prosjektet, sier hun.

Katalogen er nå trykket opp i 300 eksemplarer.

KJENTE NAVN: «Hommage til 40 kvinner» er en hyllest til kvinner som her betydd mye og Ingun Kleppan har laget et smykker med kjente kvinner som inspirasjon. FOTO: INGUN KLEPPAN

Med stein fra Mjøsa

Kleppan, som har diplomutdannelse fra Guldsmedehøjskolen i København, har gått på skattejakt i mjøskanten for å finne stein til bruk i smykkeproduksjonen. Der har hun funnet flere steiner som hun har slipt ned og som er å finne i flere av smykkene.

– Men det er også elementer fra andre deler av verden, så det er både langreiste og kortreiste elementer i smykkene. Mitt hovedmateriale er sølv, men det er også noen gulldetaljer, ulike edelsteiner og perler. Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sin til. Smykkene kan både henges på veggen og bæres, avslutter hun.

Ikke nok med det, men en stor bilde av plakaten i Guiden også.
Dette gjør meg glad!

 

mandag 10. mai 2021

Bilder fra åpningen av min utstilling på Galleri Fjordheim, Biri

Utstillingsrommet, hvor jeg har stilt ut 40 unike kvinner

For å komme dit må man parkere nede på parkeringen,  og spasere turen opp til en annen verden, 
med hvitveis og blåveis som hilser deg velkommen på vegen. 
Fjordheim ligger 500 meter fra Mjøsbrua, mot Gjøvik

Dette er hovedbygningen på Fjordheim, den har kafe, 
flere utstillingsrom og er et vakkert nydelig sted.

Her har vi kommer fram og jeg har utstillingen min i huset til høyere, hovedhuset til venstre.
Der er det et stort utstillingsrom og et flott utsalg med mye kunsthåndverk, fra mange kunstnere.

Åpningen av de to utstillingene, var mellom husene i riktig korona avstand

Her har jeg hengt opp på alle veggene, et stort godt rom, med mye lys!

På rekke og rad 


Litt i ulike høyder


I ulike farger og noen i montre!

Elverumsdamene fra min tidligere jobb på Elverum vg. skole, hadde tatt seg en tur, det var hyggelig!


Boka mi om kvinnene går unna!
Boka handler om de 43 kvinnen, og har 97 sider med masse tekst og bilder.
Den koster 175 kr + evt. porto

Utstillingen er åpen hver helg fram til og med 6.juni og torsdag 13 mai, himmelfartsdagen.
Åpningstid: kl 12- 16

onsdag 5. mai 2021

Edit Södergran, finsk-svensk poet.

 

Hommage til:

               Edith Södergran

Født 1892- 1923

Hun var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.    

 

 

  
   

Edith vokste opp i en finlandssvensk familie, født i St.Petersburg, mor var finland-svensk og far var russisk. Edith var barn når familien flyttet til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Hennes oppvekst var dyster, faren hadde ikke kontroll på økonomien, drakk mye og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1907.

Edith fikk tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Hun behersket mange språk (russisk, finsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk). Skolen hun gikk på la stor vekt på det litterære i undervisningen, særlig fransk, tysk og russisk litteratur. Moren var svært intellektuell, hadde arvet penger og støttet Edith i hennes interesser og valg.  Edith ble verre av tuberkulosen og reiser til behandling til Davos 1911-14.

De første diktene begynte Edith å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadanse. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Hun regnes som den første modernistiske svenskspråklige dikter. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i nyere tid at hennes dikt ble populære.

Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst «dikter-jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mange diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk, og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff.

Edith Södergran, ble bare 31 år, og mange av disse årene var preget av sykdom. Etter tsarens fall i 1917, mistet moren alt og de levde i fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde en stor livsglede.

I 1914 treffer hun (22 åring) en mann på nærmere 40 år, en herre ved navn Hans Lijander. Han var dessverre gift og var bare opptatt av ett eventyr. Edith følte seg brukt som lot han få kjærtegne seg, men lengtet etter kjærligheten som aldri kom.

Hennes dikt er innhyllet i myter. Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke ville etterlate seg noe skriftlig «Til likmarkene som skriver biografier».. Hun brant egenhendig opp mye av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige liv». Hun kom ut med seks diktsamlinger, en utkom etter hennes død i 1925.

            Smykket nr. 2: «Edit og drømmen om kjærlighet»

                          925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som et fotografi, hvit ferskvanns perle.

 

DIKTET til smykke nr. 2: 

                                                                    En önskan 

Av hela vår soliga värld

önskar jag blott en trädgårdssofa

där en katt solar seg…

 

Där skulle jag sitta

med ett brev i barmen,

ett enda litet brev. 

       Så ser min dröm ut….

 

                                   Vil du se smykke nr. 1 om Edith , klikk på den blå lenka. 

                                                      Smykket nr 1: «Edit og moren»

         

 

 

 

Anne Grete Preus, norsk musiker og låtskriver

 

Hommage til
               ANNE GRETE PREUS                  1957 – 2019 Norsk sanger, musiker og låtskriver

  


Anne Grete Preus, var en av Norges fremste artister. Hun fikk for mange år siden beskjed om at hun hadde en uhelbredelig sykdom og begynte å skrive ned sin historie, som seinere skulle bli hennes selvbiografi. Det ble en bok med skisser fra hennes liv, musikken, tanker, kjærlighet, refleksjoner og drømmer.

Allerede som 14 åring, følte hun seg litt utafor. Hennes interesser var ikke sminke og klær. Hun trivdes best alene med gitaren å lytte til foreldrenes platesamling og å lese bøker. Hun begynner på Lillestrøm gymnas i -73, men sliter med dysleksi på samfunnsfaglinja. Hun undrer seg i ettertid hvorfor hun ikke gikk på musikk linja, det var jo det hun ville. Andre året på gymnaset hadde hun en opptreden som opp-varmer i Lillestrøm kino. Dette ble en start for henne og folk begynte å se med helt andre øyner, på Anne Grete. Hun hadde en fin stemme og kunne spille gitar.                   Etter artium hadde Anne Grete en drøm om å suse nedover Europa, alene i sin Datsun, bare sammen med gitaren, noe hun gjorde. Dette ble en lærerik tur hvor for henne, og hun føle på ensomheten der ute i verden som 20-åring. Hun prøver å livnære seg med gitarspilling og sang, men det var ikke lett og reiste hjem. Da hun kom hjem begynte hun i raddisbandet Bazar.

Hun studerte psykologi og spilte i Veslefrikk. Da begynte det virkelige musikerlivet og ta av. Veslefrikk var på tv og de ble populære. I livet som musiker med Veslefrikk, og seinere Can Can slet Anne Grete med at hun aldri hadde lært seg noter ordentlig. Hun møtte Jens Bjørneboe på Club 7, og begynte å jobbe med hans tekster. Resultater ble hennes første egne plate «Fullmåne».

En dag hos noen venner satt en liten pike med navn Kaia ved siden av henne, hun spurte hvorfor Anne Grete hadde skrevet: «Ro meg over, ro meg over», mange ganger på arket sitt. «Ro meg over, ro meg over» sammen med «Fryd ligger og venter på deg», ble to av hennes mest kjente låter. I1991 ble hun svært anerkjent og kunne leve det gode liv, med reiser og innspillingen, av "Høsten kommer tidsnok". I1994, på Sri Lanka, skriver hun "Millimeter". Etter den plata fikk hun enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun måtte vekk, kjøpte seg leilighet i Paris.

Det tok henne fem år fra «Vrimmel» til «Alfabet» kom ut. «Alfabet» betydde mye for henne personlig, tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde i leiligheten sin i Paris. Hvorfor noen sanger ble publikumsfavoritter funderte hun stadig over. Etter et opphold i Kambodsja ble hun inspirert til å skrive «Når dagen roper» i 2001.

 I 2010 fikk hun beskjed om at hun var uhelbredelig syk. Hun ville oppleve mest mulig, og bodde i Paris en periode. Delte lokale med Åse Kleveland på Fornebu, kjøpte seg leilighet i New York og hadde lykken på sin side, og var veldig populær. En ting var Anne Grete opptatt av, hun skulle aldri gifte seg og få barn, men hun var ikke alltid alene, hun hadde flere kjærester.

Hennes tekster handler om å være tilstede i sitt eget liv, gripe det og forsøke å besvare de spørsmål som livet stiller en. Anne Grete Preus har jeg valgt å lage et smykke til, fordi hun har så mye vakker poesi om kjærlighet, både den vanskelige og den gode kjærligheten.

Smykket: Diktet «Ro meg over» er fra plata: Lav sol i høy himmel, 1989. Hovedform er som en dråpe, samtidig som dråpen kan betraktes som båten hun ville ro over med.                                                         Materialene: Sølv, Stein fra Mjøsa og to små koraller. Smykket henger i en lærsnor, litt røff som henne.

 

RO MEG OVER

Ro meg over

Denne broa kan jeg aldri bygge

Ro meg over. Før jeg brenner ut og sovner inn

Fortell meg om kjærligheten

Som er mer en første skritt. På en gammel vei

Til tretthet og stengte sinn. Ro meg over

 

Ro meg over

For i dette land er jeg en fremmed

Ro meg over. Så jeg tør å møte blikket ditt

De kan vi finne et hus

Uten gamle skap og slitte bilder

Det var aldri mitt

 

Ro meg over dit hvor drømmen aldri sover

Før med dit så jeg kan holde det jeg lover

Gi meg hjertebank og sjelefred

Ro meg over ta meg med

 

Halldis Moren Vesaas, Norsk forfatter

 

Hommage til

Halldis Moren Vesaas

1907 - 1995

Lyriker, oversetter, nynorsk forkjemper og kulturarbeider



Halldis Moren vokste opp på gården Moren i Trysil, i et kulturrikt miljø. Faren hennes var forfatteren Sven Moren. Hun utdannet seg som lærer på Elverum Lærerskole og jobbet noen år som lærer i Hamar og Oslo. Hun møter forfatteren Tarjei Vesaas, de fant fort tonen og giftet seg i 1934. De bosatte seg i Vinje i Telemark på gården Midtbø.

Halldis var aktiv på mange felt i kulturlivet. Hun gjendiktet og oversatte mye for det Det norske teateret. Nynorsk var språket som hun alltid skrev på. I Vinje var hun også engasjert i mange lokale kultur og samfunnsoppgaver.

Hennes forfatterskap viser en bevisst, men sjelden konfliktsøkende kamp for kvinners rettigheter. Retten til egen inntekt, eget arbeidsbord og selvstendighet, går som en rød tråd gjennom det selvbiografiske hun har skrevet.

Tematikken i Halldis sine diktsamlinger, er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og motgang og, morsrollen. Den siste diktsamlingen skildrer den modne og, moderne kvinnes glede ved ny kjærlighet.

Det er den siste diktsamlingen jeg har hentet diktet jeg har blitt inspirert til i smykket mitt. «Kysset i heisen».

Hun ble enke på syttitallet og flyttet til Oslo. Hun og skuespilleren Gisle Straume ble kjærester i 1985.

Da hun sjenert fortalte dette til sønnen Olav, sa hun: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. "Forelska - Det er som eld i gamle hus.

Hun gav ut åtte diktsamlinger, barnebøker, romaner, sakprosa og oversatte mange bøker. Skrev to bøker om samlivet med Tarjei Vesaas og en biografi om faren, Sven Moren.

Sønnen Olav Vesaas skriver i biografien sin om moren, Halldis fra 2007: «Hun ble styrt av to krefter – dikterkunsten og skuespillerkunsten».

Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1984 og fikk flere andre høythengende priser.Halldis Moren Vesaas, døde 87 år gammel. Etter et langt og opplevelsesrikt liv.

 

Smykket: "Forelska - Det er som eld i gamle hus" Halskjede eller, brukes som brosje.Materialer: Sølv, nøttetre, sort og hvit marmor, orange plexiglass og naturstein


Fra dikt-samlingen «Livs hus» utgitt 1995. FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985

 



Boka jeg har laget om kvinneprosjektet mitt!

Ja, så er ble den endelig ferdig! 

Noen ord under fra forordet i boka.

«Smykker til unike kvinner»

Det er et feministisk prosjekt, hvor formålet er å hedre ulike kvinner. Kvinner som har betydd mye i sin samtid, viktige i nåtid og inspirerende for fremtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg, gjennom det jeg har lest om, eller av dem. Et prosjekt jeg har jobbet med, over flere år.

Jeg har latt meg inspirere av disse kvinnene sine liv, hva de har utført og eller huskes for. Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid. Hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. 

Dette er et prosjekt som bygger mye på det litterære, dvs. bøker jeg har lest om dem. Jeg ønsker i denne katalogen/boka å formidle i noen setninger deres historie, hva som har inspirert meg og hvorfor nettopp hun har blitt valgt.

Mitt hovedmateriale er sølv, noen gull detaljer, ulike edelsteiner, perler eller steiner jeg selv har funnet i Mjøs-kanten. Noen smykker er laget i treverk, med sølv detaljer, eller med en mix av andre materiale. Smykkene har to funksjoner, de kan henge på veggen som bilder, eller bæres.                                                                                                                       

Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sitt til.


Hulda sitt smykke har jeg naturligvis laget i tradisjonell bunadsstil, montert bak glass med foto av min Hulda Garborgdrakt, som bestemor sydde til sin konfirmasjon i 1915.

Disse bildene er kjappe mobilbilder, men en illustrasjon. 
Har sendt Facebook melding til Åse Kleveland, så håper hun leser meldingen, med diverse bilder. 

Ellen Vahr skrev om Anne Brannfjell i boka "Gaven", Anne var fra Gjøvik og hun lærte mye om blomster og de helbredende effekter de kan brukes til i medisin av Elsby som kom fra Biri, det er på Biri utstillingen er. (Dette bildet ble veldig grått.) 

Jeg har også med bilder som viser inspirasjonen min til hvorfor smykket ble slik!
Boka ble på 97 sider.
Koster 175 kr + porto 
Håper mange kommer og ser utstillingene på vakre Fjordheim!
Min i galleri Anton og Marit sin i huset, i Lise-salen.

fredag 23. april 2021

Utstilling på Galleri Fjordheim

Pga smittevernhensyn blir det ingen offisiell åpning, men en åpningshelg.

Håper noen venner  kan komme til kl 12. Da vil det bli en  liten markering ute på tunet om at utstillingene åpner og at sesongen er i gang, ved Marit Hosar.


Det er et hyggelig sted, med to hus hvor jeg er i det ene, og Marit i hovedhuset, hvor det også er en hyggelig kafe. 


Håper mange har muligheten til å se utstillingen som er åpen Lørdager og søndager fra 12- 16.

(eller evt etter avtale)


mandag 12. april 2021

Anne Brannfjell, Norsk helbrederske fra Gjøvik.

 

 
Anne Brannfjell, fra  Gjøvik må med når utstillingen er på Biri



Utstillingen skal være på Galleri Fjordheim, Biri 8.mai-6.juni 2021

Hommage til

ANNE BRANNFJELL

 1815 -1905, Gjøvik, 

Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner, signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner.  

Hun fikk tilnavnet "Signekonenes dronning»        

Anne ble født på husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Anne var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, hun de kalte en trollkyndig kone. Elseby bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. Av henne skjønte og lærte Anne at hun hadde også hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Anne hadde skjønt det tidlig at hun var annerledes, men skjemtes over det og skjulte det for alle. Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen!

Anne opplevde som ung jente å falle og slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru Mustad. Vasken på marka og hun blødde stygt. Plutselig hadde Elseby, den kloke kona fra Biri stått foran henne. Hun var ute og plukket urter og blomster for helbredelse. Elseby renset såret hennes med groblader og skylte klesvasken for Anne. Denne historien glemte hun aldri.

Da en nabo hadde skadet seg i skogen og svevde mellom liv og død, dro hun til Elseby og fikk hjelp. Fru Mustad trodde ikke på trollkunstene til Elseby og ville lage problemer for Anne om hun hentet henne, men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og hentet Elseby. Mannen sitt bein og søsteren Kirstine som også var syk, ble helbredet.

Midtsommeraften 1840 skulle Anne på dans, men møter tilfeldig på Elseby. Hun var ut for å plukke urter og røtter, Anne ble med og sanket, og Elseby sier direkte til Anne: "Du har gaven som kan helbrede og se, bruk den».

Anne hadde blitt kjent med paret Øyset, i et juleselskap som tjenestejente på Mustad gård, der hun hadde laget et godt brygg til Andrea Øyset, som hostet så stygt. Fru Mustad kom en dag med et brev om at Anne kunne få jobb i Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Dette ble et vanskelig valg for Anne, skulle hun velge Christiania eller lære mer av Elseby? Christiania ble valgt og i 1841, ble hun tjenestejente hos Andrea og Herman Øyset.                      

Andrea ble etterhvert svært syk og mannen som var den kjente gullsmeden Øyset var mest opptatt av arbeidet sitt, å lage Arvefyrstekronen. Anne ble gravid med Herman Øyset, men hans syke kone måtte ikke få vite det, så Anne ble sendt vekk før barnet ble født. Hun fødte sønnen Christian og plutselig var hun på bar bakke. En jente med et barn på armen hadde ikke mange muligheter i Christiania. Hun måtte bruke det hun kunne og husket Elseby sine ord. Hos Beret, trollkjerringa på Kampen fikk hun komme, først på prøve. Beret og Anne jobbet sammen og av henne lærte Anne mye om helbredelse og sykdomstegn.

Sommeren 1848 treffer Anne en ung mann med navn Kristen Evensen og de gifter seg. Hans eiendom lå under Brannfjell, på Ekeberg der Kristen eide husmann plassen Ekerberglien. Det var kort veg til skogen med urter og blomster som kunne samles og brukes som medisin. Familien vokste, og Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.

                                                                                                                                                             Smykket: «Helbredersken» Ballblommer i 925 i sølv, på sølv klave og ferskvanns perler.                                                               

 

Anne var som Snåsamannen en dame som ikke tok seg betalt. Det står en skulptur av Anne Brannfjell på Ekeberg, laget av Kirsten Kokkin. Kilde boka: Gaven av Ellen Vahr

                                 


søndag 15. november 2020

Bilder fra Utstillingen i KUNSTBANKEN, Hamar


Dette  er noen av smykkene jeg hadde på utstillingen i Kunstbanken. 22.aug- 11.okt 2020

Fra inngangen, en dag jeg hadde et foredrag
.


Det er fire rom, til sammen 40 kvinner er hedret her på utstillingen


Helt innerst var Elisabeth 1. av England "Jomfrudronningen", til høyre. Moren hennes Anne Boleyn, Henrik den 8. andre kone, hun ble den første av hans koner som ble halshugget. 







   

 
Som halskjede eller som nål

 Montert inn i bildet som jeg har tatt på minnestedet over alle jødene som ble drept, Berlin