Smykke til Kirsten Flagstad

Hommage til:

KIRSTEN FLAGSTAD

 Født 12. juni 1895 på Hamar – død 1962

Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 

Norges første kvinnelige Operasjef. 

Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962.

      

Kirsten Flagstad har betydd like mye for vokalkunsten som Henrik Ibsen for dramatikk, Edvard Munch for malerkunsten og Edvard Grieg for musikken. Hun var kjent over hele Amerika og Europa, og minst kjent her i sitt hjemland (ref. Ingeborg Solbrekken)

Kirsten Flagstad, født på Hamar. Oppvokst i Oslo hvor begge foreldrene var musikere. Moren pianist/ repetitør og faren, fiolinist og orkesterleder. Moren ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og satte høye mål for Kirsten. Hun ville lære datteren både klaver og sang, for Kirsten hadde absolutt gehør.  Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris. Kirsten ville helst bare synge og 10 år gammel fikk hun partituret til «Lohengrin av Wagner» i presang, noe hun ble veldig glad for. Kirsten kom inn på Musikkonservatoriet og debuterte på klaver i Aulaen 1918.

Kirsten Flagstad var en spesiell dame, med en stor stemme, den var mørk og varmet som gull. Hun fremstår som en prektig dame, nøyaktig i alt hun gjør, men hun kunne også virke tverr og mutt. Det var fordi hun var så sjenert og reservert, noe som plaget henne hele livet. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten giftet seg med Sigurd Hall i 1919. datteren Else ble født i 1920. Kirsten vil helst være hjemme-frue, men moren får henne til å fortsette å synge. Ekteskapet ryker i 1928, da har hun medvirket i 22 operetter og 15 operaer. Kirsten får jobb på Nasjonalteateret med Lohengrin og flere oppsetninger i Göteborg og Tyskland. 

«Isolde rollen» av Wagner er en av hennes kjente roller. Den er på fire og en halv time (den sang hun nesten 200 ganger). I Tyskland ser hun det gryende jødehater, men er litt blind. Kirsten brydde seg ikke om politikk. Hun sang på Wagner festivalen flere ganger på 30tallet. (Hitler og Goebbels var der).                                                                                                                                       

Juni 1929, møter hun Grosserer Henry Johansen (en av Norges rikeste menn), de giftet seg i 1930. Henry var medlem av NS, men meldte seg ut i 1941. Etter krigen ble Kirsten urettmessig mistenkt for å sympatisere med nazistene. Det var en vanskelig tid for henne å bli utestengt og sett ned på.

I 1935 får Kirsten kontrakt med Metropolitan i New York, og var der til 1941. Der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun sang og drev nærmest rovdrift på stemmen i denne perioden. Hun mister hørselen på det ene øret i to år, i de mest hektiske årene i USA. 

Kirsten var et meget privat menneske som trengte mye ro. Hun mottok ikke noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange. Spesielt sint ble Den Norske diplomaten Morgenstierne, han mislikte å bli avvist. Det skulle straffe seg, viste det seg, for han sto bak mye av usannhetene om henne etter krigen. 

I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter. I1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.

Kirsten hadde to ytterpunkter: Hun var sta som en bukk og nektet å vike en tomme, men samtidig ubestemt og lett å påvirke, skrives det om henne. Det var dagsformen som bestemte. Hun satte høye krav til seg selv, ikke en tone feil på scenen, men aller helst vil hun være en privatperson.

Krigen bryter ut i Norge, Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Kirsten sang mange gratis konserter  til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa og gjorde hun.                                                                                                                                                   
Kirsten vil hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry var NS mann, barna hans får han til å melde seg ut, de er i motstandsbevegelse som han gir mange penger til (slik at flyktningene får mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann. Han ble beskylt for å ha jobbet for nazistene som krigs profitør. Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble etter krigen arrestert som krigsprofitør. 

Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert Norge. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men en bobestyrer Sunfør, han beslaglagte Henry og Kirsten sin formue, Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Passet ble inndradd i påvente av landssvikersaken (1 og ½ år). Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Henry ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var tøff, hun ble møtt med protestopprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av dette, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighets- konserter for foreldreløse jødiske barn, i England og får positiv omtale.  Hun holder etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål. Ryktene om henne og at hun var tyskervennlig hang ved henne i mange år etter krigen.

Den Norske Opera opprettes og Kirsten Flagstad får jobben som Operasjef, fra 1958-1960. Hun arbeider uten å heve lønn og hun bidro med betydelige private midler for å engasjere lovende sangere som stipendiater.  Hun bidro økonomisk til at 7 nye musikere ble med i Operaorkesteret, som da ble et orkester med 35 musikere.                          
2. november 1958 har Den Norske Opera sin første forestilling, den var i Hamar, Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede ble i februar 1959.

Kroppen skranter, hun får diagnosen kreft. Hun er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig og følger med og ser så mye som mulig. 3.desember 1962 dør hun(67 år). Kirsten Flagstad er gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv. Hennes siste vilje ble også krenket, for hun ønsket en anonym grav.

Kirsten Flagstad ble æret med St. Olavs Orden. Avbildet på den norske 100 kr seddel og fått stjerne på Hollywood Walk of Fame. Æret med minneplate i Metropolitan Opera House og Carnie Hall i New York. Plassen der det nye Operahuset ligger har hennes navn, men kun en gangveg på Hamar bærer hennes navn.

Smykket: «Sjenert, sky, stjerne» Perlekjede, kulturperler brukte Kirsten på nesten alle bilder. Hjerteformet anheng i 925 Sølv, med to steiner fra Mjøsa. Den til venstre viser henne som sjenert og som reservert. Steinen til høyre viser at all sjenanse forsvant når hun sang, da var hun i sitt ess. Den hvite marmoren står for operaen i Oslo, eller er det hun som står på scenekanten (svart marmor) og ser ned på folkehavet. Under er det sølv i kaos, med noen kulturperler. Livet hennes var til tider ganske så kaotisk, på store lange reiser med mange oppdrag og alt som skjedde rundt superstjernen Kirsten.   

                      

                                      Kirsten Flagstad Museum på Hamar                                                                   Født i Strandstuen som nå er Kirsten Flagstad museum. Kirsten var en stor stjerne og store deler av livet var hun på turne. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

Smykke til Sigrid Undset

Hommage til

Sigrid Undset

1882 - 1949, norsk forfatter og nobelprisvinner

Det er 100 år siden trilogien om «Kristin Lavrandsdatter» kom ut i 1920,

det var denne fortellingen hun fikk Nobelprisen for i 1928

   

          

Sigrid Undset har skrevet veldig mange fine bøker og jeg har lest mye av henne. En av de mest spennende historiske historier er tross alt Kristin Lavransdatter, fengslende og flott! Den følger livet til Kristin Lavrandsdatter så fint og troverdig, i middelalderen.

De tre bøkene handler om livet, den vanskelige kjærligheten, barna, familien og på alt et liv har å by på.

Den første boka «Kransen» likte jeg best som ung pike og forsto den og kjente meg igjen.

Bok 2 «Husfrue» likte jeg best som voksen og selv var mor. Jeg kjente meg igjen. Fortellingen er fra middelalderen, men problematikken er den samme, med oppdragelse og ansvaret for barn.

 «Korset». Handler om å bli den eldre, alle tankene om hva livet har vært og valgene man tok, var de riktige?  

Dette er et fantastisk bokverk som rommer et helt livs hendelser som mange kan leve seg inn i.

Sigrid Undset var så dyktig til å beskrive stemninger, om det botaniske mangfold i naturen, sinnsstemninger, hus og klær og alt som har med etikette å gjøre. Alt tidsriktig og korrekt beskrevet.

Smykket: «Hundre år siden Kristin Lavrandsdatter, utgivelse» 925 sølv med ulike steiner fra Mjøsa som viser til historien i bøkene om Kristin Lavransdatter

Jeg har tidligere laget en hatt over samme tema, med litt andre virkemidler: Til Kristin Lavransdatter

Se: Her

Kreasjonen til Anne Boleyn

Hommage til

Anne Boleyn

f. 1501 – død 19.mai 1536, England

Anne Boleyn var Henrik V111s andre hustru, hun var mor til Dronning Elizabeth 1. av England

                     

Anne Boleyn, Henrik VIII s andre hustru, mor til Elizabeth 1 av Engeland.

Anne Boleyn ble konen til Henrik VIII, etter å ha ventet på å bli gift i syv år, pga. at paven ikke ville gi Kongen skilsmisse fra kona, Dronning Katarina. 

Anne ble kronet til Dronning i 1533 og fødte Elizabeth samme år. Hennes ekteskap ble konfliktfylt, hun likte ikke kongens sidesprang og kritiserte han. Kongen mente hennes evne til å gi henne en sønn, var forræderi.

Anne ble halshugget i 1536, med begrunnelse av at hun var heks. Beviset var en lille-finger for mye og at hun var utro med minst fem menn, drev med incest og forræderi. Elizabeth ble erklært som uekte barn av Henrik 8, noe han trakk tilbake seinere. 

Henrik 8, var gift med 6 forskjellige koner. Henrik sin første kone het Katarina av Aragon de var gift i over 20 år, fikk 7 barn, men alle døde bortsett fra Mary. Mary (1515- 1558) fikk styre England, fra hun var 37 år. Hun fikk kallenavnet Bloddy Mary. Mary var gift med Philip 2 av Spania, var katolikk og ca. 300, kristne personer havnet på kjetter-bålet under hennes styre, frem til 1552.

Henrik ønsket å gå fra sin kone, men det skjedde ikke helt på en riktig måte. Paven ville ikke gi han skilsmisse fra Dronning Katarina, men det skjedde.  De neste 14 årene var han gift med fem kvinner, ca. tre år på hver. 

Kone nr. 2, moren til Elizabeth var en hoffdame fra dronningens følge Anne Boleyn.

Anne ble betegnet som en martyr av de engelske protestantene, hun hadde vært en kvinne med stor karisma. Hun hadde mørk hud farge og sort hår, noe som gjorde henne eksotisk. Hennes sikre sans for moter og hun inspirerte mange. Man kan si hun var det største moteikon i England på tidlig 1500tallet. Anne Boleyn regnes som den mest innflytelsesrike og viktige ektefellen en konge av England noen gang har hatt.

Den hvit Krave:

I Tudor stil. Utført i vevet bomullstøy, med silke rundt kanten. (en videreføring av pipe-kraven)

Dekor – ornamentet som danner en brosje er gjenbruk av logo-merker i metall. Anne var en ren og uskyldig kvinne og hun ble sett opp til av folket.

Dronning pynt til Elizabeth

Hommage til

Dronning Elizabeth 1. 

f. 1533 – død 1603, England 

Dronning Elizabeth var datteren til Henrik V111 og hans andre hustru, Anne Boleyn.

Elizabeth satt ved kronet som dronning av England og Irland, 1558- 1603

«Jomfrudronningen»

  

Elizabeth var et uønsket barn fordi hun var ei jente, det var en fornærmelse å få en datter, mente faren Henrik 8, av England.  Moren Dronning Anne ble halshugget i 1536, med begrunnelse av at hun var heks. Beviset var en lille-finger for mye og at hun var utro med minst fem menn, drev med incest og forræderi. Elizabeth ble erklært som uekte barn av Henrik 8, noe han trakk tilbake seinere. (Se mer under Anne Boleyn).

Fire år etter at Elizabeth ble født kom halvbroren Edvard til verden, med atter en hoffdame som Henrik giftet seg med ti dager etter moren Anne kone nr. 2 ble halshugget.  Jane Seymour var hennes navn.  Hun døde av barselfeber rett etter fødselen og hennes sønn Edvard 6. Han var ni år da faren Henrik 8, døde og ble en kort tid regent. Jane Grey og Edvard giftet seg og rett etter Kong Edvard sin død. Jane Grey ble kalles ni dagers dronningen. Hun og onkelen ble halshugget da giftemålet ble oppdaget som et komplott.

I 1558 ble Elizabeth kronet, hun var da 25 år gammel. Vi har kommet til renessansen med alle oppdagelsene, teknisk og teknologiske fremskritt. Det var en enorm utvikling i Elizabeths regjeringstid. Både i England og andre land.

Elizabeth var en moderat, men myndig leder av England og Irland. Hennes store feide som ikke glemmes er mellom Elizabeth og Dronning Mary av Skottland, de hatet hverandre.

Elizabeth ble utsatt for mange plott, men kom unna alle. Hennes regjeringstid kalles gullalderen, en sta og besluttsom leder av landet, beskrives hun som.

Elizabeth ble aldri gift, hun påstod til sin død at hun ikke hadde vært sammen med en mann, men det fortelles om henne at hun hadde mange beilere og hun var forelsket i Robert Dudley, men han var gift…..

Elizabeth 1 av England, «Jomfrudronningen» En krave, inspirert av middelalders kraver i Tudor- stilen.

Teknikk: krave er laget av knapper hovedsakelig perlemorsknapper, plast ringer, silke og lin.

Perlemorsknappene: Hun ble tiljublet som dronning bare 25 år gammel. Hennes ugifte status ble til en jomfrukultur i folket, hun forble ugift. I en tidsalder hvor metaforer og forfengelighet ble hun av sine samtidige poeter og forfattere portrettert som gift med sitt kongedømme. Hun uttalte selv «Alle mine ektemenn, mitt gode folk» (1599). Hun ble sett på som en ikke jordisk normal kvinne, mer som en gudinne for folket.

Knapper symboliserer det tilkneppete. Det er store knapper på forsiden som symboliserer hennes renhet utad til folket, det skinnende blanke. På baksiden ser vi enten de små knappene eller baksiden av knappene. Hun ble ugift, men hadde sine elskere, hevdes det.

Den gule heklekanten sier noe om løgnen, Lord Robert Dudley var vist nok en av dem.

Smykke til Buffy Saint Marie

Hommage til

Buffy Sainte- Marie

Født 1941, i Piapot Cree-reservatet i Canada, oppvokst i USA

Musiker og folkesanger, komponist, urbefolkningens talsrør, skuespiller, kunstner

  

 
     

Buffy, ble født Beverly Sainte-Marie i Piapot Cree-reservatet i Qu`Appelle-dalen i Canada.  Hun ble adoptert bort og vokste opp i USA i Main og Massachusetts.  Har tatt: doktorgrad i bildende kunst ved Universitetet i Massachusetts og diplom som lærer og østlig filosofi. Hun har som billedkunstner hatt mange store utstillinger.

Musikken stod henne nær og hun turnerte alene rundt om i USA og Canada fra hun var i begynnelsen av 20 årene. Hun utviklet talentet og håndverket ved å opptre i reservater, folkemusikkfestivaler og konserthaller. Hun ble oppdaget tidlig som en dyktig låtskriver og mange av låtene hennes har blitt hit som tolkes av mange musikere.Hennes første debutalbum «It`s My Way» ble utgitt i 1964 og den ble titulert som beste nykommer av bladet Billboard i USA, 1964. Hun har nådd Topp 40 i USA i 1972 osv.

Hennes vibrato stemme og hennes svært personlige sanger er varemerket hennes. Sangene er ofte en blanding mellom country og indiansk folkemusikk.

Tematikken i hennes sanger er ofte historiske hendelser, eller over de brutte løfter og avtaler som den Amerikanske urbefolkning har opplevd gjennom tidene.  Hennes politisk ladede sanger var som krasse kommentarer på situasjonen som mange urbefolkningsgrupper led under. Vi har vært like blinde for urbefolkningsgrupper i Norge, med tanke på samene osv. Buffy sin stemme har vært viktig.

Hun hevder selv at hun ble svartelistet og at hun sammen med andre polisk aktive amerikanske indianere ble boikottet på 1970 tallet.  Buffy har mottatt mange æresbevisninger for sitt arbeid for urbefolkningen, nå i seinere tid. Mange av hennes sanger har vi hørt og sett i filmer Eks: filmen « Soldier Blue». Hun besøkte Riddu Riddu-festivalen i Norge 2009, samme år gav hun ut et nytt album

.  

Hun har også spilt inn filmer i perioden 1976-81 og hadde en rolle i en film i 1992. tv filmer har hun også spilt i. En meget produktiv kvinne som står på for sine meninger og som alltid kjemper for urbefolkningens rettigheter.

Smykket: Dette smykket ville nok passet perfekt til Buffy. Det har jeg laget i treverket  Ipe, sølv, sorte perler og en fossil i midten. Jeg ville lage et moderne indianer uttrykk på smykket, uten fjær og ting vi ofte forbinder med indianere, men rent og stramt i linjene. Samtidig som det henviser til noen ur-tegn og symboler.

Smykke til Ingrid Betancourt

Hommage til

Ingrid Betancourt

Født 1961 i Colombia  

En politisk kvinne som ble bortført i februar 2002 av den venstreekstreme terror-

organisasjonen FARC og satt 6 og 1/2 år som fange i Colombias jungel, befridd 2008

En fantastisk pågangskrik, uredde, stolt, flott kvinne og politiker fra Colombia.

Litt fakta om Ingrid Bertancourt:

Født i Colombia 1961. Oppvokst i Frankrike, Paris med far (Gabriel Betancourt) som var nestleder i Colombias delegasjon til UNESCO og utdannelses-minister. Moren (Yolanda Pulecio) satt i parlamentet i Colombia 1990-91. Hun var skjønnhetsdronning og tidligere Miss Colombia.

Ingrid giftet seg i 1983 med en fransk mann, de fikk to barn. Gjennom ekteskapet ble hun fransk statsborger. I 1990 innledet Ingrid sin politiske karriere, der en av hennes hovedsaker var om korrupsjonen i Columbia. Det hele startet da Luis Carlos Galan erklærte krig mot narkotikakartellene og ble drept i 1989.

Ingrid satt i parlamentet 1994-98 og i 1998 startet hun sitt eget parti Partido Verde Oxigeno «Grønt oksygen», hun ble innvalgt i senatet. Hun stilte til valg som presidentkandidat i Colombia 2002, men så ble hun bortført av FARC i februar 2002 av den venstre-ekstreme terrororganisasjonen og satt i deres fangenskap i 6 og 1/2 år. Hun ble befridd av colombianske sikkerhets-

styrker, det var en farlig og hemmelig aksjon, det ble ikke løsnet skudd under aksjonen.

Hun har skrevet en bok om dette: Hun lever et liv i fangenskap som det bare er å ta av seg hatten for, hun led både psykisk og fysisk, men klart å holde ut uten å bli varig skadet. Hun var sterk selv og troen på å klare seg må ha vært en viktig drivkraft for henne. Hun pratet de sterkeste mannfolkene i senk, - i senk så enkelte blir ydmyke for henne verbale språk tolkninger og kunnskaper. Hun ble stadig forflyttet på vandring lenger og lenger inn i Amasonas jungel. Hun ble tatt sammen med en annen kvinne Clara, Hun var en ugift kvinne i førtiårene. De fikk et veldig anspent forhold til hverandre etterhvert, fordi de levde helt tett på hverandre. Periodevis levde de under en myggnetting på 2 x 1,5 meter.

Man kan undres hvordan hun fikk dagene til å gå, men hun startet med å lese bibelen, brodere og vevde mye. Drømmen var utrolig viktig for henne, frykten for å dø, drømmen om frihet og motet til håpet om en dag å bli fri og treffe igjen barn og mann. Meldingene på radioen og håpet om at hun skulle frigis var hele tiden tilstede. En imponerende dame.

Hvorfor hedre Ingrid Bertancout? Det er fordi jeg har tre adoptivbarn fra Colombia og har vært der to ganger og opplevde frykten. Mine barns hjemland og det vakre fruktbare landet. Den første gangen vi var der i 1989, hentet vi tre adoptiv barn langt oppe i Andesfjellene. Der var det mye ran, narkotika og skummelt med mye politifolkene med maskingevær på nesten hvert gatehjørne. Den andre gangen var en ferietur i 2001, nord i Colombia, en karibisk drøm. Der var det også mye skummelt som skjedde, vi var øyenvitner til et postran og ei dame som ble bestjålet og mye fattigdom.

Smykket: Farc- fangen i Colombia» Ingrid, den lange slanke skikkelsen i midten, vi ser henne inni den tette jungelen i Colombia. Jeg valgte å lage et kjede til henne som en mykt og behagelig å ha på i sølv og Rutil Quarts’. En lenke i sølv som minner litt om lenken hun hadde rundt halsen i alle årene for ikke å rømme, noe hun forsøkte på flere ganger. Et symbol på hennes vilje, styrke og kraft fra hun satt 6 og 1/2 år fengslet i Colombias jungel som FARC fange. Hun var utsatt for mye tortur, slått, mishandlet, dratt og lenket fast til et tre eller andre gisler i lange perioder.

Les bokomtalen min av hennes bok "Selv tausheten tar slutt": HER bertancourt-ingrid-

Heder og glede til Hulda Garborg

HOMMAGE TIL

Hulda Garborg

1862-1934 f. Stange/Hamar.

Forfatter, kulturarbeider, Det Norske Teatret,

formidler av norsk folkemusikk, folkedans og drakter

Om: Karen Hulda (f. Bergersen) ble født i Stange på gården Såstad.  Faren slet med alkohol, var tidvis voldelig og da han fikk barn med tjenestejenta tok moren et modig valg. Hun tok ut skilsmisse, dro fra de to eldste barna, men tok med seg vesle Hulda og flyttet til Hamar, hvor hun livnærte seg som sydame. De to hadde det trangt økonomisk, med mor som syerske var det snitt og søm mye handlet om, og ble seinere viktig for Hulda. De to flyttet til Kristiania da Hulda var 13 år.                                                                                                                                                                       Hulda drømte om å bli skuespiller, men det ble butikkjobb hos brødrene Dobloug. Der møtte hun et miljø med radikale nasjonalister på venstresiden. Der solgte de blant annet rene norske flagg, uten unions-merke (Norge lå under Sverige til 1905). Hulda jobbet der i 7 år og ble opptatt av arbeiderbevegelsen og deres norske nasjonalreising. De ønsket nye ideer for nåtiden og fremtiden, for de ville ut av svenske-styret. Bondetradisjoner og nynorsk, var viktig å ta vare på.  Hulda er kjent for sine mange engasjement innen ulike former for nasjonalbygging.

Hulda giftet seg med forfatteren Arne Garborg i 1887. De flytter til Tynset og fikk sønnen Arne, kalt «Tuften».

Hun skrev dikt og småstykker allerede fra ungdomstiden, den første boka hennes kom ut i 1892, romanen «Et frit Forhold». Hun utgav flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker, deri blant en kokebok.  

Livsmisjonen hennes: « Norsk kultur må gjenoppstå og styrkes. Den må gjenskapes av det som fremdeles finnes»

Folkeviser og folkedrakter ble en viktig sak å ta vare på. Hulda var opptatt av å verne den norske folkedansen, hun holdt kurs i både dans og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter.  Hun utformet «Hulda Garborg -bunaden» , inspirert av kirkeklær fra Gol i Hallingdal. Denne drakta skulle være løs og ledig, ingen korsett drakt. Hulda var det som begynte å kalle folkedraktene for bunader, -eller klædebunad som er et norrønt ord og betyr «Utstyr til hushold». 

Bunadens mor ble Hulda ofte omtalt som!

Hun var med å stifte Det norske spellaget i 1912, som etter hvert ble Det Norske Teatret.  Der var hun grunnlegger og ble styreformann. Folk likte ikke et teater som skulle spille på nynorsk, så det var mange opptøyer rundt og inne i salen på starten.  Hun var en aktiv kvinne men fikk ikke eget skrivebord før hun var 48 år gammel

Hulda og Arne Garborg flyttet til Hvalstad i Asker i 1898, der det i dag er Asker museum. Dette er et vakkert sted å besøke. Der ser vi tydelig i innboet at de har vært spesielt interesserte i det historiske og norrøne. 

Hulda var den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune, hun var kommunepolitiker for partiet. «Det frisinnede Venstre». Hun var en dame som hadde mange jern i ilden og engasjerte seg f.eks. mot barnearbeid i fabrikkene.  Ikke bare norsk politikk var hun opptatt av, men også folkemordene på indianerne engasjerte henne sterkt etter at hun besøkte USA i 1914. 

Smykket: Ei sølje med tradisjonell utforming. Den er laget i sølv, med forgylte løv og det røde er perlemor. En stein fra Mjøsa, er det Hulda? 

Smykket kan brukes tradisjonelt som nål eller moderne med ei snor eller i et kjede. Drakta på bildet er Hulda Garborg drakta min bestemor broderte og sydde til seg selv i 1915.

Pluss!

Arnhild Skre har skrevet en flott biografi om henne og kaller Hulda:
Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett. Arnhild Skre 

Smykket til Astrid Lindgren

Jeg måtte bare vise hvordan Astrid Lindgren sitt smykke ble..

Alle elsker henne, derfor er det hjerter med det største i front og i forløp mindre bakover.

Figurene som henger ned er i sort oksydert sølv, som et bakteppe. 

Pippi Langstrømpe, den mest kjente i midten, selv om det nå har kommet opp hvem som er inspirasjonen til Pippi i Doktoravbhandlingen til Eva Wahlstrøm 

Klikk på lenka til blogg innlegget mitt.

Ester Brenda Nordstrøm, stjernereporter, eventyrer og barnebokforfatter, inspirasjons kvinnen til Pippi  kom hjem fra en av sine reiser fra Sør- Amerika med tre apekatter. Hun skrev mange barnebøker fra 1919 - 1933 og regnes som den første demokratiske jente bok-forfatter i Sverige.

Fatima Bremmer har skrevet en flott bok om Ester, den fikk hun Augustprisen for i 2017

Mio, min Mio er gutten med fotballen. En fantastisk bok Astrid skrev om å se et barn, må leses!

Karlson på Taket i kjent positur.

Brødrene Løvehjerte er de to guttene Jonatan og Karl, en vakker bok alle må lese!

Ferdig!

Dette var en kort forklaring!

Underveis mot separatutstilling i Kunstbanken

                                          

Astrid Lindgren sitt smykke under arbeid,det er sikkert mye som skal vurderes og endres etterhvert, dette er kun en skisse så langt.

Høsten 2020, den 22 august åpner jeg en separatutstilling i Kunstbanken på Hamar.
Utstillingen skal hete: Hommage til.....(kvinnenavn)
Jeg bruker masse tid for å lese meg opp på ulike kvinner jeg ønsker å hedre.
Det er mine personlige valg av kvinner, kvinner som har betydd mye for meg. Det kan være forfattere, ulik formidling ogformer for musikk, politikk./kvinnekamp, oppdagere, kongelige eller folk som har facsinert meg på en eller annen måte.
Disse kvinnen vil jeg hedre ved å lage et smykke til henne, som sier noe om henne. Jeg jobber i mange ulike materialer, formuttrykk og stil.

Det skal henge ned profiler av noen av de mest kjente Astrid Lindgren figurene som .Mio og Brødrene Løvehjerte.

Usikker på om disse skal forgylles eller oxsyderes sorte,  

 hjertene går i forløp og skal være i blankt sølv

Skisser, underveis 

 Hommage til Åse Kleveland. Snart ferdig - et stramt smykke i tre, vil passe til henne som er strengt kledd i sin helt egne kleskode og stil. Hun samler på insekter- biller. Jeg så en gang et intervju med henne der hun viste fram noe av samlingen sin. Derfor måtte det bli en bille, støpt inn i plast i midten. Ellers går det i grønne steiner. Grønn jade i klaven og grønn malakitt helt nederst.

 

Monteringen, har jeg tenkt som dette prøveutkastet, med tekst, dikt og bilde med pleksiglass foran.
Mine tidligere Hommage... smykker har jeg også montert på plate, med pleksiglass, men uten tekst og bilde som her

 Nærbilde av smykket til Marta Tikkanen

Innlandsutstillingen 2019

Innlandsutstillingen på Galleri Kulturhuset på Hamar:

Jeg fikk med disse to:

Rekker jeg dette....    

Foto med ramme  str 50x40

Kjør meg hjem...       

Foto med ramme  str 40x50

Jeg fikk med to bilder/fotografier på den juryerte utstillingen Innlandet, i år også ( to stk i fjor også.)

Det var 113 søkere med totalt 293 verk som søkte. 

Av disse er 27 kunstnere og 45 verk antatt på årets utstilling.

Utstillingsåpning: Torsdag 14. mars kl 18:00 i Galleri Hamar kulturhus.

I anledning at Kulturhusets feirer 5 år denne dagen får vi finfint besøk av bandet Innlandet, med Ingrid Olava og Andreas Ulvo. Innlandet gir oss «guilty pleasures» fra musikkhistorien, fra ulike årtier og sjangere, med personlige og originale fortolkninger. Sammen skaper de noe reint, noe uventa, noe gjenkjennelig, noe fremmed og noe vakkert på én gang.

Til utstillingsåpningen kommer også ordfører Einar Busterud.

Følgende har blitt antatt til å stille ut sine verker på Innlandsutstillingen 2019:

Lisbet Kalfjøs, Anki King, Tobias Omdal, Ingun Kleppan, Elin Bekkevold, Maja Hellenæs, Trude Elisabeth Lunn, Anna Østerberg, Tore Solberg, Knut Stormoen, Frank Heiertz, Elisabeth Norseng, Frederik Garshol, Ståle Hansen, Helene Magnus, Maria Natalie Skjeset, Andreas Tollvik, Harald Aadnevik, Linda Rusten, Ragnhold Slåen, Eirk Jeistad, Håkon Grøn Hensvold, Heidi Enger, Hans Løvmo, Therese Enger Andersen, Britt Solvor Langen Helle og Hugo Løvlien.

Jeg kom meg ikke på åpningen, men var der og tok noen bilder seinere: 

 Mine to bilder - foto

 Anna Østerberg broderi

 Maria Natalie Skjeset , Foto, digital grafikk

 Et lite hjørne med flere

Hugo Løvlien "franske alper" skulptur