Smykke til Kirsten Flagstad

Hommage til:

KIRSTEN FLAGSTAD

 Født 12. juni 1895 på Hamar – død 1962

Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 

Norges første kvinnelige Operasjef. 

Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962.

      

Kirsten Flagstad har betydd like mye for vokalkunsten som Henrik Ibsen for dramatikk, Edvard Munch for malerkunsten og Edvard Grieg for musikken. Hun var kjent over hele Amerika og Europa, og minst kjent her i sitt hjemland (ref. Ingeborg Solbrekken)

Kirsten Flagstad, født på Hamar. Oppvokst i Oslo hvor begge foreldrene var musikere. Moren pianist/ repetitør og faren, fiolinist og orkesterleder. Moren ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og satte høye mål for Kirsten. Hun ville lære datteren både klaver og sang, for Kirsten hadde absolutt gehør.  Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris. Kirsten ville helst bare synge og 10 år gammel fikk hun partituret til «Lohengrin av Wagner» i presang, noe hun ble veldig glad for. Kirsten kom inn på Musikkonservatoriet og debuterte på klaver i Aulaen 1918.

Kirsten Flagstad var en spesiell dame, med en stor stemme, den var mørk og varmet som gull. Hun fremstår som en prektig dame, nøyaktig i alt hun gjør, men hun kunne også virke tverr og mutt. Det var fordi hun var så sjenert og reservert, noe som plaget henne hele livet. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten giftet seg med Sigurd Hall i 1919. datteren Else ble født i 1920. Kirsten vil helst være hjemme-frue, men moren får henne til å fortsette å synge. Ekteskapet ryker i 1928, da har hun medvirket i 22 operetter og 15 operaer. Kirsten får jobb på Nasjonalteateret med Lohengrin og flere oppsetninger i Göteborg og Tyskland. 

«Isolde rollen» av Wagner er en av hennes kjente roller. Den er på fire og en halv time (den sang hun nesten 200 ganger). I Tyskland ser hun det gryende jødehater, men er litt blind. Kirsten brydde seg ikke om politikk. Hun sang på Wagner festivalen flere ganger på 30tallet. (Hitler og Goebbels var der).                                                                                                                                       

Juni 1929, møter hun Grosserer Henry Johansen (en av Norges rikeste menn), de giftet seg i 1930. Henry var medlem av NS, men meldte seg ut i 1941. Etter krigen ble Kirsten urettmessig mistenkt for å sympatisere med nazistene. Det var en vanskelig tid for henne å bli utestengt og sett ned på.

I 1935 får Kirsten kontrakt med Metropolitan i New York, og var der til 1941. Der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun sang og drev nærmest rovdrift på stemmen i denne perioden. Hun mister hørselen på det ene øret i to år, i de mest hektiske årene i USA. 

Kirsten var et meget privat menneske som trengte mye ro. Hun mottok ikke noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange. Spesielt sint ble Den Norske diplomaten Morgenstierne, han mislikte å bli avvist. Det skulle straffe seg, viste det seg, for han sto bak mye av usannhetene om henne etter krigen. 

I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter. I1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.

Kirsten hadde to ytterpunkter: Hun var sta som en bukk og nektet å vike en tomme, men samtidig ubestemt og lett å påvirke, skrives det om henne. Det var dagsformen som bestemte. Hun satte høye krav til seg selv, ikke en tone feil på scenen, men aller helst vil hun være en privatperson.

Krigen bryter ut i Norge, Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Kirsten sang mange gratis konserter  til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa og gjorde hun.                                                                                                                                                   
Kirsten vil hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry var NS mann, barna hans får han til å melde seg ut, de er i motstandsbevegelse som han gir mange penger til (slik at flyktningene får mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann. Han ble beskylt for å ha jobbet for nazistene som krigs profitør. Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble etter krigen arrestert som krigsprofitør. 

Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert Norge. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men en bobestyrer Sunfør, han beslaglagte Henry og Kirsten sin formue, Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Passet ble inndradd i påvente av landssvikersaken (1 og ½ år). Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Henry ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var tøff, hun ble møtt med protestopprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av dette, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighets- konserter for foreldreløse jødiske barn, i England og får positiv omtale.  Hun holder etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål. Ryktene om henne og at hun var tyskervennlig hang ved henne i mange år etter krigen.

Den Norske Opera opprettes og Kirsten Flagstad får jobben som Operasjef, fra 1958-1960. Hun arbeider uten å heve lønn og hun bidro med betydelige private midler for å engasjere lovende sangere som stipendiater.  Hun bidro økonomisk til at 7 nye musikere ble med i Operaorkesteret, som da ble et orkester med 35 musikere.                          
2. november 1958 har Den Norske Opera sin første forestilling, den var i Hamar, Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede ble i februar 1959.

Kroppen skranter, hun får diagnosen kreft. Hun er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig og følger med og ser så mye som mulig. 3.desember 1962 dør hun(67 år). Kirsten Flagstad er gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv. Hennes siste vilje ble også krenket, for hun ønsket en anonym grav.

Kirsten Flagstad ble æret med St. Olavs Orden. Avbildet på den norske 100 kr seddel og fått stjerne på Hollywood Walk of Fame. Æret med minneplate i Metropolitan Opera House og Carnie Hall i New York. Plassen der det nye Operahuset ligger har hennes navn, men kun en gangveg på Hamar bærer hennes navn.

Smykket: «Sjenert, sky, stjerne» Perlekjede, kulturperler brukte Kirsten på nesten alle bilder. Hjerteformet anheng i 925 Sølv, med to steiner fra Mjøsa. Den til venstre viser henne som sjenert og som reservert. Steinen til høyre viser at all sjenanse forsvant når hun sang, da var hun i sitt ess. Den hvite marmoren står for operaen i Oslo, eller er det hun som står på scenekanten (svart marmor) og ser ned på folkehavet. Under er det sølv i kaos, med noen kulturperler. Livet hennes var til tider ganske så kaotisk, på store lange reiser med mange oppdrag og alt som skjedde rundt superstjernen Kirsten.   

                      

                                      Kirsten Flagstad Museum på Hamar                                                                   Født i Strandstuen som nå er Kirsten Flagstad museum. Kirsten var en stor stjerne og store deler av livet var hun på turne. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.