HOMMAGE TIL
Astrid Lindgren
Født 1907- 2002 i Stockholm
Svensk barnebokforfatter, regnes som en av verdens beste
barnebokforfattere!
Astrid Anna Emilia
Ericsson ble født 14. november 1907 i Vimmelby.
Foreldrene var forpaktere på prestegården Näs og kirkeverge i Småland,
hun var nest eldste av barna. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse.
I hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi
og spenning likte Astrid.
Hun skriver: «Som
15 åring merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til
tider ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden.»
Når hun ble 16-17 år ble hun en utadvendt progressiv moderne jente. Da hun var 17 år-kastet hun seg
ut i ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i
herreklær og hatt. Etter hvert klippet hun håret kort i "bob" frisyre.
En moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av
det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil.
Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923, da var hun ferdig med
realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og ønsket om å bli journalist.
Hun fikk trykket sin første skolestil i
lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefs-redaktør Blomberg viste godt at
Astrid skrev bra. Astrid fikk jobb i «Vimmerby Tidning» som journalistlærling,
som gikk ut på å lese korrektur og skrive korte reportasjer.
Sjefs-redaktør Reinhold Blomberg var nesten 50 år og far
til syv barn. Han forelsket seg i Astrid på 18 år. Astrid var ikke glad i han,
men beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på
Blomberg, for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp
i en puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg
med henne, men det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg
utnyttet.
Den gravide Astrid flyttet til Stockholm for å lære stenografi og
maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby skulle vite om barnet. I
Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort etter fødselen, det var hun
fast bestemt på. Sønnen Lars Blomberg ble født
i København 4. desember 1926. Astrid hadde funnet en fostermor
i København. En advokat hadde hjulpet henne med å finne frem til
Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun kunne føde
uten å oppgi farens navn. Astrid, 19 år flyttet
inn hos fostermor Stevens etter fødselen, hun var lykkelig og ammet lille Lars
frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha folkesnakk
hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul. Lars ble i
København i tre år før hun hentet han, hun besøkte han 3-4 i året.
Astrid måtte jobbet som
kontorist i Stockholm. Da bestemte besteforeldrene seg at Lasse
skulle flytte til dem. Han bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.
Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han var hennes sjef på
jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund. Karin ble født i 1934. Karin var vinteren 41
lenge syk med lungebetennelse. En dag sa hun til moren: fortell om Pippi
Langstrømpe (et navn hun finner på). Astrid fortalte hver kveld, og slik ble
det til at Astrid satt og diktet for henne. Inspirasjonen til Pippi var Ester
Blenda Nordström.(se mer om det under Ester Blenda Nordström)
Boka om Pippi Langstrømpe
kom ikke ut før i 1945, (på norsk i 1946). Boka ble en kjempe suksess, men
samtidig utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og
lange avisinnlegg om jenta som manglet oppdragelse. Jenter skal ikke være så
opprørske, egenrådige og frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har
heller ikke respekt for voksne, slikt kan man ikke lese for barn, ble det
hevdet.
Dette gav vind i seilene til Astrid, hun skrev den ene
fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen oppvekst i
Småland. Ca. 55 barnebøker kom ut i et forrykende tempo frem til 1994
+ en billedbok i 2000. Her må fortelles at Astrid jobb som
barnebokredaktør i Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange
manuskript til barnebøker, men selv utgav hun alt hun skrev. Hun spurte ingen om hva de synes om hennes
bøker, hun lest selv korrektur før de gikk i trykken, slik var det å være
redaktør den gangen.
Tematikken endret seg i hennes bøker etterhvert:
Barnas rettigheter om trygghet og stabilitet i tilværelsene er et
gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen rundt seg som ser barnet, er
viktig i fra de er helt små. Det er gjennomgangstemaet i mange av hennes
historier.
Under krigen hadde
Astrid en hemmelig jobb, med å granske brev krigen, det likte hun ikke noe særlig. Hun skrev sine egne
dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest den og den er
fin og svært spesiell)
Sture Lindgren dør etter lengre tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt
på livet og begynner å skrive mer psykologisk om barn som trenger faste rammer
med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio. Et annet tema som er
inspirasjonskilden hennes er Vasaparken. Familien bodde rett ved den og
var der mye med barna sine og seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og
mange av bøkene har utspring i scener hun har sett, eller tenkt der. Mio min
Mio er en typisk slik bok. Hvor vi skjønner at hun angret på at hun satte igjen
Lasse i København som liten.
På
60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø, det sorgløse
livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de Nordiske
landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i sommeridyllen,
naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige følelser, de kan
gråte og føle med barna, svært moderne.
1962- Emil fra
Lønneberget, han er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav
diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i Katthult er gjennomgangstema og
sier noe om barn som setter seg opp mot foreldrene og krever å få si noe, å ha
egne meninger.
På 1970 tallet kastet
barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet
"Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes
skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk
innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og lite
barnebok skriving.
Brødrene Løvehjerte, kom i -73. Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet mange. (den er så fin).
Astrid ble en ivrig
Dyrevern forkjemper på 80 tallet, da De grønne kom frem i politikken i Sverige
og Ronja Røverdatter kom ut som et resultat.
Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft. Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over, skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun. Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang. En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død voldsom inn over seg.
Astrid holdt et stort
tempo til hun var over 80 år. Astrid likt ikke å bli gammel og synes det var forferdelig
at alle vennene hennes døde. "Livet går så svimlende fort, og så
er det slutt", sa hun i et avisintervju.
Hun døde 28. januar
2002 i sitt hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.
Smykket: «Hjerte – smerte» består av mange hjerter, for vi elsket Astrid sine bøker. Selv om
vi skjønner at Pippi og andre ikke var tatt rett ut fra lufta, har hun skapt en
verden av gode fortellinger av ulik sjanger. I sin stil.
De svarte figurene som henger ned er figurer fra hennes
eventyrverden: Karlson på taket, brødrene Løvehjerte, Pippi, Mio, og
apekatten. Alt i 925 sølv
Bakgrunns stoff
BØKER JEG HAR LEST:
Astrid Lindgren, en av verdens beste barnebokforfatter,
skaperen av alle de fabelaktige og uforglemmelig barne-bøkene.
En imponerende biografi over Nordens mest folkekjære barnebok forfatter.
For et liv hun levde, så engasjert og aktiv hun var i alt. Astrid var 38 år når hun utgav sin første bok og etter det kom de som perler på en snor, ofte to i året.
En liten smakebit fra innholdet:
Astrid Anna Emilia Ericsson ble født 14. november 1907 i Vimmelby. Hun var nest eldste barn, til Samuel August og Hanna Ericsson, de var forpaktere på prestegården Näs i Småland.
Der måtte søskenflokken på fire ofte ta i et tak, både før og etter at de gikk på skolen. De hadde det fritt og fint, fant på ulike skøyerstreker selv om de måtte være med på gårdsarbeidet. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse. I hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi og spenning likte Astrid.
Bilde er tatt av Astrid på hennes 17 års fødselsdag, 1924. Ungdomstiden synes Astrid var vanskelig. Hun skriver: Som 15 åring merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til tider ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden. Når hun ble 16-17 år endret hun seg og en utadvendt progressiv moderne jente. 17 år gammel kastet hun seg ut i ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i herreklær og hatt. Etterhvert klippet håret kort i "bob" frisyre. En moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil. Tidens unge kvinner skulle ikke være som mor og mormor med korsett og lange tynge kjoler. Hun var datter av forpakter og kirkeverge og i den posisjonen hadde de høy status i bygda. Familien ble stumme og sjokkerte når hun kom hjem med det kort hår. Astrid hadde gruet seg mest til hva mor ville si, men det gikk greit.
Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923, da var hun ferdig med realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og ønsket om å bli journalist. Hennes beste karakterer var svensk og det var allment kjent at hun var flink til å skrive. Hun fikk trykket sin første skolestil i lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefsredaktør Blomberg viste godt at Astrid skrev bra, hun hadde forbløffende gode skriveevner. Astrid fikk jobb i Vimmerby Tidning som journalistlærling, som gikk ut på å lese korrektur og korte reportasjer.
Sjefsredaktør Reinhold Blomberg var nesten 50 år og var far til syv barn. Han var midt i en separasjonsprosess med sin andre kone når han forelsket seg i Astrid. Astrid var ikke glad i han, men beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på Blomberg, for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp i en puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg med henne, men det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg utnyttet.
Den gravide Astrid flyttet til Stockholm for å lære stenografi og maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby skulle vite om barnet. I Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort etter fødselen, det var hun fast bestemt på.
Stemplene i passet som viser alle turene til København for å besøke Lasse
Lars Blomberg ble født i København 4. desember 1926. Astrid hadde funnet en fostermor i København, en hyggelig dame med godt rykte. En advokat hadde hjulpet henne med å finne frem til Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun kunne føde uten å oppgi farens navn.
Den 19 år gamle Astrid flyttet inn hos fostermor Stevens etter fødselen. Astrid var lykkelig og ammet lille Lars frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha folkesnakk hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul.
Det var det tyngste valget hun tok i hele sitt liv, minnes hun og angret veldig på det i ettertid. Lars ble i København i tre år, og språket han lærte å snakke var dansk. Astrid jobbet som kontorist i Stockholm og sparte alle pengene sine for å dra til Lars minst tre-fire ganger i året. Det var noen ulykkelige og slitsomme år for henne, det ble 14 turer til København.
Fostermoren ble syk og Lasse som han ble kaldt flyttet til Stockholm med Astrid. Lasse var mye syk, med kikhoste og Astrid måtte på jobb. Da tok besteforeldrene i Vimmelby en beslutning, Lasse skulle flytte til dem. Han bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.
Lasse fikk et trygt og godt hjem hos besteforeldrene, han var en aktiv gutt som vi ser.
Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han var hennes sjef på jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund. De giftet seg og Lasse flytter til Stockholm, etter tre år ble Karin født i 1934.
Karin var vinteren 41 lenge syk med lungebetennelse. En dag sier hun til moren fortell om Pippi Langstrømpe, et navn hun finner på. Astrid fortalte hver kveld, og slik ble det til at Astrid satt og diktet for henne. Det var først i -44 at Astrid skrev ned historiene etter å ha falt og skadet foten. Der startet Pippi Langstrømpe fortellingene.
Boka om Pippi Langstrømpe kom ikke ut før i 1945, (på norsk i 1946).
Boka ble en kjempe suksess, men samtidig utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og lange avisinnlegg om den forferdelige boka. Jenter skal ikke være så opprørske egenrådige, frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har heller ikke respekt for voksne, slikt kan man ikke lese for barn, ble det hevdet.
Dette gav vind i seilene til Astrid, hun skrev den ene fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen oppvekst i Småland. Jeg vil ikke ramse opp eller gå nærmere inn på bøkene nå angående de ulike titlene ca. 55 stek barnebøker kom ut i et forrykende tempo frem til 1994 + en billedbok i 2000.
Men tematikken endret seg:
Barnas rettigheter om trygghet og stabilitet i tilværelsene er et gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen rundt seg som ser barnet, er viktig i fra de er helt små. Det er gjennomgangstemaet i mange av hennes historier.
Et annet tema som er inspirasjonskilden hennes er Vasaparken. Familien bodde rett ved den og var der mye med barna sine og seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og mange av bøkene har utspring i scener hun har sett, eller tenkt der.
Astrid jobb som barnebokredaktør i Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange manuskript til barnebøker, men selv utgav hun alt hun skrev. Hun var med å heve barnebokens status i Norden.
Under krigen hadde Astrid en hemmelig jobb, med å granske brev krigen. Hun skrev sine egne dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest, kommer egen omtale)
Sture Lindgren dør etter lengre tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt på livet og begynner å skrive mer psykologisk om barn som trenger faste rammer med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio.
På 60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø, det sorgløse livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de Nordiske landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i sommeridyllen, naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige følelser, de kan gråte og føle med barna, svært moderne.
1962- Emil fra Lønneberget, han er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i Katthult er gjennomgangstema og sier noe om barn som setter seg opp mot foreldrene og krever å få si noe, ha egne meninger.
På 1970 tallet kastet barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet "Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og lite barnebok skriving.
Brødrene Løvehjerte, kom i -73. Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet mange. (det fristes til en ny titt på denne boka).
Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft. Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over, skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun. Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang. En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død voldsom inn over seg.
Astrid holdt et stort tempo til hun var over 80 år. Da fikk hun en øyesykdom. Astrid likt ikke å bli gammel og synes det var forferdelig at alle vennene hennes døde. "Livet går så svimlende fort, og så er det slutt", sa hun i et avisintervju.
Hun døde 28. januar 2002 i sitt hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.
Dette er en fantastisk biografi, veldig godt skrevet. Mange nye ting som jeg ikke viste om henne, selv om jeg har både har sett filmer og lest om henne i alle år og fulgt med.
NB: Alle bildene er fra denne boka.
Utgitt på Cappelen Damm 2015
460 sider + div 480s
Min egen bok, kjøpt.
Min egen bok, kjøpt.
Denne har jeg hørt som lydbok, en fin fortelling om hvor alt skjedde i Astrid Lindgren sitt liv, hvor hun bodde, jobbet, fikk ideer osv.
Bor man i Stockholm må denne være en fin rebus bok. Nei da, nåååå tulla jeg, men den er bygget opp på hvor hun skrev hva og hvor inspirasjonen kom fra. Absolutt verd å lese for de som er opptatt av det.
Svensk lydbok ca. 4.timer.
Hun vil nok dukke opp med et "Hommage smykke" tror jeg......
Astrid Lindgren sin inspirasjonskilder til Pippi Langstrømpe, er!
Jeg har trodd at Pippi var Astrid Lindgren sin oppfinnelse. I 1945 var året at den moderne barnebok kom, er vi opplært til å tro. Det var tre forfattere som ble hedret for dette i 1945.
Astrid Lindgren med "Pippi Langstrømpe"
Lennart Hellsing med "Katten blåser i sølvhornet"
Tove Jansson sin første bok i Mumieserien
Ester Blenda Nordström og Karin Michaelis er to kvinner som har vært inspirasjonskilden til Astrid Lindgren, uten tvil. Dette er nok stoff som begynner å bli mer og mer kjent etter at biografien av Fatima Bremmer som hun fikk August prisen 2017 for i Sverige og denne boka som jeg nå har lest ble kjent, som er en:
Avhandling for filosofi doktoreksamen ved Instituttet for litteratur, idehistorie og religion, Gøteborg universitet, med dismutasjon 27. mai 2011.
Denne boka/doktor avhandling forteller og analyserer hva de to forfatterne har utgitt tidligere opp mot hva Astrid Lindgren skrev om i Pippi bøkene. Den er utrolig systematisk gjennomført og det finnes så mange likhetspunkt at man må gi opp og rister på hodet over at man har vært så historieløse om Barnelitteratur i Norden.
Den ene forfatteren Ester Blenda Nordström, Svensk
Biografien om Ester Blenda Nordström, f. 1891 1948. Ester var stjernereporter i Sverige og skrev mange bøker. Biografi om henne se LINK, med video (NB: se videoen).
Ester Blenda Nordström skrev mange bøker:
En piga blant pigor, 1914 etter å ha jobbet undercover som tjenestepike på landet
Kåtornas folk, 1916. Jobbet som lærerinne med flyttsamene i Nord Sverige, Lappland i 1 år
Hungrande som vante, 1918. Fra Finlandskrigen og sulten som herjet
Amerikans, som emigrant i Amerika, 1923. Reiste på 3. klasse Til New York, levde som serveringsdame, kjøkkenhjelp og dro gjennom landet som haiket, togs lusk og fripassasjer
Byen i vulkanens skygge 1930. Hun giftet seg proforma med forskeren Rene Malaise for å være med til byen Kamtsjatka i Sovjet, hvor hun bodde i fem år
Barnebøkene om Ann -Mari gav hun ut mellom 1919-1933:
Ann Mari bøkene ble det fire stykker av. Der skrev hun om minner fra sin egen (Ester Blenda) oppvekst og hennes liv, drømmer og opplevelser som ung. En ung kvinne på veg til selvstendighet, med mye biografisk stoff som stemmer med hennes liv.
Den første Ann-Mari boka "En rackarunge" 1919, fortellinger fra barndommen. Regnes som (av barnebokkritikker Eva von Zweigbergk) som »Den Første demokratiske jenteboka i Sverige "
Hvem var Ann- Mari, kort beskrivelse?
Hun er en guttejente med hammer og spiker, bor i fosterhjem hos Pastoren. (Foreldrene har sendt henne dit, for hun er så vill). Hun har rødt hår en flette som står rett ut, korte kjoler og hatt på ryggen som en heltinne og gjør mange grimaser til folk. Eller hun går med akkurat det hun selv finner for godt, om det er herre eller dameklær i mix. Hun ler mye og bryr seg ikke om regler og om hvordan jenter skal oppføre seg, når noe er trist forteller hun en morsom fantasi historie. Hun vil sprenge grenser og er en individualist. Avskyr skolen, hun skal bli bonde og elsker sirkus og dyr. Hun tegner karikaturer av lærerne og er rappkjefta jente. Elsker dyr og pleier dem.
Ann- Mari har fly-drømmer og hopper fra et tak med en paraply "Uff, paraplyen holdt ikke"
-------------------------------------------
Den andre forfatteren Karin Michaelis, 1872 -1950, Dansk
Hun utgav tilsammen ca. 60 -70 verk står det på Wikipedia, for voksene og barn, alle med fokus på kvinner.
Hun skrev 7 bøker om Bibi fra 1929 til 1939. De var utrolig populære oversatt til 20 språk, den mest leste ungdomsboka på 30 tallet. De gikk som opplesningsserie på radio i Danmark.
De to første bøkene vet jeg ikke når kom ut. Bibi och Ole (1939) og Bibi (1939)
Hvem var Bibi, svært kort beskrivelse?
Bibbi er i de 7 bøkene fra 11-19 år. Huner en morløs og med en pappa som er en antiautoritær stasjonsinspektør. Han lar henne skulke skolen og får dra rundt og oppleve ting, bare hun sender brev hjem til han. Bøkene skildrer det hun opplever på sine reiser brevs form
Bibi har lange bein, blå øyner og lyst hår og mange fregner. Hun avskyr skolen, får brev fra skolen om at hun må lære seg folkeskikk. Hun er sterk, ikke redd og klatrer opp i Ribe sitt kirketårn. Forteller de mest fantastiske og skremmende historier, tuller og finner på mange jugehistorier. Hun er selvstendig, frihetskjempende, har et stort temperament, handlingskraftig og elsker å treffe nye folk....
Når begynte Astrid å skrive barnebøker:
Astrid Lindgren falt på isen og forstuet foten i 1944, da begynner hun å skrive om Pippi. Tanken var å gi dette manus til datteren Karin i 10 års presang, men sender det også til Bonnier forlag som forkaster det. Samtidig sender hun et annet manus til Raben & Sjögren sin konkurranse og der vinner hun 2. plassen med "Britt- Mari letter hjertet".
Så hvordan kunne Astrid Lindgren bli så kjent for sin Pippi bok som kom ut i 1945 , Sverige?
Hun var redaktør i barneboklitteratur på forlaget fra 1946 og den jobben som redaktør hadde hun i 25 år. Hun gav ut sine bøker på forlaget, som sjefen for barnelitteratur. Hun var en streng egenrådig redaktør som forkastet mange manus. Hennes bøker skrev hun selv, redigerte selv og leste korrektur på selv og gav dem ut på forlaget hvor hun jobbet.
Dette er Doktorgradsavhandlingen til Eva Wahlstrøm, født 1959. Hun er litteraturviter og bibliotekar ved Bibliotekekshøgskolen i Borås.
Utgitt 2011, på svensk
forlag Makadam
ca. 300 sider,
lånt på Biblioteket
