Dronning pynt til Elizabeth

Hommage til

Dronning Elizabeth 1. 

f. 1533 – død 1603, England 

Dronning Elizabeth var datteren til Henrik V111 og hans andre hustru, Anne Boleyn.

Elizabeth satt ved kronet som dronning av England og Irland, 1558- 1603

«Jomfrudronningen»

  

Elizabeth var et uønsket barn fordi hun var ei jente, det var en fornærmelse å få en datter, mente faren Henrik 8, av England.  Moren Dronning Anne ble halshugget i 1536, med begrunnelse av at hun var heks. Beviset var en lille-finger for mye og at hun var utro med minst fem menn, drev med incest og forræderi. Elizabeth ble erklært som uekte barn av Henrik 8, noe han trakk tilbake seinere. (Se mer under Anne Boleyn).

Fire år etter at Elizabeth ble født kom halvbroren Edvard til verden, med atter en hoffdame som Henrik giftet seg med ti dager etter moren Anne kone nr. 2 ble halshugget.  Jane Seymour var hennes navn.  Hun døde av barselfeber rett etter fødselen og hennes sønn Edvard 6. Han var ni år da faren Henrik 8, døde og ble en kort tid regent. Jane Grey og Edvard giftet seg og rett etter Kong Edvard sin død. Jane Grey ble kalles ni dagers dronningen. Hun og onkelen ble halshugget da giftemålet ble oppdaget som et komplott.

I 1558 ble Elizabeth kronet, hun var da 25 år gammel. Vi har kommet til renessansen med alle oppdagelsene, teknisk og teknologiske fremskritt. Det var en enorm utvikling i Elizabeths regjeringstid. Både i England og andre land.

Elizabeth var en moderat, men myndig leder av England og Irland. Hennes store feide som ikke glemmes er mellom Elizabeth og Dronning Mary av Skottland, de hatet hverandre.

Elizabeth ble utsatt for mange plott, men kom unna alle. Hennes regjeringstid kalles gullalderen, en sta og besluttsom leder av landet, beskrives hun som.

Elizabeth ble aldri gift, hun påstod til sin død at hun ikke hadde vært sammen med en mann, men det fortelles om henne at hun hadde mange beilere og hun var forelsket i Robert Dudley, men han var gift…..

Elizabeth 1 av England, «Jomfrudronningen» En krave, inspirert av middelalders kraver i Tudor- stilen.

Teknikk: krave er laget av knapper hovedsakelig perlemorsknapper, plast ringer, silke og lin.

Perlemorsknappene: Hun ble tiljublet som dronning bare 25 år gammel. Hennes ugifte status ble til en jomfrukultur i folket, hun forble ugift. I en tidsalder hvor metaforer og forfengelighet ble hun av sine samtidige poeter og forfattere portrettert som gift med sitt kongedømme. Hun uttalte selv «Alle mine ektemenn, mitt gode folk» (1599). Hun ble sett på som en ikke jordisk normal kvinne, mer som en gudinne for folket.

Knapper symboliserer det tilkneppete. Det er store knapper på forsiden som symboliserer hennes renhet utad til folket, det skinnende blanke. På baksiden ser vi enten de små knappene eller baksiden av knappene. Hun ble ugift, men hadde sine elskere, hevdes det.

Den gule heklekanten sier noe om løgnen, Lord Robert Dudley var vist nok en av dem.

Smykke til Buffy Saint Marie

Hommage til

Buffy Sainte- Marie

Født 1941, i Piapot Cree-reservatet i Canada, oppvokst i USA

Musiker og folkesanger, komponist, urbefolkningens talsrør, skuespiller, kunstner

  

 
     

Buffy, ble født Beverly Sainte-Marie i Piapot Cree-reservatet i Qu`Appelle-dalen i Canada.  Hun ble adoptert bort og vokste opp i USA i Main og Massachusetts.  Har tatt: doktorgrad i bildende kunst ved Universitetet i Massachusetts og diplom som lærer og østlig filosofi. Hun har som billedkunstner hatt mange store utstillinger.

Musikken stod henne nær og hun turnerte alene rundt om i USA og Canada fra hun var i begynnelsen av 20 årene. Hun utviklet talentet og håndverket ved å opptre i reservater, folkemusikkfestivaler og konserthaller. Hun ble oppdaget tidlig som en dyktig låtskriver og mange av låtene hennes har blitt hit som tolkes av mange musikere.Hennes første debutalbum «It`s My Way» ble utgitt i 1964 og den ble titulert som beste nykommer av bladet Billboard i USA, 1964. Hun har nådd Topp 40 i USA i 1972 osv.

Hennes vibrato stemme og hennes svært personlige sanger er varemerket hennes. Sangene er ofte en blanding mellom country og indiansk folkemusikk.

Tematikken i hennes sanger er ofte historiske hendelser, eller over de brutte løfter og avtaler som den Amerikanske urbefolkning har opplevd gjennom tidene.  Hennes politisk ladede sanger var som krasse kommentarer på situasjonen som mange urbefolkningsgrupper led under. Vi har vært like blinde for urbefolkningsgrupper i Norge, med tanke på samene osv. Buffy sin stemme har vært viktig.

Hun hevder selv at hun ble svartelistet og at hun sammen med andre polisk aktive amerikanske indianere ble boikottet på 1970 tallet.  Buffy har mottatt mange æresbevisninger for sitt arbeid for urbefolkningen, nå i seinere tid. Mange av hennes sanger har vi hørt og sett i filmer Eks: filmen « Soldier Blue». Hun besøkte Riddu Riddu-festivalen i Norge 2009, samme år gav hun ut et nytt album

.  

Hun har også spilt inn filmer i perioden 1976-81 og hadde en rolle i en film i 1992. tv filmer har hun også spilt i. En meget produktiv kvinne som står på for sine meninger og som alltid kjemper for urbefolkningens rettigheter.

Smykket: Dette smykket ville nok passet perfekt til Buffy. Det har jeg laget i treverket  Ipe, sølv, sorte perler og en fossil i midten. Jeg ville lage et moderne indianer uttrykk på smykket, uten fjær og ting vi ofte forbinder med indianere, men rent og stramt i linjene. Samtidig som det henviser til noen ur-tegn og symboler.

Smykke til Ingrid Betancourt

Hommage til

Ingrid Betancourt

Født 1961 i Colombia  

En politisk kvinne som ble bortført i februar 2002 av den venstreekstreme terror-

organisasjonen FARC og satt 6 og 1/2 år som fange i Colombias jungel, befridd 2008

En fantastisk pågangskrik, uredde, stolt, flott kvinne og politiker fra Colombia.

Litt fakta om Ingrid Bertancourt:

Født i Colombia 1961. Oppvokst i Frankrike, Paris med far (Gabriel Betancourt) som var nestleder i Colombias delegasjon til UNESCO og utdannelses-minister. Moren (Yolanda Pulecio) satt i parlamentet i Colombia 1990-91. Hun var skjønnhetsdronning og tidligere Miss Colombia.

Ingrid giftet seg i 1983 med en fransk mann, de fikk to barn. Gjennom ekteskapet ble hun fransk statsborger. I 1990 innledet Ingrid sin politiske karriere, der en av hennes hovedsaker var om korrupsjonen i Columbia. Det hele startet da Luis Carlos Galan erklærte krig mot narkotikakartellene og ble drept i 1989.

Ingrid satt i parlamentet 1994-98 og i 1998 startet hun sitt eget parti Partido Verde Oxigeno «Grønt oksygen», hun ble innvalgt i senatet. Hun stilte til valg som presidentkandidat i Colombia 2002, men så ble hun bortført av FARC i februar 2002 av den venstre-ekstreme terrororganisasjonen og satt i deres fangenskap i 6 og 1/2 år. Hun ble befridd av colombianske sikkerhets-

styrker, det var en farlig og hemmelig aksjon, det ble ikke løsnet skudd under aksjonen.

Hun har skrevet en bok om dette: Hun lever et liv i fangenskap som det bare er å ta av seg hatten for, hun led både psykisk og fysisk, men klart å holde ut uten å bli varig skadet. Hun var sterk selv og troen på å klare seg må ha vært en viktig drivkraft for henne. Hun pratet de sterkeste mannfolkene i senk, - i senk så enkelte blir ydmyke for henne verbale språk tolkninger og kunnskaper. Hun ble stadig forflyttet på vandring lenger og lenger inn i Amasonas jungel. Hun ble tatt sammen med en annen kvinne Clara, Hun var en ugift kvinne i førtiårene. De fikk et veldig anspent forhold til hverandre etterhvert, fordi de levde helt tett på hverandre. Periodevis levde de under en myggnetting på 2 x 1,5 meter.

Man kan undres hvordan hun fikk dagene til å gå, men hun startet med å lese bibelen, brodere og vevde mye. Drømmen var utrolig viktig for henne, frykten for å dø, drømmen om frihet og motet til håpet om en dag å bli fri og treffe igjen barn og mann. Meldingene på radioen og håpet om at hun skulle frigis var hele tiden tilstede. En imponerende dame.

Hvorfor hedre Ingrid Bertancout? Det er fordi jeg har tre adoptivbarn fra Colombia og har vært der to ganger og opplevde frykten. Mine barns hjemland og det vakre fruktbare landet. Den første gangen vi var der i 1989, hentet vi tre adoptiv barn langt oppe i Andesfjellene. Der var det mye ran, narkotika og skummelt med mye politifolkene med maskingevær på nesten hvert gatehjørne. Den andre gangen var en ferietur i 2001, nord i Colombia, en karibisk drøm. Der var det også mye skummelt som skjedde, vi var øyenvitner til et postran og ei dame som ble bestjålet og mye fattigdom.

Smykket: Farc- fangen i Colombia» Ingrid, den lange slanke skikkelsen i midten, vi ser henne inni den tette jungelen i Colombia. Jeg valgte å lage et kjede til henne som en mykt og behagelig å ha på i sølv og Rutil Quarts’. En lenke i sølv som minner litt om lenken hun hadde rundt halsen i alle årene for ikke å rømme, noe hun forsøkte på flere ganger. Et symbol på hennes vilje, styrke og kraft fra hun satt 6 og 1/2 år fengslet i Colombias jungel som FARC fange. Hun var utsatt for mye tortur, slått, mishandlet, dratt og lenket fast til et tre eller andre gisler i lange perioder.

Les bokomtalen min av hennes bok "Selv tausheten tar slutt": HER bertancourt-ingrid-

Heder og glede til Hulda Garborg

HOMMAGE TIL

Hulda Garborg

1862-1934 f. Stange/Hamar.

Forfatter, kulturarbeider, Det Norske Teatret,

formidler av norsk folkemusikk, folkedans og drakter

Om: Karen Hulda (f. Bergersen) ble født i Stange på gården Såstad.  Faren slet med alkohol, var tidvis voldelig og da han fikk barn med tjenestejenta tok moren et modig valg. Hun tok ut skilsmisse, dro fra de to eldste barna, men tok med seg vesle Hulda og flyttet til Hamar, hvor hun livnærte seg som sydame. De to hadde det trangt økonomisk, med mor som syerske var det snitt og søm mye handlet om, og ble seinere viktig for Hulda. De to flyttet til Kristiania da Hulda var 13 år.                                                                                                                                                                       Hulda drømte om å bli skuespiller, men det ble butikkjobb hos brødrene Dobloug. Der møtte hun et miljø med radikale nasjonalister på venstresiden. Der solgte de blant annet rene norske flagg, uten unions-merke (Norge lå under Sverige til 1905). Hulda jobbet der i 7 år og ble opptatt av arbeiderbevegelsen og deres norske nasjonalreising. De ønsket nye ideer for nåtiden og fremtiden, for de ville ut av svenske-styret. Bondetradisjoner og nynorsk, var viktig å ta vare på.  Hulda er kjent for sine mange engasjement innen ulike former for nasjonalbygging.

Hulda giftet seg med forfatteren Arne Garborg i 1887. De flytter til Tynset og fikk sønnen Arne, kalt «Tuften».

Hun skrev dikt og småstykker allerede fra ungdomstiden, den første boka hennes kom ut i 1892, romanen «Et frit Forhold». Hun utgav flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker, deri blant en kokebok.  

Livsmisjonen hennes: « Norsk kultur må gjenoppstå og styrkes. Den må gjenskapes av det som fremdeles finnes»

Folkeviser og folkedrakter ble en viktig sak å ta vare på. Hulda var opptatt av å verne den norske folkedansen, hun holdt kurs i både dans og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter.  Hun utformet «Hulda Garborg -bunaden» , inspirert av kirkeklær fra Gol i Hallingdal. Denne drakta skulle være løs og ledig, ingen korsett drakt. Hulda var det som begynte å kalle folkedraktene for bunader, -eller klædebunad som er et norrønt ord og betyr «Utstyr til hushold». 

Bunadens mor ble Hulda ofte omtalt som!

Hun var med å stifte Det norske spellaget i 1912, som etter hvert ble Det Norske Teatret.  Der var hun grunnlegger og ble styreformann. Folk likte ikke et teater som skulle spille på nynorsk, så det var mange opptøyer rundt og inne i salen på starten.  Hun var en aktiv kvinne men fikk ikke eget skrivebord før hun var 48 år gammel

Hulda og Arne Garborg flyttet til Hvalstad i Asker i 1898, der det i dag er Asker museum. Dette er et vakkert sted å besøke. Der ser vi tydelig i innboet at de har vært spesielt interesserte i det historiske og norrøne. 

Hulda var den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune, hun var kommunepolitiker for partiet. «Det frisinnede Venstre». Hun var en dame som hadde mange jern i ilden og engasjerte seg f.eks. mot barnearbeid i fabrikkene.  Ikke bare norsk politikk var hun opptatt av, men også folkemordene på indianerne engasjerte henne sterkt etter at hun besøkte USA i 1914. 

Smykket: Ei sølje med tradisjonell utforming. Den er laget i sølv, med forgylte løv og det røde er perlemor. En stein fra Mjøsa, er det Hulda? 

Smykket kan brukes tradisjonelt som nål eller moderne med ei snor eller i et kjede. Drakta på bildet er Hulda Garborg drakta min bestemor broderte og sydde til seg selv i 1915.

Pluss!

Arnhild Skre har skrevet en flott biografi om henne og kaller Hulda:
Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett. Arnhild Skre 

Smykket til Astrid Lindgren

Jeg måtte bare vise hvordan Astrid Lindgren sitt smykke ble..

Alle elsker henne, derfor er det hjerter med det største i front og i forløp mindre bakover.

Figurene som henger ned er i sort oksydert sølv, som et bakteppe. 

Pippi Langstrømpe, den mest kjente i midten, selv om det nå har kommet opp hvem som er inspirasjonen til Pippi i Doktoravbhandlingen til Eva Wahlstrøm 

Klikk på lenka til blogg innlegget mitt.

Ester Brenda Nordstrøm, stjernereporter, eventyrer og barnebokforfatter, inspirasjons kvinnen til Pippi  kom hjem fra en av sine reiser fra Sør- Amerika med tre apekatter. Hun skrev mange barnebøker fra 1919 - 1933 og regnes som den første demokratiske jente bok-forfatter i Sverige.

Fatima Bremmer har skrevet en flott bok om Ester, den fikk hun Augustprisen for i 2017

Mio, min Mio er gutten med fotballen. En fantastisk bok Astrid skrev om å se et barn, må leses!

Karlson på Taket i kjent positur.

Brødrene Løvehjerte er de to guttene Jonatan og Karl, en vakker bok alle må lese!

Ferdig!

Dette var en kort forklaring!

Underveis mot separatutstilling i Kunstbanken

                                          

Astrid Lindgren sitt smykke under arbeid,det er sikkert mye som skal vurderes og endres etterhvert, dette er kun en skisse så langt.

Høsten 2020, den 22 august åpner jeg en separatutstilling i Kunstbanken på Hamar.
Utstillingen skal hete: Hommage til.....(kvinnenavn)
Jeg bruker masse tid for å lese meg opp på ulike kvinner jeg ønsker å hedre.
Det er mine personlige valg av kvinner, kvinner som har betydd mye for meg. Det kan være forfattere, ulik formidling ogformer for musikk, politikk./kvinnekamp, oppdagere, kongelige eller folk som har facsinert meg på en eller annen måte.
Disse kvinnen vil jeg hedre ved å lage et smykke til henne, som sier noe om henne. Jeg jobber i mange ulike materialer, formuttrykk og stil.

Det skal henge ned profiler av noen av de mest kjente Astrid Lindgren figurene som .Mio og Brødrene Løvehjerte.

Usikker på om disse skal forgylles eller oxsyderes sorte,  

 hjertene går i forløp og skal være i blankt sølv

Skisser, underveis 

 Hommage til Åse Kleveland. Snart ferdig - et stramt smykke i tre, vil passe til henne som er strengt kledd i sin helt egne kleskode og stil. Hun samler på insekter- biller. Jeg så en gang et intervju med henne der hun viste fram noe av samlingen sin. Derfor måtte det bli en bille, støpt inn i plast i midten. Ellers går det i grønne steiner. Grønn jade i klaven og grønn malakitt helt nederst.

 

Monteringen, har jeg tenkt som dette prøveutkastet, med tekst, dikt og bilde med pleksiglass foran.
Mine tidligere Hommage... smykker har jeg også montert på plate, med pleksiglass, men uten tekst og bilde som her

 Nærbilde av smykket til Marta Tikkanen

Innlandsutstillingen 2019

Innlandsutstillingen på Galleri Kulturhuset på Hamar:

Jeg fikk med disse to:

Rekker jeg dette....    

Foto med ramme  str 50x40

Kjør meg hjem...       

Foto med ramme  str 40x50

Jeg fikk med to bilder/fotografier på den juryerte utstillingen Innlandet, i år også ( to stk i fjor også.)

Det var 113 søkere med totalt 293 verk som søkte. 

Av disse er 27 kunstnere og 45 verk antatt på årets utstilling.

Utstillingsåpning: Torsdag 14. mars kl 18:00 i Galleri Hamar kulturhus.

I anledning at Kulturhusets feirer 5 år denne dagen får vi finfint besøk av bandet Innlandet, med Ingrid Olava og Andreas Ulvo. Innlandet gir oss «guilty pleasures» fra musikkhistorien, fra ulike årtier og sjangere, med personlige og originale fortolkninger. Sammen skaper de noe reint, noe uventa, noe gjenkjennelig, noe fremmed og noe vakkert på én gang.

Til utstillingsåpningen kommer også ordfører Einar Busterud.

Følgende har blitt antatt til å stille ut sine verker på Innlandsutstillingen 2019:

Lisbet Kalfjøs, Anki King, Tobias Omdal, Ingun Kleppan, Elin Bekkevold, Maja Hellenæs, Trude Elisabeth Lunn, Anna Østerberg, Tore Solberg, Knut Stormoen, Frank Heiertz, Elisabeth Norseng, Frederik Garshol, Ståle Hansen, Helene Magnus, Maria Natalie Skjeset, Andreas Tollvik, Harald Aadnevik, Linda Rusten, Ragnhold Slåen, Eirk Jeistad, Håkon Grøn Hensvold, Heidi Enger, Hans Løvmo, Therese Enger Andersen, Britt Solvor Langen Helle og Hugo Løvlien.

Jeg kom meg ikke på åpningen, men var der og tok noen bilder seinere: 

 Mine to bilder - foto

 Anna Østerberg broderi

 Maria Natalie Skjeset , Foto, digital grafikk

 Et lite hjørne med flere

Hugo Løvlien "franske alper" skulptur

Utstillingen Efterfest er over, video og presseklipp

Utstillingen Efterfesten i Rundetaarn er over.  
Jeg er helt imponert hvor dyktige de to initiativtakerne har vært og fått dette til: 
Maria Tsoskunoglu og Nanna Obel.  Takk!

Utstillingen ble besøkt av  ca 22.000



Sjekk alle presseklippene:

Videoer fra TV intervjuer:
Kanal Hovedstaden, tv-program med interview med Maria Tsoskunoglu og Nanna Obel:https://vimeo.com/311721484,
et flott intervjue du absolutt bør se, varighet 30 minutter.

Vesterbro LokalTV, ”Weekendredaktionen #69, Det var på Rundetaarn”, omtale af udstillingen og interview med Nanna Obel.https://kanalhovedstaden.dk/program/6878/weekendredaktionen_69_det_var_p%C3%A5_rundet%C3%A5rn/

Aviser og tidsskrift:
Politiken-anmeldelse, 6.12.2019, ”Det var godt at nogen meldte ombud” af Lars (4 ud af 6 hjerter).
Kunstavisen december-januar 2019: ”Hyldest til Afdød – Efterfesten” af Inge de Stricker,
Au’Clock magasinet, nr. 6 2018: ”Funklende efterfest” af Nina Hald.
Guld &Ure magasinet, nr. 2 2018: ”Fest for Instituttet” af Christian Schmidt.
Trinitatis Kirkeblad, nr. 4 2018, ”Funklende efterfest i Rundetaarn”.


For de som tror at en utstilling kommer og går av seg selv kan du for en sjelden gang se hva som må til:
Efterfesten i tal: 
Besøgende: Estimeret 22.000 
Budget: 430.000 kroner
Fonde: 7
Sponsorer: 5
Projektets varighed: 2 år
Medarbejdere involveret i Rundetaarn: Ca. 40
Øvrige leverandører og samarbejdspartnere: 10
Frivillige: 8
Montre: 30
Forsikringssum: 5,3 millioner kroner

Litt uflaks

Til dere som er innom bloggen her og lurer på hvorfor kommentarene for 2018 er vekk er det jeg som i min effektivitet klarte å slette dem. Uflaks!

Det var all søppelposten jeg skulle kaste, men så var jeg litt for kjapp!

Ja, slik går det noen ganger!

Bildet er fra Koigen i den blå timen en januardag!

Utstillingen "Efterfest", Rundetaarn i København,

Rundetaarn ble bygd av Christian IV, mellom 1637-1642. 

Det samlet tre viktige fasiliteter for 1600 -tallets lærde. 

Det var observatorium, studentkirke og universitetsbibliotek. 

Rundetaarn  hever seg 34,8 meter over gatenivå, 

 

Den har en sneglegang som er 209 meter lang og snor seg 7 1/2 gang omkring tårnets runde kjerne. Utstillingen jeg skulle er med på er i annen etg. på venstre bilde.

Den har en sneglegang som er 209 meter lang. I gamle dager kunne man ri på hest opp til toppen.

Et bilde jeg tok en annen gang jeg var der

Disse to kvinnene står bak utstillingen, det er Maria Tsoskunoglu t. h og Nanna Obel venstre. 

De var avgangselever 2016. De har organisert og invitert 190 avgangselever til en felles minneutstilling for skolen som ble lagt ned 2016. 

 Skolen har eksistert fra første kull som tok sin eksamen i 1953- 2016

De mente at det var ca 135 av avgangselevene tilstede i salen + andre gjester. 

Det var satt opp to slike kjempevegger med navnene til de som har tatt avgangseksamen.

De var helt umulige å ta bilde av. men visuelt veldig fint og ryddig.

Jeg sendte inn dette smykket i tre og sølv, svarte perler og naturstein.

Det var stinn brakke av folk i utstillingslokalet fredag kveld når det var vernissasje. 

Jeg valgte og ikke ta bilder for det var for mange folk til at jeg klarte å konsentrer meg. 

Alle utstillerne hadde med følge, derfor ble det utrolig mye folk der.

Sjampis, å nyte utstillingen, møte og snakking  med folk ble det viktigste.

Det er mer i Det Rundetårn. Ringer loftet som ligger over biblioteksalen.(tatt tidligere)

Fra toppen har man utsikt over hele København og kan gå rundt. Europas eldste fungerende observatorium ligger her. Der kan man kikke på stjernene, særlig på vinterstid.
(tidligere bilde tatt i aug mnd.) 

Man tenker ikke over at Rundetårn er så stort. 

Utsnitt av elevnavnene og når de gikk ut. Jeg tok min diplomeksamen i 1977.

Vi var 12 som kom inn etter å ha vært på opptaksprøve, men bare fem som tok diplom.

Jeg hadde svennebrev som gullsmed og hadde også kommet inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men valgte å begynne i KBH hvor kravet var at man måtte ha svennebrevet. 

Jeg var bare 22 år gammel når jeg var ferdig. Når jeg tenker over det i dag vet jeg ikke om jeg hadde turt og reise for å studere i KBH i dag. Men, det ble et godt valg som jeg ikke angrer på.

Efterfesten, utstilling i Rundetårn, København

 Guldsmedehøjskolen - Institut for Ædelmetal 
er lagt ned, og vi som har gått der og tatt diplomeksamen (master) har blitt invitert til å levere et smykke hver, til utstillingen. 

Mitt smykke har kommet frem og nå gleder jeg meg til å dra til København og være med på feiringen og åpningen av utstillingen.

Håper å treffe igjen noen av dem jeg gikk sammen med!

KOPI FRA NETTET:

Funklende EFTERFEST i Rundetaarn 1. december 2018 – 13. januar 2019.

Ny udstilling med næsten 200 smykker og sølvobjekter hylder landets eneste dedikerede – og nu lukkede videreuddannelse for guld-, sølvsmede og formgivere.

Udstillingen ”Efterfest – en fejring af dansk smykkekunst og sølvkorpus gennem 65 år” viser, hvad afgangseleverne fra Guldsmedehøjskolen (senere kaldet Institut for Ædelmetal) har kunnet drive det til. Næsten 200 forskellige værker vil afspejle ikke bare den moderne smykkekunsts historie, men også en mangfoldighed af håndværksmæssige teknikker, materialer, former og fortolkninger af en fingerring, et armbånd, en broche eller et halssmykke. Samtidig får en række sølvsmedes imponerende værker plads side om side med de bærbare værker.

Udstillingen er arrangeret af Maria Tsoskunoglu og Nanna Obel, som begge er uddannet ædelmetalformgivere.

Udstillingen kan ses fra den 1. december 2018 – 13. januar 2019 i Rundetaarn
Åbningstider: Alle dage fra kl. 10-18, tirsdage og onsdage kl. 10-21. Dog lukket den 24. og 25. december og 1. januar. 31. december lukkes kl 15.

Udstillingen er støttet af: Kjøbenhavns Guldsmedelaug, Statens Kunstfond, Grosserer L.F. Foghts Fond, Det Obelske Familiefond, Nationalbankens Jubilæumsfond, Augustinus Fonden, Beckett Fonden, Konsul George Jorck og hustru Emma Jorck’s Fond, Metal Vennerne, Aktiv Guld, Ravstedhus, Frits Pedersen A/S, Discoworld.dk, AG-Gulve A/S, Sjovogkreativ.dk– og forsikret af Brookfield.