mandag 24. august 2020

Smykke til Josephine Baker






Hommage til
Josephine Baker
Født 1906 i USA – døde i 1975
En dristig, provoserende fransk- amerikansk danser, sanger og varieteartist.


    
Josephine Baker født 1906 (f. Freda Josephine McDonald), var filmskuespiller, sanger, diva og en moderne kvinne med et stort hjerte. Allerede 19 år gammel ble hun verdens første og største svarte superstjerne i Europa.

Josephine vokste opp USA i et veldig fattig hjem i Saint Louis, Missouri. Mor var vaskekone og far var trommeslager. Hun var et blandings barn av indianer, afrikaner og jøde. En fattig svart jente som ble sendt bort 12 år gammel for å jobbe. Hun giftet seg allerede som 13 åring første gang, andre gang som 15 åring med Willie Baker. Han tok henne til Broadway og Plantation Club der hennes karriere startet i en musikal. Hun ble svært populær.

I 1925 flyttet hun til Paris og hun ble en stjerne, en lettkledd danser. Hun fikk folk til å hygge seg og å le, ikke bare i Paris, hun var også så langt nord som til København og Oslo. Hun ble film-skuespiller og stor stjerne, hun spilte inn veldig mange filmer i perioden 1934- 1955.

Josephine fikk Krigskorset for sitt store motstandsarbeid under 2. verdenskrig. Hun etablerte «Wold Willage» hvor hun adopterte 12 barn, som vokste opp i hennes store hus. Alle hadde ulik etnisk og religiøst bakgrunn. Dessverre gikk hun konkurs i 1969,men da var barna heldigvis blitt voksne. Alle barna fikk hennes etternavn Baker.

I 1971 var hun i NRK hvor programleder Erik Bye ble kjente med henne og fra 1972 var hun en fast gjest hjemme hos Erik og Tove Bye i Asker. Hun hadde store økonomiske problemer, men elsket å ordne huset deres, bake for familien og stelle for dem. Hun døde i 1975 av hjerneslag.

Smykket: «Josephine»  har alle nyanser slik hennes liv var. Ansiktet som preger anhenget er en strandstein (fra Mjøsa). Der ser vi hennes indiansk-afrikanske trekk, det ligner faktisk henne.
Josephine var en superstjerne og derfor alle edelsteinene i smykket, ametyst, 2stk apatitter, granat, turkis. Det grønne Jade kjedet sier noe om hennes store hjerte. 925 sølv og svart onyx, Ipe.

Smykke til Nora Gulbrandsen

Hommage til:
Nora Gulbrandsen
Født 1894- 1978
Norsk keramiker og designer.
 Vi kjenner henne som Norges første kvinnelige industridesigner med virke som sjefsdesigner fra Porsgrunn Porselænsfabrik. 


   

 Nora Gulbrandsen:  Født i Kristiania 1894.
Hun ble utdannet ved statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1923-27 i keramikk og design.
Porsgrunn Porselænsfabrik (PP) ansatte henne som designer, der hun ble kunstnerisk leder fra 1928-1945. Allerede i 1929 ble hun sjefs-designer og derved Norges første kvinnelige industridesigner. Hun var en målbevisst og sterk kvinnelig leder.

Fargevalget hennes var ganske utradisjonelt og moderne i sin tid. Hun var inspirert og meget opptatt av Bauhaus-skolen sin enkle stil. Art Deco er stilen, med de kubistiske formene og der funksjonaliteten ble vektlagt.
Dette svarte serviset (bildet) er nok det hun er aller mest kjent for, det ble en bestselger og laget i mengder ved PP. Som kunstnerisk leder la hun om hele produksjonen ved fabrikken, til moderne tidsriktig 30 talls-stil i starten også fulgte trendene videre inn i nye moderne stilarter, til hun sluttet i 1945. Hun designet 180 ulike modeller i sin tid på PP. Regner man enkeltdeler i servisene snakker vi om 300 ulike design.

Ved siden av sitt arbeidet ved Porsgrund tegnet hun ulike tekstiler, tapeter, glass, bokbind og to messehagler til Trondheim Domkirke. Da hun i1945 sluttet ved PP begynte hun med eget keramikkverksted i Oslo.
Hennes arbeider er i dag populære samleobjekter for mange.

Smykket:
Jeg har brukt store kontraster i form og materialvalg (slik Nora gjorde i sin design). Sølvet som danner midten og side flatene som nedslåtte vinger, med en hard form som stikker opp på midten. I skillet ligger svarte polerte marmorstenger på hver side. På toppen avrundingen som binder sammen disse formene med en bue i sølv. Innenfor en svart oksydert sølv plate og en liten sirkel i gull. Bakplaten har også blitt oksydert, med fresespor. Anhenget henger i tre lærsnorer og avsluttes, med en lås i sølv.

Det er ikke vanskelig å se at dette smykket som jeg har laget er inspirert av Nora Gulbrandsen sine arbeider.

Smykke hvor jeg hedrer Frida Kahlo

 Hommage til:
 Frida Kahlo 
1907-1954 Surrealistisk maler fra Mexico


Frida ble utsatt for en bussulykke 18år gammel. Den ulykken skulle prege hele hennes liv, med en jernstang som gikk tvers gjennom underlivet og ryggraden.
Frida begynte å lære malerkunsten hos kunstneren/maleren Diego Rivieras. Av han fikk hun veiledning og ble seinere hans kone. De hadde et stormende kjærlighets forhold hvor de giftet seg, skilte seg og giftet seg på ny. Frida levde i skyggen av sin kjente mann, men har i ettertid blitt berømt for sine verk

Maleriene regnes som surrealistiske, men hun malte bare bildene slik hun kjente seg, uttalte hun. Dagene var fylt med smerte i kroppen. Savnet etter ikke å få barn, var sterkt og dette er noe som tydelig kommer frem i maleriene hennes. Hoved tematikken i bildene er livets tilblivelse, kjærligheten og dødens nærvær. Et spesielt og feministisk uttrykk som rører meg og spesielt er alle hennes selvportrett med vakre store smykker. Dette har inspirert meg til å lage et smykke dedikert til henne.

Smykket: «Det delte hjertet» er i 925 sølv med Carneoler og litt farget glass.
«De to Fridaer" heter bilde øverst og da ser man linken som jeg har brukt på mitt smykke, det delte hjertet. Hennes kamp om å bevare det etniske «Mexicanske» i seg og alles forventningene om å se ut som en i sin stand, pent tidstypisk pyntet, som en amerikansk frue. 


Noen av Fridas malerier og bilde av henne som jeg viser, er hentet fra
Andrea Kettenmann sin bok om Frida Kahlo og er min inspirasjon.

 
Foto av Frida med store flotte smykker. Maleri av hvordan hun ser og føler seg. 

Hun malte utrolig mange selvportretter og på nesten alle har hun med flotte unike smykker


"De to Fridaer" heter dette bilde og da ser man linken som jeg har brukt på mitt smykke, det delte hjertet. Hennes kamp om å bevare det etniske «Mexicanske» i seg og alles forventningene om å se ut som en i sin stand, pent tidstypisk pyntet, som en amerikansk frue. 



Smykke til Ester Blenda Nordström


Hommage til
Ester Blenda Nordström

f. 1891 i Stockholm - 1948 svensk
Svensk journalist - datidens stjernereporter, feminist, eventyrer som levde livet og skrev om opplevelsen. Hun var en kritikerrost barnebokforfatter som Astrid Lindgren helt tydelig var inspirert av.


Jeg fikk et tips om å lese Fatima Bremmer sin biografi om Ester Blenda Nordström « Et jævla solskinn» fra 2017. Den biografien var så fantastisk spennende så jeg måtte finne ut av mer om hennes. Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som virkelig levde livet! En kort oppramsing:

Dette var for 100 år siden: Ester kjørte motorsykkel, røkte sigaretter, gikk i bukser og var pågående.  
Det sies at hun var den første journalist i Sverige som laget "under cover" reportasjer, i 1914 i S.
Hun ville fornye journalistikken med sosialreportasjer, levde en tid som nomadelærer i Nord.
 Borgerkrigen i våren 1918, dro hun til Finland, hennes innsatts reddet tusenvis fra sultedøden
Hun var på lange eventyrreiser rundt om på muldyr over Andesfjellene, tog-loffer i Amerika.
Giftet seg pro forma for å bli med til Kamtsjatka, Øst Sibir på en flerårig ekspedisjon.
Drømte om en egen gård, gikk på landbruksskole som eneste kvinne.
Der skrev hun i 1918 den første boka i «Rakkerunge serien»,
Den bygger på henne selvbiografiske barndomsminner.
Forbildet for Astrid Lindgren til Pippi Langstrømpe
Var stjernereporter og hele tiden i lampelyset.
 Lespisk, forkjemper for stemmerett.
Hadde tre apekatter og andre dyr
Hun levde et hardt liv!

Det som var mest spennende var å skjønne at hun var forbildet for Astrid Lindgren sin Pippi Langstrømpe figur. Astrid Lindgren ble hedret for å skrive «Den første moderne barneboken» om Pippi Langstrømpe i 1945. Men det stemte ikke helt, etter at jeg hadde lest: 
Først i 2011 viser Eva Wahstrøm i sin doktoravhandling . Mye av Astrid Lindgren sitt stoff har mange paralleller med Ester Blenda Nordström og hennes serie «Rakkerunge-serien», der hun skrev om den håpløse og ville Ann-Mari (det var selvbiografisk stoff). Danske Karin Michaëlis, som skrev om Bibbi er også forbilde og har utrolig mange like historier om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget. Disse bøkene gikk på radio som opplesningsserier når Lasse var liten.

Smykket: «Herre-smykke»  for hun var en svært mannlig kvinne både i legning og framferd. Smykket er i sølv, med grønne fasanfjær. Med en av hennes apekatter som svinger seg i det grønne.





Ester Brenda Nordström f 1891- 1948.


Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som levde livet!
Hun dro på reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker under den finske borgerkrigen.  Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile, opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til Øst Sibir.
Ester Brenda var Astrid Lindgren sitt forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.

Bilderesultat for ester blenda nordstrøm
Hun var den første banebrytende journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914. Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en hun hadde tenkt seg. 
En vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på gården.
De to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost, melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen.  Alt dette for luselønn, hun holdt ut en måned.   
Dette oppholdet ble først korte reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets sensasjon!
Men, familien Holtz som hun hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne reporter".

Boka (bildet) var informativ og direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.


Bilderesultat for ester blenda nordstrøm
Her kommer stjernereporteren Ester Brenda, som skrev under navnet "Bonsai".
Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite.
Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe.
Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og optimistisk (et jævla solskinn)

Dette var en smakebit på hvem hun var, gå inn å se se klikk på RØD TEKST, over bilde av boka.

Boka ble vinner av
 AUGUSTPRISEN 2017, i Sverige

Boka kom ut 2017, på svensk
Storytel, 12 timer



En annen bok er en Doktorgradavhandling: LES MER HER

Astrid Lindgren sin inspirasjonskilder til Pippi Langstrømpe, er!

Jeg har trodd at Pippi var Astrid Lindgren sin oppfinnelse. I 1945 var året at den moderne barnebok kom, er vi opplært til å tro. Det var tre forfattere som ble hedret for dette i 1945.
Astrid Lindgren med "Pippi Langstrømpe"
Lennart Hellsing med "Katten blåser i sølvhornet" 
Tove Jansson sin første bok i Mumieserien

Ester Blenda Nordström og Karin Michaelis er to kvinner som har vært inspirasjonskilden til Astrid Lindgren, uten tvil.  Dette er nok stoff som begynner å bli mer og mer kjent etter at biografien av  Fatima Bremmer  som hun fikk August prisen 2017 for i Sverige og denne boka som jeg nå har lest ble kjent, som er en: 
Avhandling for filosofi doktoreksamen ved Instituttet for litteratur, idehistorie og religion, Gøteborg universitet, med dismutasjon 27. mai 2011.
   
Denne boka/doktor avhandling forteller og analyserer hva de to forfatterne har utgitt tidligere opp mot hva Astrid Lindgren skrev om i Pippi bøkene. Den er utrolig systematisk gjennomført og det finnes så mange likhetspunkt at man må gi opp og rister på hodet over at man har vært så historieløse om Barnelitteratur i Norden.


Den ene forfatteren Ester Blenda Nordström, Svensk 

Biografien om Ester Blenda Nordström, f. 1891 1948. Ester var stjernereporter i Sverige og skrev mange bøker. Biografi om henne se LINK, med video (NB: se videoen). 

Das Volk der Zelte - Ein Sommer: Nordström, Ester Blenda:  
Ester Blenda Nordström skrev mange bøker: 
En piga blant pigor, 1914 etter å ha jobbet undercover som tjenestepike på landet
Kåtornas folk, 1916. Jobbet som lærerinne med flyttsamene i Nord Sverige, Lappland i 1 år
Hungrande som vante, 1918. Fra Finlandskrigen og sulten som herjet
Amerikans, som emigrant i Amerika, 1923. Reiste på 3. klasse Til New York, levde som serveringsdame, kjøkkenhjelp og dro gjennom landet som haiket, togs lusk og fripassasjer
Byen i vulkanens skygge 1930. Hun giftet seg proforma med forskeren Rene Malaise for å være med til byen Kamtsjatka i Sovjet, hvor hun bodde i fem år

Barnebøkene om Ann -Mari gav hun ut mellom 1919-1933:  
Ann Mari bøkene ble det fire stykker av. Der skrev hun om minner fra sin egen (Ester Blenda) oppvekst og hennes liv, drømmer og opplevelser som ung. En ung kvinne på veg til selvstendighet, med mye biografisk stoff som stemmer med hennes liv.
Den første Ann-Mari boka "En rackarunge" 1919, fortellinger fra barndommen. Regnes som (av barnebokkritikker Eva von Zweigbergk) som »Den Første demokratiske jenteboka i Sverige "

Hvem var Ann- Mari, kort beskrivelse?
Hun er en guttejente med hammer og spiker, bor i fosterhjem hos Pastoren. (Foreldrene har sendt henne dit, for hun er så vill). Hun har rødt hår en flette som står rett ut, korte kjoler og hatt på ryggen som en heltinne og gjør mange grimaser til folk.  Eller hun går med akkurat det hun selv finner for godt, om det er herre eller dameklær i mix. Hun ler mye og bryr seg ikke om regler og om hvordan jenter skal oppføre seg, når noe er trist forteller hun en morsom fantasi historie. Hun vil sprenge grenser og er en individualist.  Avskyr skolen, hun skal bli bonde og elsker sirkus og dyr.  Hun tegner karikaturer av lærerne og er rappkjefta jente. Elsker dyr og pleier dem. 
Ann- Mari har fly-drømmer og hopper fra et tak med en paraply "Uff, paraplyen holdt ikke"




søndag 23. august 2020

Smykke til Katti Anker Møller


HOMMAGE TIL
Katti Anker Møller
Født 1868 på Hamar – 1945
Kathrine Anker Møller, seksualpedagog, feminist, foredragsholder og politiker.
Hun endret Norge med sitt engasjement, for at kvinner fikk økonomisk, helse og seksuell frihet

             

Katti Anker, født på Sagatun i Hamar 1868. Sagatun var landets første folkehøyskole og familiens hjem Dette var en møteplass for radikale politikere og kunstnere, en halvoffentlig arena for samfunnsdebatt og meninger. Moren, Mix Anker fødte ti barn og var stadig redd for nye graviditeter, denne angsten påvirket Katti, barn nr. 4 i barne-flokken. Hun så hvordan moren strevet med alle barna, som 15 åring fikk Katti vite, at nå fantes midler mot å bli gravid, men det var tabu å snakke om.                                                                                                                                                                                                       Katti tok guvernante eksamen, dvs. lærerutdanning, og Folkehøyskole i Seljord. Hun var på språkskole i Frankrike. Kvinner hadde ikke adgang til seminar eller høyskoler i Norge.

 I 1889 giftet Katti seg med Kai Møller, en godseier fra Fredrikstad, de fikk tre barn. På godset så hun  hvordan husmanns-familier strevet med mange barn og fattigdom. Kai satt på stortinget som venstremann. Katti brukte sine nære kontakt i det politiske miljøet og hun bestemte seg for å bedre vilkårene for mødre og barn. Allerede i 1901 startet hun pengeinnsamling for å bygge et hjem for ugifte kvinner i Kristiania.

Hun bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.                                                                                                                                                  

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var straffbart, abortloven kom i 1978.                                              

Å bli mor skulle være både valgfritt og frivillig. Hun holdt mange foredrag om: Kvinner skal ha kontroll over egen kropp, og kunnskap om prevensjon, barnebegrensning, svangerskap, mødrehygiene og fødsel. Hun kalte dette Sunnhetslære!                                                                                                                                                                 

Katti var overbevist om at hadde kvinnen det bra, har også barna og mennene det bra og det skaper et godt hjem og et godt familieliv! Hun forlangte fødehjem over hele landet allerede i 1916.

Hennes arbeid har hatt stor betydning, takket være henne ble det innført morstrygd i 1920. Hennes arbeid førte til lavere barnedødelighet, bedre kvinnehelse, mindre fattigdom.                                                                                          

Katti var en modig kvinne med moderne ideer, TAKK!

Smykket: «Opplyseren» 925 sølv, onyx og stein fra Mjøsa. Smykket er utformet som et bekken eller er det et hjerte, med tanke på alt det hun fikk i gjennom. Noe vi i dag tar som selvfølgelige rettigheter i Norge!


«Kvinner skal ha kontroll over egen kropp og kunnskap om prevensjon, svangerskap og fødsel.»
Rettsikkerhet til barn født utenfor ekteskapet
Mødrehygienekontor: i dag helsestasjonen
Lønn til mor: barnetrygd innført 1946
Forlangte fødehjem over hele landet





Smykke til Coco Chanel


HOMMAGE TIL
COCO CHANEL
Fransk moteskaper og er fremdeles et moteikon 
 1883-1971. Smykke nr. 2
   

Om: Coco Chanel, 1883-1971. Fransk moteskaper og moteikon
Coco Chanel, designeren bak motehuset Chanel med "den lille sorte" kjolen som skal være enkel og som kan pyntes opp og ned. Parfymen, Chanel No. 5, Allure osv.

Gabrielle Bonheur Chanel ble født på fattighuset 19.august 1883 i Saumur, Frankrike, der hennes mor arbeidet. Moren døde da hun var 12 år gammel og hun og søsteren ble kjørt til et kloster- barnehjem i Aubazine og etterlatt der av faren. Han besøkte dem aldri og hun så han aldri mer.
Seks år etter begynner hun på en kostskole for å bli syerske, men liker seg ikke. Hun besøkte heller tanten som var hattesyerske og hun lærere henne modist faget. Gabrielle sin store drøm var å bli kabaretsangerinne og å få opptre på barer og skjenkesteder, hun prøvde seg. Der sang hun sangen 
«Coco» som skulle bli henge ved henne og bli hennes kunstner navn.

Coco blir kjent med en rik og mektig mann, Balsan. Coco reiser freidig hjem til han og slår seg til der. Hun går løs på Balsan sin herre garderobe , hun klipper og syr herreklærne om til anvendelige klær til seg selv, som hun kan gå og ri i. Hun ble betraktet som ei litt sær gutte-jente, men egentlig var det et opprør mot korsettet, flær og fjas. Hun hatet kjoler som deler kvinner på midten og bløtkaker-hatter, hvor man ikke kunne røre og utfolde seg, men bare være til stas. Klær skal man kunne bevege seg i og hattene skal være små og enkle, mener. Alle var sjokkert over hennes stil.

Hun forelsker seg i engelskmannen Boy Capel og han støtter henne til å starte for seg selv. Han dør i en bilulykke og Coco bestemmer seg for «Aldri og bli en kone for noen» selv om Balsan frir. Hun vil være fri og leve sitt eget liv. Hun gikk inn i en mannsverden og skapte som kvinne et eget motehus.

Hun startet sin første butikk, med støtte fra Boy i 1910. Starter med hatter, men utvider sortimentet til klær.  Coco byttet ut korsettet med komfort og dagligdags eleganse. Hun designet enkle kjoler, dresser og bukser til kvinner i moderne stoffer som jersey. Hun ble populær og åpner stadig nye butikker og i 1918 lanserer hun «den lille sorte». Coco, viste å gjøre kontakter med mektige menn. Hun fik også mange kontrakter med å sy kostymer til filmstjerner i USA, osv.

Fra 1937 hadde hun et forhold til en tysk diplomat. Krigen kom og hun stenger butikken og ble bodde i eksil med tyskeren sin i Sveits i 15 år.
I 1954 fikk hun sitt «comeback» med det naturlige og hverdagslige stilen og hennes «haute couture- kolleksjon».  Amerikanerne elsker Coco Chanel og hun blir anerkjent som det største moteikonet av alle. Magasinet The Times kåret henne som en av århundrets viktigste og mest innflytelsesrike personligheter. Hun arbeidet helt til sin død i 1971.

Det er det blitt laget tre filmer samt en tv-serie om henne. Interessen for Coco Chanel skyldes nok ikke bare at hun fremdeles er «Et stil ikon», men også et forbilde for mange kvinner den dag i dag. Hun var villig til å gå langt, bruke andre mennesker for å nå sine mål og jobbet hardt. Livshistorien hennes er derfor ikke bare vakker.

Smykket:
Coco elsket kulturperler rundt halsen, så det måtte jeg naturligvis ha med. Den enkle formen som minner om kloster vinduene fra barndommen. Hun sto for det helt enkle og smykket gjenspeiler det, her med en ametyst og tre perler i gull, monter i midten.

Smykke nr. 2 betyr at smykke nr. 1 er solgt. Se ingunkleppan.bloggspot, Det smykket er i typisk sort og hvitt stil.

Smykket til Anne Frank


Hommage til:
Anne Frank
Født 12. juni 1929 – mars 1945

En jødisk ung jente sin historie fra dagboken hun skrev når hun og familien måtte gjemme seg i et hus i
Amsterdam under 2. verdenskrig. Hun døde 15 år gammel i Konsentrasjonsleiren Bergen- Belsen





14 juni 1942 får Anne en dagbok i fødselsdagspresang på sin 13 års dag. Det blir boken "Kitty" som hun betror seg til og forteller hvordan de har det på sitt skjulested, i Amsterdam under krigen. Hvordan de levde, kranglet, hva de spiste, hvordan man oppførte seg, hvordan de går hverandre på nervene og alle drømmene Anne har for fremtiden. For en dag vil nok dette ta slutt, da vil hun bli journalist det var hun sikker på.
Familien hadde planlagt lenge å gå i dekning for nazistene, men de venter så lenge som mulig. Den 1. juli 1942 får søsteren Margot innkalling til tvangsarbeid i Tyskland. Bare noen dager seinere er de i skjul i bakbygningen i Prinsengracht 263, i Amsterdam. Det er i bakbygningen på loftet, deres skjulested hvor Anne sin dagbok ble skrevet over en to års periode. Den ble liggende i huset, da de ble tatt og fraktet til ulike konsentrasjonsleirer.

De var til sammen åtte jøder som bodde sammen i skjul. Det var moren Edith, far Otto og søsteren Margot og Anne. Sammen med dem bodde også Familien Van Daan, her og fru og sønnen Peter, han var 3 år eldre en Anne.
Düsser var siste mann som ankom litt seinere og han måtte dele rom med Anne. Han var en sær og lite medgjørlig mann på 53år. De kom ikke godt overens. Hun ofret seg for ikke trå han på tærne, men var sta. Det ble intense kamper!
Anne ble syndebukken i huset, hun var høylytt, energisk og veldig engasjert når noe engasjerte henne. Herr og fru Van Daan var nok verre. De kranglet og skjente på alle og sønnen Peter hadde det nok ikke bra, Anne skjønte dette og ble venn med Peter og katten hans etter hvert.

Anne var nok en veldig veslevoksen jente som hadde sine meninger og var spesielt i opposisjon til moren. Hun  respekterte ikke moren, mens faren var hennes gode venn og støtte. De lever i et uvisse om å bli tatt og det var stadig innbrudd der. Det var de 4 ansatte på kontoret som var hjelperne deres og skaffer de mat og annet nødvendig.

4. august 1944 blir de tatt og fraktet bort av det grønne politiet og nazistene. Noen hadde angitt dem, ingen vet hvem. En av hjelperne, Miep var og henter dagboka etter at alle var fraktet bort og tok vare på den. Faren Otto var den eneste som overlever og gav ut boka. Det var gjennom et brev fra en medfange at faren fikk vite at Anne og Margot var døde. De døde ca. 2 mnd. før freden i Bergen-Belsen, Margot i april og Anne i mars 1945, av tyfus.
Anne skrev i dagboka og sier:" tenk om noen finner den dagboka når krigen er over, vil de ikke skjønne hvordan vi har hatt det her". Det er sant!


Smykket: «Innesperret» Nål, som kan brukes som anheng i sølv.
Inspirasjonen lå i dagboka til Anne, steinen: Granitt fra Iveland. Anne er jenta på steinen- fra Mjøsa.  Formen og uttrykket på smykket henviser til boka - rommet og fortellingen hun formidlet. Formspråket er hardt og kaldt i treverk. Davids stjerna- Jødestjerna måtte med, for alle jøder måtte gå med den.
Bildet i bakgrunnen er tatt på minneplassen i Berlin. Et stort monumentet for å minnes de 6 millioner jøder som ble drept under 2. verdenskrig. Å vandre rundt i det monumentet, det gjorde noe med en. Innesperret og trang.

Les mer: ANNE FRANK sin dagbok HER

Smykke til Gunvor Hofmo


Hommage til
Gunvor Hofmo
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker,
1921-1995 smykke nr 2
    
                               
Gunvor Hofmo:
Allerede som ung pike like Gunvor å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første skolestil man har fra hun er 11 år og bor i en skjev mur-gård, hun er redd for at den skal falle ned. Denne mur-gården var i Ila-dalen i Oslo, en virkelig dal. Det var et annet Oslo, stedet med små hytter og store mur-gårder. Gunvor drømte som ung om å bli gartner, men som 14 åring skjønte hun at det er litt slitsom yrket, så det ble handelsskolen.
Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse.(faren flyttet ut, da hun var 9 år) Ferien var fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter.

«Ungdomstiden og krigen, var som et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land. Vi unge fikk ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, alle var opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens jeg grublet over Øverlands dikt, sa hun». Øverland ble som en profet for henne.
Det ble krig og vanskelige tider, hun møter Ruth Maier, en jødisk jente fra Østerrike. Gunvor sa at hun var hennes   "tvillingsjel». Ruth og Gunvor fikk to år sammen før Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og  til gasskammeret. Dette hadde vært Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth.

Dette skulle prege Gunvor resten av livet, hun var mye ut og inn av psykiatriske sykehus, hun hørte stemmer.
I perioden fra 1953 – 75 tilbrakte hun på til sammen 11 år på sykehus.  Når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og nesten aldri ute blant folk.

Astrid Tollefsen (1898 – 1973), var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De delte hus på Sørlandet et par år og de skrev begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor var ikke den eneste i familien som slet psykisk, broren Thorolf (1916 - 1977). Han slet med nervene og var ut og inn av Dikemark, i mange år. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv. Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt på sykehus, av tuberkulose på Vardåsen Sanatorium og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Smykket: «Jeg skjærer meg på dette værelse»
Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Noe som tydelig kommer fram i smykket som er en illustrasjon til diktet. Sølv, naturstein fra Mjøsa (Gunvor og Ruth) og lær.

Jeg har laget før laget et smykke for å hedre Gunvor Hofmo, det er solgt. Dette er et helt annet dikt jeg har latt meg inspirere av og helt annen utforming, Dette er derfor merket med Gunvor Hofmo nr.2.
Se ingunkleppan.bloggspot for å se Gunvor Hofmo 1.




Jeg skjærer meg på dette værelse
ditt ansikt
dine bein

noen har fylt
minuttene
med skarpe egger

musikken er åpen
kniver
vendt mot meg

natten kommer med sverdet
peker på mitt hjerte