Hommage til:
Anne Frank
Født 12. juni 1929 – mars 1945
En
jødisk ung jente sin historie fra dagboken hun skrev når hun og familien måtte
gjemme seg i et hus i
Amsterdam
under 2. verdenskrig. Hun døde 15 år gammel i Konsentrasjonsleiren Bergen-
Belsen
14 juni 1942 får Anne en dagbok i
fødselsdagspresang på sin 13 års dag. Det blir boken "Kitty" som hun
betror seg til og forteller hvordan de har det på sitt skjulested, i Amsterdam
under krigen. Hvordan de levde, kranglet, hva de spiste, hvordan man oppførte
seg, hvordan de går hverandre på nervene og alle drømmene Anne har for
fremtiden. For en dag vil nok dette ta slutt, da vil hun bli journalist det var
hun sikker på.
Familien hadde planlagt lenge å gå
i dekning for nazistene, men de venter så lenge som mulig. Den 1. juli 1942 får
søsteren Margot innkalling til tvangsarbeid i Tyskland. Bare noen dager seinere
er de i skjul i bakbygningen i Prinsengracht 263, i Amsterdam. Det er i
bakbygningen på loftet, deres skjulested hvor Anne sin dagbok ble skrevet over en to års periode.
Den ble liggende i huset, da de ble tatt og fraktet til ulike
konsentrasjonsleirer.
De var til sammen åtte jøder
som bodde sammen i skjul. Det var moren Edith, far Otto og søsteren Margot og
Anne. Sammen med dem bodde også Familien Van Daan, her og fru og sønnen Peter,
han var 3 år eldre en Anne.
Düsser var siste mann som ankom litt
seinere og han måtte dele rom med Anne. Han var en sær og lite medgjørlig mann
på 53år. De kom ikke godt overens. Hun ofret seg for ikke trå han på tærne, men var sta. Det ble intense kamper!
Anne ble syndebukken i huset, hun
var høylytt, energisk og veldig engasjert når noe engasjerte henne. Herr og fru
Van Daan var nok verre. De kranglet og skjente på alle og sønnen Peter hadde
det nok ikke bra, Anne skjønte dette og ble venn med Peter og katten hans etter hvert.
Anne var nok en veldig veslevoksen
jente som hadde sine meninger og var spesielt i opposisjon til moren. Hun respekterte ikke moren, mens faren var hennes gode venn og støtte. De lever
i et uvisse om å bli tatt og det var stadig innbrudd der. Det var de 4 ansatte
på kontoret som var hjelperne deres og skaffer de mat og annet nødvendig.
4. august 1944 blir de tatt og
fraktet bort av det grønne politiet og nazistene. Noen hadde angitt dem, ingen
vet hvem. En av hjelperne, Miep var og henter dagboka etter at alle var fraktet
bort og tok vare på den. Faren Otto var den eneste som overlever og gav ut
boka. Det var gjennom et brev fra en medfange at faren fikk vite at Anne og
Margot var døde. De døde ca. 2 mnd. før freden i Bergen-Belsen, Margot i april og Anne i mars
1945, av tyfus.
Anne skrev i dagboka og sier:" tenk
om noen finner den dagboka når krigen er over, vil de ikke skjønne hvordan vi
har hatt det her". Det er sant!
Smykket: «Innesperret» Nål, som kan brukes
som anheng i sølv.
Inspirasjonen lå i dagboka til Anne, steinen: Granitt
fra Iveland. Anne er jenta på steinen- fra Mjøsa. Formen og uttrykket på
smykket henviser til boka - rommet og fortellingen hun formidlet. Formspråket
er hardt og kaldt i treverk. Davids stjerna- Jødestjerna måtte med, for alle
jøder måtte gå med den.
Bildet i bakgrunnen er tatt på minneplassen i
Berlin. Et stort monumentet for å minnes de 6 millioner jøder som ble
drept under 2. verdenskrig. Å vandre rundt i det monumentet, det gjorde
noe med en. Innesperret og trang.
Les mer: ANNE FRANK sin dagbok HER
