Jeg skal være der fredag, lørdag og søndag. På søndag skal jeg holde et lite/kort foredrag om Kvinnen jeg har hedret "Smykker til unike kvinner" kl 14.00 |
Jeg skal være der fredag, lørdag og søndag. På søndag skal jeg holde et lite/kort foredrag om Kvinnen jeg har hedret "Smykker til unike kvinner" kl 14.00 |
Hommage til: Märta Tikkanen1935 i Helsingfors, Finland.
Svensk-finsk forfatter, journalist, feminist og filosof
Århundrets kjærlighetssaga, 1978
Hommage til: Anne Frank, 1929 –1945
Dagboken en jødisk ung jente skrev når hun og familien måtte gjemme seg i et hus i
Amsterdam under 2. verdenskrig, de satt skjult i 2år og 2mnd.
Hommage til: Sigrid Undset
1882 -
1949, norsk forfatter og nobelprisvinner
Det er
100 år siden trilogien om «Kristin Lavrandsdatter» kom ut i 1920,
det var
denne trilogien hun fikk Nobelprisen for i 1928
Hommage til: Britt Karin Larsen Forfatter og poet bor i Elverum, f.1945
En modig forfatter som skriver om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner,
de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.
Hommage til: Gunvor Hofmo
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker, 1921-1995 smykke nr 2
I høst hadde Hamar-kunstneren Ingun Kleppan en utstilling med smykker som hun har laget for å hedre en rekke kjente kvinner. Nå har hun laget en presentasjon av utstillingen i bokform og det var mye mer jobb enn hun hadde sett for seg.
I utstillingen «Hommage til 40 kvinner» som hun hadde på Kunstbanken i høst og som i disse dager har vært å beskue på Fjordheim på Biri hedret hun en rekke kvinner som for eksempel Sigrid Undseth, Anne Grete Preus, Frida Kahlo og Åse Kleveland. Kleppan, som er utdannet gullsmed, lot seg inspirere av ulike kvinners liv, hva de har utført og huskes for.
– Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid og hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. Det er et feministisk prosjekt hvor formålet er å hedre ulike kvinner, kvinner som har betydd mye i sin samtid, som har vært viktige i nåtid og inspirerende for framtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg gjennom det jeg har lest om, eller av dem, forteller Kleppan som har jobbet med prosjektet over flere år.
I forbindelse med utstillingen i fjor hadde hun fått trykket opp et kompendium med litt informasjon om hvert smykke. Flere som var innom utstillingen spurte om å få kjøpt kompendiet, men det var ikke ment for salg. Etterspørselen sådde imidlertid et frø som nå har resultert i en katalog på ca. 100 sider.
– Det å få laget noe slik var langt mer jobb enn jeg trodde. Katalogene inneholder jo bilder av hvert smykke og jeg måtte ta mange bilder slik at grafikerne skulle ha noe å velge blant, sier Kleppan.
I tillegg til bildene er det også en side med tekst om hver kvinne som er hedret og dette ble en krevende destilleringsprosess.
– Når man starter med noe slik tror man at det bare er å gå på Wikipedia, men det krever litt mer enn som så. I mange tilfeller var det veldig vanskelig å få alt som jeg synes burde være med ned på en side, men jeg føler at jeg har truffet ganske bra og at dette er en fin avslutning på prosjektet, sier hun.
Katalogen er nå trykket opp i 300 eksemplarer.
Kleppan, som har diplomutdannelse fra Guldsmedehøjskolen i København, har gått på skattejakt i mjøskanten for å finne stein til bruk i smykkeproduksjonen. Der har hun funnet flere steiner som hun har slipt ned og som er å finne i flere av smykkene.
– Men det er også elementer fra andre deler av verden, så det er både langreiste og kortreiste elementer i smykkene. Mitt hovedmateriale er sølv, men det er også noen gulldetaljer, ulike edelsteiner og perler. Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sin til. Smykkene kan både henges på veggen og bæres, avslutter hun.
Edith
Södergran
Født
1892- 1923
Hun
var Finlands-svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.
Edith vokste opp i en finlandssvensk familie, født i St.Petersburg, mor var finland-svensk og far var russisk. Edith var barn når familien flyttet til Raivola, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Hennes oppvekst var dyster, faren hadde ikke kontroll på økonomien, drakk mye og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1907.
Edith fikk tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St.Petersburg. Hun behersket mange språk (russisk, finsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk). Skolen hun gikk på la stor vekt på det litterære i undervisningen, særlig fransk, tysk og russisk litteratur. Moren var svært intellektuell, hadde arvet penger og støttet Edith i hennes interesser og valg. Edith ble verre av tuberkulosen og reiser til behandling til Davos 1911-14.
De første diktene begynte Edith å skrive på tysk, hun var påvirket av dikteren Heine. Hennes store forbilde var filosofen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadanse. Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916. Hun regnes som den første modernistiske svenskspråklige dikter. Edith ble ikke kjent i sin samtid, det er først i nyere tid at hennes dikt ble populære.
Hun skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst «dikter-jeg» og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mange diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk, og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff.
Edith Södergran, ble bare 31 år, og
mange av disse årene var preget av sykdom. Etter tsarens fall i 1917, mistet
moren alt og de levde i fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes
positivt, og hun hadde en stor livsglede.
I 1914 treffer hun (22 åring) en mann på nærmere 40 år, en herre ved navn Hans Lijander. Han var dessverre gift og var bare opptatt av ett eventyr. Edith følte seg brukt som lot han få kjærtegne seg, men lengtet etter kjærligheten som aldri kom.
Hennes dikt er innhyllet i myter.
Hun var mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til
Elmer Diktonius at hun ikke ville etterlate seg noe skriftlig «Til
likmarkene som skriver biografier».. Hun brant egenhendig opp mye av sine
brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er
derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige liv». Hun kom ut med seks diktsamlinger, en utkom etter hennes død i 1925.
Smykket nr. 2: «Edit og drømmen om kjærlighet»
925 Sølv, naturstein (fra Mjøsa) som
et fotografi, hvit ferskvanns perle.
DIKTET til smykke nr. 2:
En önskan
Av hela vår soliga värld
önskar jag blott en trädgårdssofa
där en katt solar seg…
Där skulle jag sitta
med ett brev i barmen,
ett enda litet brev.
Så
ser min dröm ut….
Vil du se smykke nr. 1 om Edith , klikk på den blå lenka.