Smykke hvor jeg hedrer Ingrid Wigernes

HOMMAGE TIL

Ingrid Wigernæs

1928 i Hemsedal

Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen for kvinners

 deltagelse i skisporet.

Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener.  Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet også.

Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.

Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne i plate med tittelen «Jentut`n våre».

Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski  på beina kan nyte godt av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik linje med gutta?

Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug, hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?

Smykket:  «Jentut`n»  925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var  tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.

Smykke til Hester Stanhope

Hommage til:

     Hester  Stanhope

Født 1776 England – 1839 Libanon

Oppdagelsesreisende, antropolog og arkeologiske utgravninger i Midtøsten

Hun fikk tilnavnet som Europas «Dronningen av ørken» og «Mystery Lady of the Orient»

        

Lady Hester Stanhope var datter av en adelsmann, politiker og vitenskapsmann, Charles Stanhope. Som ung jobbet Hester hos sin morbror som var den britiske statsminister, William Pitt d.y. Han var statsminister fra 1783. Hun var hans privatsekretær og stod ved hans side i flere år frem til han døde i 1806. Av han lærte hun mye om makt og intrigenes irrganger. Hester var en svært intelligent ung dame, med masse energi. Etter morbroren død var Hester 30 år og hun dro ut i verden. Hun hadde penger fordi hun mottok livstids pensjon fra den engelske staten etter arbeidet hos statsministeren.

I 1810 dro hun til Sørvest – Asia og bodde først en stund sammen med beduiner. Før hun bosatte seg i et forlatt fjellkloster i Djoun, nær Saida i Libanon, det ble hennes bolig de neste tretti år. Hun var stadig på farten og hun var den første vestlige kvinnen som satte sin fot i Palmyra i 1813 og lot seg feire som en ny Zenobia (Zenobia var dronning over det palmyriske riket, der Palmyra var hovedstad. Hun ble enehersker i 267, etter at mannen døde). Palmyra er en ruinby fra Antikken ca. 20 mil i ørkenen fra Damaskus. Store deler av dette anlegget ble ødelagt, sprengt i lufta i mai 2015 av IS- folket, tragisk!

Hester dro i 1815, til Ashkelon sør i Israel og var med på den første moderne utgraving i Det hellige land. Hennes bruk av italiensk dokumenter fra middelalderen omtales som «En av de første ganger tekstkilder er blitt benyttet av feltarkeologer».

I det gamle klosteret i Djoun stelte hun med hus og hage, hun beplantet stedet med eksotiske planter og sjeldne trær. Vann hadde hun ikke i nærheten, men måtte gå en time for å hente vann (hun hadde tjenere). Hester var en budbringer for folk og røvere, de overbrakte henne hemmelige beskjeder. Hun gav flere fjellstammer periodevis tilflukt i klosteret.

Hun ble en kvinne mange så opptil og hun hjalp mange drusere (en arabisktalende folkegruppe, med en spesiell religion). De så på henne som en profetinne, som fra en åndeverden. Hennes makt ble betraktet som stor og i 1832 kom Syrias hersker Ibrahim og ba om nøytralitet.

Hun var en gave mild kvinne, men etter hvert stoppet pensjon fra den engelske stat. Hun måtte selge alt hun hadde av inventar og tjenerne hadde hun sagt opp. Hun døde ensom, fattigdom og forlatt.  Det heter seg: «Da den britiske konsulen kom tilreisende fra Beirut etter dødsbudskapet, fant han stedet helt forlatt. Hester Stanhope hadde bare sine smykker igjen på kroppen» og huset var plyndret».

Smykket: «Mystery Lady of the Orient». Min inspirasjon ble naturligvis Hester sin fascinasjon av folket og livet hennes i ørkenen. Derfor måtte jeg pryde smykket hennes med noen ørkenroser i ulike fargenyanser og en form som var anstendig og føltes naturlig for henne.  

Materialer: 925 Sølv og seks ørkenroser i litt ulike farger. 

Smykke til Marie Curie,

 Hommage til:

MARIE CURIE

Født 1867- 1934, Polen.

Den eneste kvinne som har vunnet Nobelprisen to ganger

Nobelprisen i fysikk i 1903 og Nobelprisen i kjemi 1911

                       

Marie Curie, f. Maria Sklodowska 1867, Warszawa, Polen. Begge foreldrene var lærere. Moren døde av tuberkulose når Marie var 11 år. Marie var skoleflink og utmerket seg bland elevene for hun hadde et helt spesielt minne og gjorde det svært bra på skolen. Kvinner fikk ikke studere i Polen, kun menn. Marie arbeider som guvernante og underviste elever, hun leste vitenskapelig og politiske bøker på kveldstid, en periode

.

I 1891 reiser hun til søsteren Bronia i Paris. Der studerte hun matematikk og fysikk, ved Sorbonne Universitetet i 1893 tok hun en akademisk grad i fysikk. Et år etter treffer hun Pierre Curie på et laboratorium. De hadde mange felles interesser og var begge brennende opptatt av fysikk. Pierre hadde ingen akademisk grad, men jobbet seg fram til doktorgraden med forskning på magnetisme, 1895. Marie tok alle undersøkelsene på de ulike legeringene for han.

           

 Det var den tyske Wilhelm Røntgen som oppdaget røntgen strålene, han fikk Nobelprisen for det i 1901. Oppdagelsen var stråler som gikk gjennom myke materialer som muskler, men stoppet ved bein.  Året etter fant fysikeren Henri Becquerel flere slike stråler som kom fra uran. Marie tok doktorgrad-avhandlingen sin på å studere dette fenomenet videre med Uran. Hun arbeidet med å lage radium med slag fra gruver. Bekblender som ble smeltet, siktet, kokt, destillert, elektrolysert ble det Polonium, et radioaktivt stoff. 1899 studerte Marie og Becquerel den radioaktive strålingen.                                                                                                                                                                

1902 klarte Marie å fremstille radium i ren form. 7 tonn bekblender ble 1 gram radium, hun fikk sin doktorgrad. 1903 fikk Marie og Pierre Nobelprisen i fysikk, for arbeidet med radioaktivitet. Ingen av dem var friske nok for å overvære seremonien i Stockholm. Marie var verdens første kvinne som fikk Nobelprisen i forskning. Radium ble et helbredende "Vidundermiddel" mot all sykdom. De røpet ikke hvordan det ble til.                                        

Pierre fikk jobb som professor ved Sorbonne og fikk laboratorium. Marie fikk lønn som assistent. I 1906 ble Pierre drept av en hest med vogn. Marie ble enke og kom i dyp sorg, gravid med sitt andre barn Irene, Eve var 2 år. Marie overtok Pierre sin jobb ved Sorbonne i 1908. Hun ble den 1.ste kvinnelige professor ved Sorbonne Universitet.

En påstand fra fysikeren L. Kevin om at Radium ikke var et grunnstoff, for det gav fra seg helium gass. Marie arbeidet videre med å lage reinere polonium og radium.  1910, beviste hun at rent radium var et hvitt metall som smeltet ved 700 grader Hun dokumenterte dette i et verk på 971 sider. Nobelprisen i Kjemi fikk hun i 1911 for dette. Oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium. Det franske vitenskapsakademi ville ikke ha henne som medlem fordi hun var kvinne.

Privatlivet hennes ble førsteside stoff i de Franske avisene, fordi hun hadde et forhold til en mann med barn, skandale. Nobelkomiteen ønsket derfor at hun ikke skulle komme for å hentet Nobelprisen i Stockholm. Hun brydde seg ikke om advarselen, hentet den selv i Stockholm.

Det roet seg litt i 1912, når det ble kjent at radium kunne helbrede. Under 1.ste verdenskrig satte Marie i gang en stor innsamlings aksjon og fikk installert over 200 mobile røntgen apparat, slik at kuler og granatsplinter kunne bli funnet i soldatenes kropper. Hun og datteren Irene reiste rundt og lærte opp folk. I 1935 fikk Iren og      mannen Frederic nobelprisen i Kjemi.

Marie Curie sin aske ble 21april 1995 flyttet til Pantheon i Paris- et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinnen som har fått plass der på grunn av sin forskning.

Smykket:»Atomet» 925 sølv, Marie (porselen) kikker inn i et grunnstoff, det blå er slag fra smelteverket i Sauda.

                                   

  Kilder jeg har lest om: HER

Smykket til Virginia Woolf

Hommage til:

                Virginia Woolf

Født 1882- 1941

Britisk forfatter, Litteraturkritiker, feminist og en av de fremste modernister på 1900 tallet.

       

Virginia Stephen, født 25.januar 1882, England. Hun var og er vil jeg hevde, en av verdens mest kjente og innflytelsesrike forfatter. Svært radikal og bevist allerede fra tenårene på at hun ville skrive bøker. Tross at hun ikke fikk noen offisiell skolegang. Hun er mest kjent for sin utvikling av skrivestil «Stream of conscioness», en dags hendelse beskrives og indre monologer.

Moren til Virginia ble enke med 3 barn, hun treffer Leslie, enkemann med datteren Laura. De gifter seg i 1878 og sammen fikk de en barneflokk på 8 barn. De tilhørte den øvre middelklassen i England, bodde i Kensington, en rik bydel av London. Laura, farens datter fra første ekteskap ble sendt på institusjon da Virginia var 5 år, hun led av voldsomme anfall skrek og gikk ofte berserk. Virginia opplevde disse opptrinnene traumatisk.

En av brødrene forgrep seg på Virginia og en annen angrep henne. Dette kom Virginia aldri over og preget henne resten av livet.

Dette er Viktoriatiden 1837 - 1901 og kvinnene skulle overvåkes av faren, mannen eller brødre.  Det var strenge tid med mange regler for hvordan man skulle oppføre seg og føre seg. Jentene i huset fikk hjemmeskole, mens brødrene hennes fikk gå på privatskoler og studerte ved Cambridge. Moren prøvde å lære dem litt fransk, latin og historie. Faren prøvde å lære jentene matte. Men, de hadde et bibliotek i hjemmet og faren skjønte fort at Virginia hadde talent og lånte henne bøker, som de ofte samtalte rundt.

Virginia er bare 13 år når moren dør, Virginia hadde et vanskelig forhold til moren. Dette blir en uforløst sorg, som endte henne og førte til hennes første sammenbrudd. Halvsøsteren Stella, dør i 1897 bare 2 år etter sitt bryllup og faren dør i 1904. Dette ble for mye for Virginia, hun får sitt andre sammenbrudd.

Virginia var en viktig del av Bloomsbery - kretsen det var viktig for henne.  Mang kunstnere og homofile par bodde i det området, de diskuterte og var frie mennesker. I det miljøet møter hun Leonard Woolf, de giftet seg i 1912. Året etter får hun et sammenbrudd som varer i over to år. Hun var syk i til sammen nesten 5 år og frisk i 55 år. Leonard var en fantastisk mann for Virginia, han tok vare på henne i hennes tunge stunder og de støttet hverandre og hadde mange felles interesser. De var enige om ikke å få barn, et savn Virginia ofte reflekterte over.

1 1917 startet de sitt eget trykkeri The Hogarth Press, som vokste og ble et vell-renommert trykkeri. Virginia var en fri kvinne og hadde flere kvinnelige elskere i livet sitt. (sies det). Hun var opptatt av kvinnelige rettigheter.

Virginia dør den 28.mars 1941, antagelig litteraturhistoriens mest berømte selvmord. (59 år). 

Hun og mannen fikk allerede i 1940 vite at de sto på nazistenes lister. Leonard var jøde og forlegger og Virginia var radikal og forfatter. De var enige om å begå selvmord sammen om nazistene kom til England.  Den 28. mars 1941 går hun ut i elven Ouse, med steiner i lommene, hun blir funnet tre uker seinere. Virginia la igjen et brev til Leonard at hun var i ferd med å bli gal igjen og takket for den fantastiske mannen han hadde vært mot henne og den lykkelige tiden de hadde vært sammen. 

Smykket: «Ingen vei utenom» Stilperioden er Art Nouveau. Steinen fra Mjøsa, viser Virginia som går ut i vannet,

925 sølv, hvite perler og nederst en granat, sort Onyx under en oppslått bok.

 




BØKER SOM HAR GITT MEG MYE INFORMASJON:

En liten men veldig fin biografi om Virginia Woolf og henne liv.

Virginia Stephen ble født 25.januar 1882, hun død den 28.mars 1941, antagelig litteraturhistoriens mest berømte selvmord. (59 år) Hun var og er vil jeg hevde, en av verdens mest kjente og innflytelsesrike forfatter. Svært radikal og bevist allerede fra tenårene på at hun skulle skrive bøker. Tross at hun ikke fikk noen offisiell skolegang.

Moren til Virginia, Julia ble enke bare 24 år gammel, da hadde hun barna Georg, Stella og seks uker etter gravferden føder hun Gerald.

Faren Leslie, var enkemann med datteren Laura. Han og Julia gifter seg i 1878 og sammen får de barna: Vanessa, Thorby, Virginia og Adrian. Plutselig var det en barneflokk på 8 barn. De tilhørte den øvre middelklassen i England, bodde i Kensington, en rik bydel av London. 

Laura, farens datter fra første ekteskap ble sendt på institusjon da Virginia var 5 år, hun hadde voldsomme anfall skrek og gikk ofte berserk. Virginia opplevde disse opptrinnene traumatisk da hun var barn og satte nok spor i henne.

Dette er Viktoriatiden 1837 - 1901 og kvinnene skulle overvåkes av faren, mannen eller brødre.  Det var strenge regler for hvordan man skulle oppføre seg og føre seg. Faren støtter at kvinner skal få utdanning, politisk. Brødrene hennes fikk gå på privatskoler og studerte etterpå ved Cambridge. Det fantes skoler for jenter, men ikke for hans døtre. Han mente at de kunne ta seg av dette selv innenfor husets vegger. Moren prøvde å lære dem litt fransk, latin og historie, men hun var en dårlig lærer. Faren prøvde å lære jentene matte, men det var heller ikke mye å skryte av. Men de hadde et bibliotek i hjemmet og faren skjønte fort at Virginia hadde talent og lånte henne bøker, som de ofte samtalte rundt.

Om somrene leide storfamilien et hus i St. Ives i Cornwall, med utsikt til fyret. Den har jeg lest, og skjønte fort at den bygger på egne hendelser i familien. Boka: De dro til fyret

 Bildet er fra boka

Virginia opplevde at halvbroren Georg forgrep seg på henne og Gerald angrep henne, begge deler var skremmende opplevelser hun aldri glemte og preget henne resten av livet. 

Da Virginia er 13 år dør moren, Virginia hadde et vanskelig forhold til moren, noe som uforløst en sorg over ikke å få snakket om. Hun har sitt første sammenbrudd. Det blir veldig mange som dør rundt henne. Halvsøsteren Stella, var nygift dør 1897, bare 2 år etter bryllupet og når faren dør i 1904 får Virginia sitt andre sammenbrudd.

De fire helsøsknene velger å flytte fra Kensington til Bloomsbery. Det var et opprør i seg selv. De fire søsknene drar på en dannelsesreise til Italia. Thorby blir syk og dør 2 år etter faren.

Bloomsbery - kretsen var av stor betydning for Virginia, de diskuterte og var frie mennesker. Mange kunstnere og homofile par bodde i det området.

Der treffer hun Leonard Woolf som hun gifter seg med i 1912. Året etter får hun et sammenbrudd som varer i over to år. Man tenker alltid på Virginia som var syk hele tiden, men hun var syk i til sammen nesten 5 år og frisk i 55 år.  Leonard var en fantastisk mann for Virginia, han tok vare på henne i hennes tunge stunder og de støttet hverandre og hadde mange felles interesser. De var enige om ikke å få barn, et savn Virginia ofte reflekterte over.

1 1917 startet de sitt eget trykkeri The Hogarth Press, som vokste og ble et vell-renommert trykkeri.

Virginia var en fri kvinne og hadde flere kvinnelige elskere i livet sitt. Hun var opptatt av kvinnelige rettigheter. Mannen hennes Leonard var jøde, det likte hun på en måte ikke, for hun hadde rasistiske synspunkt på jøder. Tross dette han var han hennes elskede mann. 

Krigen kom, i 1940 fikk hun og Leonard vite at de sto på nazistenes lister. Leonard var jøde og forlegger og Virginia var radikal og forfatter. De var enige om å begå selvmord sammen om nazistene kom til England.  Virginia prøver flere ganger å ta sitt eget liv.

Den 28. mars 1941 går hun ut i elven Ouse, med steiner i lommene, hun blir funnet tre uker seinere. Virginia la igjen et brev til Leonard at hun var i ferd med å bli gal igjen og takket for den fantastiske mannen han hadde vært mot henne og vi var så lykkelige sammen. 

Andre bøker om Virginia Woolf. Klikk HER

Smykket til Märta Tikkanen

Hommage til:

Märta Tikkanen

Født 1935 i Helsingfors, Finland

Svensk-finsk forfatter, journalist, feminist og filosof

Århundrets kjærlighetssaga, 1978

           

 

Märta Tikkanen regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemme.  Hun har en magistergrad i filosofi, arbeidet som journalist, lærer, rektor og forfatter.

Märta Cavonius arbeidet som journalist ved Hufvudstadsbladet. Der møtte hun Henrik, den kjente avistegneren og forfatteren.  Dette utviklet seg til noe mer enn bare jobb, de hadde mange reportasjer sammen, han som avistegner og hun som journalist. De ble enige om å kutte forholdet for Henrik var gift og var 11 år eldre enn henne. Märta giftet seg med en annen, de fikk en datter.

De to fant hverandre igjen og etter flere år ble de gift med hverandre. Et turbulent ekteskap som varte i nesten tretti år. Et ekteskap begge har skrevet flere bøker om. Om hverandre og det stormfulle forholdet i samlivet deres. De jobbet også med fellesprosjekter som å skrive skuespill, de skrev mange skuespill sammen, både til tv, teater og barneteater.

 Boka Århundres kjærlighetssaga er en dikt-roman, utgitt i 1978 som henvender seg til ektemannen, kunstneren og forfatteren Henrik Tikkanen. Hun elsker han, også som mannen og faren for sine barn. Han elsket barna sine, men hun hatet han når han drakk. Det er forholdet til ham som har gitt henne stoff til noe av det fineste hun har skrevet. Boka Århundrets kjærlighetssaga fra 1978.  Boka fikk «"Nordisk kvinners litteraturpris" for i 1979. 

                                                                                                           

Henrik var en skikkelig drukkenbolt, hadde en manns -sjåvinistiske holdninger, sjalu og krevde stor oppmerksomhet, var egoist og konemishandler i fylla. Han hadde en hyper-aktivitet som bare flaska å kunne dempe. Å stoppe han var umulig.

De var to som elsket hverandre, men to kunstnere under samme tak hadde store problemer med å få hverdagen til å fungere. Man kan undere seg over når hun fikk tid til å skrive! Marta var en heltidsarbeidende firebarnsmor, var lærer seks dager i uka- seinere rektor. 

Hun drømte om at de kunne stå sammen om hus, barn osv. Hun måtte ta nettene til hjelp for å skrive, for å gi uttrykk for alt som brant inne i henne. Hun skrev ofte bøkene sine for hånd, slik at lyden fra skrivemaskinen ikke skulle vekke barna eller hennes mann. Hvorfor gikk hun ikke fra han?

I alt Märta skriver har hun den sterke kjærligheten til ham, tross alt.  Han dør av kreft i 1984 (59 år). Det siste hun skriver i boka: To scener fra et kunstnerekteskap: « Jeg savner han ofte. Ikke et øyeblikk har jeg ønsket han tilbake»

Smykket: «Når mann møter en så stor kjærlighet, kan man ikke unngå å følge den».
 925 Sølv, med steiner fra Mjøsa som viser mannen, og røde koraller for kjærligheten.

DIKTET:

Jeg elsker deg så grenseløst

sa du

ingen andre har noensinne kunne elske som jeg

Jeg har bygget en pyramide av min kjærlighet

sa du

jeg har plassert deg på en pidestall

høyt over skyene

Dette er århundrets kjærlighetssaga

sa du

Den vil alltid bestå

i evighet skal den beundres

sa du

For meg var det vondt å få sove

de første sjuhundreogtretti nettene

etter at jeg innså

hvor grenseløst du elsker

din kjærlighet

Et annet dikt fra boka:

du er en ensom ulv

du stoler bare på deg selv

du tror du er genial

i svimlende soloprestasjoner

lagspill er ikke noe for deg

Märta Tikkanen f 1935 - Märta Eleonora Cavonius født i Finland, hun  har skrevet århundrets vakreste kjærlighetshistorie.