Heders stol til Sigrid Undset

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013


Sigrid Undset
1882 - 1949, 
norsk forfatter og nobelprisvinner

Jeg vil hedre Sigrid Undset som den spesielle kvinnelige forfatter hun var, og alt hun har betydd for meg og min kreativitet.  Hennes bøker komme jeg stadig tilbake til og leser de på nytt og blir inspirert. Hun skrev mange flott historiske romaner, særlig «Kristin Lavrandsdatter», men også samfunnsromaner som «Jenny». 
Et smykke er gitt hennes navn på utstillingen, se det Her

Sigrid Undset

Sigrid Undset opplevde at faren hennes døde som 11åring, hun var nært knyttet til han og opplevde det tungt. Da bestemte hun seg for å bli kunstner, helst maler. Men, hun måtte gå på handelsskole og fikk etter hvert jobb som kontordame i 10 år. I denne perioden skrev hun en historisk roman som ikke ble antatt. 

Men, så skrev hun en moderne roman som het: " Fru Marta Oulie". Den starter med setningen "Jeg har vært min mann utro", og det vekket naturligvis interessen for boka og hun fikk stipend slik at hun kunne reise til Roma. Der traff hun den 13år eldre maleren Anders Svarstad. De ble etterhvert gift, han hadde et ekteskap bak seg og hadde tre barn fra det ekteskapet. Boka «Jenny» er fra dette miljøet. 

Hun fikk i 1928 nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap.

Sigrid fikk tre barn med Svarstad, men de klarte ikke å leve i sammen (over lengre tid, som Erlend og Kristin). Han ville ha frihet til å male, men hun levde for barna sine. Anders hennes øyensten ble født i Roma og døde under krigen, 27år gammel.
Mosse var ikke som andre barn(psykisk utviklingshemmet) og Sigrid, var så opptatt av at Mosse skulle få det trykt i sine omgivelser og at andre barn "som henne" skulle få det godt også. Mange av nobelpengene gikk til dette arbeidet. Mosse hun døde før krigen, heldigvis sier Sigrid for ellers hadde det vært vanskelig å flykte til USA.
Den yngste sønnen het Hans, og de kom ikke så godt overens. Hun skjønte seg aldri på han.

Barna var svært sentrale i hennes liv og betydde alt for henne bortsett fra det å skrive," når hun skrev levde hun livet", hevdet hun. Sigrid Undset var ingen kvinnesaks kvinne, det begrepet mislikte hun. Men hun likte å bestemme, styre og gikk inn i viktige verv som formann i forfatter foreningen og holdt mange foredrag under og etter krigen og var en svært reaksjonær dame.

Sigrid kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer, der fikk hun fred og ro til å skrive og jobbe. Der var det hagen, som hun elsket. Blomster og hagestell er viktige momenter i hennes bøker også, det var som terapi for henne 

og er derfor med i stolryggen.

Hun skrev om natten, drakk mye kaffe og røyka som en korstein sies det.

Sko fra 1912,veske,  kaffekopp, notatbok og sigarett etui.

Bildene under har jeg avfotografert fra boka til Tordis Ørjasæter «Menneskenes hjerter» de er transfert over på stoff og sydd i

Sigrid som ung pike,

                          Sigrid med Anders  6år hennes eldste sønn og Mosse 4år i 1919 på Lillehammer. 

                                                                                                            Bjerkebæk,

       

 Fra arbeidsprosessen 

Det store bilde av trærne er en fotooverføring på stoff av et bilde fra Domkirkeodden, Rosenlundvika (Fra 1970).

 Sigrid var svært knyttet til dette stedet og var mye på Hamar og i den katolske kirka.

                                                                                                                                                     

Kjolen har en blonde fra ca rundt 1900, innkjøpt i Madrid. 

Sigrid giftet seg i 1912 med Anders Svarstad

                               

                                                                                                                      

Vil du ta en kikk på bøker og andre ting jeg har laget til/om Sigrid eller hennes roman figurere les Her
Jeg har også laget hatt til "Kristin Lavransdatter" den finner du Her

Heders stol til Camilla Collett

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013

Camilla Collett

 Født 1813-1895 

Norsk forfatter og hun regnes som den første norske feminist.

Stolene skal symbolisere ulike kvinner fra ulike tidsperioder.

Vi ser her at jeg har kronet henne med en sølvkrone,  med en gammel tekstil osv (mer om den under)

En av de 8 stoler i Installasjonen "På Tidens Reise" som ble vist I "Balkesalen" på Peder Balkesenteret, Toten. Dette er en installasjon for å hedre kvinnenes stemmerett i Norge - 100 år. Bak hver stol står en arkivar som holder en informasjon om hver kvinne.
Utstillingen sto fra 4.mai-11august 2013

Litt om Camilla Collett, født 1813-1895 

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år sammen før hun ble enke, med omsorg for 4 gutter. Da var hun 38 år gammel, hun oppløste familien, adoptere bort sine fire sønner, og la ut på en ensom vandring i Europa. 

Hun hadde skrev og ga ut essayet i 1842 «Nogle Strikketøisbetraktninger», dette regnes som femismens begynnelse i norsk litteratur. Hun var den første feminist og pioner. Hun reiste til København og skrev «Amtmannens Døtre», den første realistiske norske roman som ble utgitt i to bind 1854 0g 1855. Boka ble utgitt anonymt.

 Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!
 Les mer Her om boka som jeg har omtalt på min andre blogg.

Det var svært heftig stoff for 150 år siden. Boka virket provoserende på offentligheten på grunn av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet.

Boka skildrer kvinnens rolle i kjærlighetslivet, hvordan de hele tiden må legge bånd på seg. Skule sine følelser og ikke å være fri til å ha meninger og velge sin egen mann. Hvordan man må forholde seg til holdningene, klasseskille og etikette i samfunnet og fornuftsekteskapet.

Boka ble et nybrottsverk på flere måter. Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritiske roman. Det var litteraturens første tendensroman.

Det samtidig med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelse som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.

Men livet til Camilla var ikke enkelt. Hun ble rastløs og følte seg som en dårlig mor. Hun fikk lite kontakt med barna, noe hun sørget over som eldre. Hun skrev og ba om kontakt med ulike mennesker, men fikk ingen nære venner eller ny ektemann. Hun besøkte museer, skrev reiseskildringer, artikler, anmeldelser og erindringer.

En morsom historie som knytter Camilla og Harriet sammen:

Camilla Collett (60år) var og besøkte de unge malerne Harriet Backer, Asta Nørgaard, Kitty Kielland og Ida Wedel da de var i studenter i München.

«Hun var en inspirasjon for de unge i München, men også en pest og plage», sier Harriet Backer. Hun kunne ingenting om maler kunst og var kritisk, skeptisk og var rask til å dømme folk, hun kritiserte og mislikte mye.  

Hun bodde i enkle hotellrom og var ensom, melankolsk og tristheten kan leses i hennes brev.

Collett Camilla "Amtmannens døtre"

 Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å være nøyaktig.

Kilder: Nyere forskning av Marius Wulfsberg og div forelesninger og leste om henne i ulike sammenheng 

Link til hva jeg skrev om Amtmannens døtre.

En krone i sølv og  knippling, laget av min bestemor.

Den har en rødkvarts i front som matcher med kjolen og gullforgylte løv. Ellers er kronen laget i et eksemplar av meg.

Under stolens sete er det et lite monter hvor jeg tenker kan være hennes naturlige følge på vegen rundt om i Europa. Det er  hennes notatbok, pengebok med en gammel stor italienske seddel. Blekkhus og penner og naturligvis hennes håndarbeid og lille perleveske.

Tekster:

Mine gjester, unge og gamle!

Skal vi drikke på lykkeligere tider?

Mere selskapelighet, færre selskaper, mer spirit,

mindre vin, mindre mat og mer kjærlighet!

Snakksomme kaller dere oss?

Gi oss lov til å tale, og vi opphører med å snakke.

Lide, tåle, tie, når de gjelder noe blott og bart personlig;

lide ikke tåle, ikke tie, når det gjelder ideen.

Litt om stolen og  prosessen fram til endelig resultat:

Utprøvinger av ulike farger på stoffet som bildet skulle overføres til, transferteknikk.

 Bildene er overført til tekstil og sydd på stoffet.

 Bildene er bilder jeg har funnet i aviser og på nett, kjente bilder av Camilla og hennes fire barn

.Litt gammelt, litt nytt og noen dikt fra hennes hånd,

noen blonder som lenge var aktuelle.

En hvit kjole tenkte jeg lenge på.

 

Men det ble denne rosa, i slutten av 1800 tallstil.

Rosa fargen fordi jeg synes den ville passe best og få frem farger de brukte på den tiden.

Utrigningen i halsen er en båtutrigning som også var moderne på den tiden.

Rosa silke overst, skinn i mellompartiet, med et transferbilde av landskap.

Skjørt i rosa og brun toner, stripete.

"Orientekspressen", Agatha Christie

AGATHA CHRISTIE

Født 1890- 1976

Engelsk kriminal forfatter

«Mordet på Orientekspressen»

Om Agate Christie:

 Agatha Mary Clarissa Christie, født Miller i 1890 og døde 85 år gammel i 1976. Hun var en britisk forfatter som skrev rundt 80 kriminalbøker og solgte/selger enormt bra enda. Mange av hennes fortellinger har blitt filmatisert, deriblant» Mordet på Orientekspressen» som jeg synes var veldig spennende. Ikke så mye det kriminelle i fortellingen, for jeg er ikke så glad i krim.

Landskapet og toget som slynger seg gjennom Europa, alt som endret seg underveis mens man satt å kunne nyte alt gjennom vinduene av folkeliv og tradisjoner. Selv det vakre interiøret, maten, serveringen, stemningen og med passasjerene som det fortelles om i denne historien, fantastisk fascinerende.

Hennes verker har blitt oversatt til over 100språk og hennes største frontfigurer er Miss Maple og Hercule Poirot, som begge er godt kjent gjennom fjernsynsserier. Christies skuespill «The Mousetrap» er et av tidenes største teatersuksesser. Det har spilt sammenhengende i London siden 25.november 1952 og er ikke tatt av plakaten enda.(ca. 20 000 forestillinger).

Under første verdenskrig jobbet Agathe som sykepleier og var gift med en flyger i Royal Flaying Corps. De hadde en datter sammen, men når hun oppdaget at han bedro henne med en annen, ble de skilt i 1926.

Seinere jobbet Agathe på et apotek, noe som vi skjønner hun har mye peiling på når vi leser bøkene hennes. Mange av mordene er utført med gift. Hun utga sin første roman «The Mysterious Affeir at Styles” i 1920. I 1930 giftet hun seg med arkeologen Max Mallowan. Hun valgte å fortsette å bruke etternavnet Christie. Paret bosatt seg på eiendommen Greenway i Torquay, der den eneste statuen av henne finnes.

Agathe Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott, det ble seks bøker.

Hun fikk en mengde priser og utmerkelser og det finnes en Agathe Christie festival og en «Mile» med hennes navn. Dvs en spasertur langs promenaden fra Grand Til Imperial Hotel i Torquay, England.

Materialer:  Sølv, kobber i vognene og gull i røyken

Her ser du Orientekspressen tøffe gjennom landskapet.

Sølv, kobber i vognene og gull røyk.

Til Kinas kvinner!

Til Kinas kvinner!

 Hedersmedaljen «Rose»

En nål som har vinger, for alle de jentebarna som har måttet dø pga et-barns politikken i Kina.

Enten fjernet, abortert bort under tvang, drept, eller forlatt av foreldrene etter fødselen.

For ei datter har ingen fremtid og liten stolthet for familien i forhold til hva en gutt er verdt.

Porselenshodet, er symbolet på sorgen, lengselen og minnene etter datteren, som foreldrene aldri vil glemmer. Smerten og den kortvarige lykken i steinen, en aquamarin i gullinnfatning.
Som den siste tåre henger den der og minner dem om hva det lille menneske kunne ha blitt!


Les mer om  Kina og deres et-barnspolitikk i  "Tapre døtre" eller "Kinas datter", klikk og les min bokomtale.
Det er mange skremmende historier om hva kvinner har opplevd og opplever i dagens Kina, og alle kvinnene som har måttet lide ved å føde jentebarn etter at et-barnspolitikken kom.
Stakkars alle disse triste mødre og familiene som sitter igjen med savnet.
De hedres herved på denne måten av meg!

Rammet inn på utstillingen på Peder Balkesenteret.

Nålen til Amalie Skram

                                       Hommage til

Amalie Skram

norsk- dansk forfatter f.1846- 1905

En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Jeg har latt meg inspirere av  livet til Amalie og hennes 1.ste ekteskap, som hun skriver om i boka "Forrådt".  Det ble naturlig å lage et svært organisk smykke, ei nål til henne. Mye av livet hennes var på bølgene blå som skipsfrue, med mannen som kaptein. Han var svært ustadig, hissig og hun svært deprimert i perioder. Derfor har  nålen fått en uregelmessig form, som understerkes med de siselerte strekene oppå formen. Hovedformen kan være som en hånd/klo som holder henne tilbake. Den er laget i en Art Nouveau tradisjonsform som er et tidstypisk for perioden.

Svart marmor som de tyngste tidene og aquamarinene som de lyseste stundene.
Amalie/Ory ser man på toppen, hun vil styre, men hvordan gikk det?
Boka heter forrådt, men hvem forrådte hvem? 

Fra prosessen;

Om: Amalie Skram norsk- dansk forfatter f.1846- 1905
En viktig kvinne og forløper for kvinnelitteraturen

Amalie Skram som var født Berthe Amalie Alver, skriver om kvinner og mye av stoffet hun formidler er selvopplevd. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etterhvert ble hun akseptert og vi regner henne som en av de store naturalistisk forfattere og banebryter i norsk litteratur.

Amalie opplevde og bli giftet bort 18år gammel med en 30år gammel skipskaptein som hun ikke var glad/forelsket i. Foreldrene hennes var småkårsfolk og det var litt av en klassereise for henne og bli giftet med den mange år eldre erfarne August Muller. Amalie var ikke klar hverken psykisk eller fysisk for dette giftemålet og det var et sjokk og konfliktfylt ekteskap. Hun var med på mange lange reiser til europeiske havner som Australia, Vestindia og Mexico og ble mer bereist enn noen annen norsk dikter. De fikk 2 sønner.

Hun giftet seg seinere i 1884 med den danske forfatteren Erik Skram og det var da hun begynte å skrive bøker.
Hennes fire ekteskapsromaner: Constance Ring 1885, Lucie 1888, Fru Ines 1891 og Forrådt 1892 handler om kjærlighetens ulykke, tragiske følger av dette. Hvordan unge kvinner blir giftet bort ofte til eldre menn av en høyre klasse og hvor lite en kvinne hadde å si i samfunnet og det sosial økonomiske og sosial psykologiske aspektet. Hele hennes forfatterskap omhandler mye biografisk stoff .
Amalie Skram opplevde flere nervesammendrudd og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Derfra har hun skrevet to romaner som kom ut i 1895.
Hun skrev også den klassiske historien om Hellemyrsfolket, hvor arv og miljø er viktige faktorer.
Hun hevdet selv at hun ville være dansk for hun  ble  ikke  verdsatt,  dømt  og  miskjent  av  sin  samtid her i landet.

Middeladerdronningen Ellisiv

Hommage til:

 Ellisiv fra Kyiv 

Født ca 1025 – ca 1067 eller 1070

Russisk prinsesse, den yngste av fyrst Jaroslavna 1. av Kyiv sine barn.

Hennes egentlige navn var Jelisaveta Jaroslavna av Kyiv. (Kiev)

Norsk dronning, gift med Harald Hardråde- kong Harald III av Norge.
Dronning Ellisiv av Norge, fra 1044-1066

OM:  Middeladerdronningen Ellisiv.

Dronning Ellisiv var Harald Hårdråde - kong Harald III av Norge sin kone. Hennes egentlige navn er var Jelisaveta Jaroslavna, og hun var den yngste av Kiev`s fyrst Jaroslavna sine barn. Fødselsåret er ikke kjent, men antas å være ca. 1025. Hun var prinsesse Jelisaveta av Kyiv. 

Hun var fyrstedatteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev og styrte over Gardarike.

Moren til Harald synes navnet hennes, Jelisaveta  var så vanskelig så hun befalte at navnet hennes i Norge skulle være: Ellisiv av Kyiv.

Harald Sigursson f. 1015-1066 (fikk seinere navnet: Harald Hardråde). Han dro bare 15år gammel til Bysants (Miklagard, det som nå er Istanbul). Der var han i tjeneste hos Emiren i hele ca.15år for å legge seg opp nok penger til medgift for å be om den unge Jelisaveta  `s hånd.  Fyrst Jaroslavna 1. ble overraskelse over at Jelisaveta  svarte "JA" til Harald og fulgte han til Norge, vinteren 1043 eller 1044.

Ellisiv var en fritt talende kvinne som ikke var redd for å si hva hun mente, noe Harald beundret henne for. Hun så mange tegn som slett ikke var gode for den maktsyke Harald, han som ville legge hele England under seg. Alle hennes forsøk på å stanse ektemannen var forgjeves. Sagaen forteller at hun fulgte med da Harald dro på sin skjebnesvangre tur til England i 1066. Der han falt ved Standford bro i 1066. 

Dronning Ellisiv fikk to døtre med Harald Hårdråde: (En sønn, Olav som døde som spedbarn?). Hun fikk tvillingene Maria og Ingegerd. Maria, døde i 1066. Ingegerd ble seinere Dronning over Danmark og Sverige, hun død 1120. 

Harald hadde en andre kone/konkubine: Tora Torbergsdatter, som fødte sønnen Magnus Haraldsson 1048-1069. Han styrte Norge i bare tre år, han døde bare 20-21 år gammel.

Ellisiv var en prinsesse som dro med båt(er) fra Kiev, derfor båtformene.
Ekteskapet som forente henne med Harald, var stormfullt  (midten).
Rav var et viktig byttemiddel og der ble betraktet som en varige verdier å ta med seg på en ferd.

Dette er halssmykket, en hyllest til ulike kvinner, men svært ulikt design og stil, dvs de er tilpasset personen som jeg hyller.

Ønsker du å lese om de andre smykkene, ligger de Her under kvinneskikkelser.

Les mer om Ellisiv i Ekebergs romanserie Den siste vikingkongen

Smykke til Karen Blixen

Hommage til:

KAREN BLIXEN

Født 1885 - 1962

Dansk forfatter, dikter, story-teller og plantasjeeier i Kenya.

Om Karen Blixen:

Hun het Karen Christine Dinesen født 1885- død 1962. Hun var en dansk forfatter, dikter og storyteller som brukte pseudonymene Isak Dinesen, Osceola eller Pierre Andrezel (til Krim sjangeren)

Karen ble født på Rungsted lund på Nord Sjælland hvor farens familie var godseiere og offiserer, moren var fra en borgerlig slekt. Da Karen var 10 år gammel begikk faren selvmord eller "Fridøden" som det også ble kalt. Han var folketings medlem og hadde fått kjønnssykdommen syfilis som den gang ikke kunne helbredes. Karen vokste opp i trygge og fine rammer med sine fire søsken, mor og mormor på Rungsted lund. Hun manglet aldri noe og hadde en sorgløs og ubekymret oppvekst.

Karen begynte å skrive ned sine fortellinger som ble komedien "Howmod står for fald"(på dansk). Da hun var 18 år begynte hun på Kunstakademiet og gikk der i 2år. Hun forelsket seg hals over hodet i baron Hans von Blixen-Fineche, men hun fikk ikke han. Tvillingbroren ble hennes man seg 14. januar 1914, samme dag som hun kom til Britisk Øst-Afrika giftet hun seg med sin tremenning Bror og ble baronesse Karen von Blixen-Fineche.

De bodde i 4 år på farmen M`Bagathi først, utenfor Nairobi. Så kjøpte de farmen M Bogani som fikk navnet: Karen Coffee Company Ltd. Karen sin mann smittet henne med syfilis, han var utro og de ble separert 1921 og skilt i 1925.
Karen møtte i 1918 den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton og det ble et langvarig kjærlighets forhold til han styrtet med flyet sitt 14. mai 1931. Da forlot Karen Kenya ettersom det var økonomiske depresjon og kaffehøsten hadde vært feilslått i 1929. Hun ble tvunget til å oppgi sitt elskede Afrika og farmen.

Karen flyttet hjem til Danmark og arvet Rungsted lund etter sin mor i 1939. Det var først etter hjemkomsten fra Afrika at hun begynner å skrive for alvor, som 50 åring. Hun skrev sine bøker på engelsk og oversatte de etterpå til dansk.   Hun ble en respektert forfatter blant sine samtidige. Kan nevne at da Ernest Hemingway mottok Nobelprisen i litteratur i 1954 skal han ha sagt:
(Forkortet) det var tre andre som også fortjente prisen, Carl Sandburg, Isak Dinesen (Karen von Blixen-Fineche) og Bernard Benenson.
Karen døde i en alder av 77 år i 1962 hjemme på Rungsted lund, det nå er delvis et museum.. Hun var mye syk etter at hun kom tilbake fra Afrika, og trist over barnløsheten etter syfilisen hun fikk overført fra mannen sin Bror.

Smykket:

Jeg ønsker å dedikere dette smykket til Karen Blixen fordi hun har åpnet mine øyne for så mye innen litteratur, afrikansk kultur og hennes liv spesielt fra Afrika. 

Spesielt er dette smykke, fordi jeg selv har vært i Øst – Afrika, på Zanzibar og plukket korallene. De ble kastet på land av bølgene og var man tidlig ute, fant man mange fine før de ble tråkket istykker av de badende på stranda. Jeg vet at man ikke skal ta koraller, men det var bare noen få jeg tok med. Så man får ha meg unnskyldt. Karen Blixen bodde og hadde plantasje i Øst- Afrika.

Det ligger hvite koraller "Fingerkoraller" langs den hvite lærsnora, festet med sølv og perler som dekor. Anhenget er en "Blondekorall" med en hvit mink som snor seg bakom.

Dette smykket har mye symbolikk, men den enorme forskjell en på rik og fattig i Afrika.
Karen elsket å bruke pels, og hun er svært ofte avbildet med en stor stola rundt halsen. Det var også topp moderne den gang, og hun føs alltid etter at hun flyttet tilbake til Danmark.
Materialbruken er det jeg ønsker å få frem i dette smykket, nært til Karen og hennes liv.

Filmer:  

«Mitt Afrika», bygger på selvbiografien til Karen utkom i 1985 instruert av Sydney Pollack.

«Babettes gjestebud», fra 1987 har handling fra Nord – Norge handling fra tidligere tiders klassesamfunn, nydelig. 

Smykke til Nora Gulbrandsen

Hommage til:

Nora Gulbrandsen

Født 1894- 1978

Norsk keramiker og designer.

 Vi kjenner henne som Norges første kvinnelige industridesigner med virke som sjefsdesigner fra Porsgrunn Porselænsfabrik. 

Litt om Nora Gulbrandsen: Født i Kristiania 1894.

Hun ble utdannet ved statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1923-27 i keramikk og design..

Porsgrunn Porselænsfabrik (PP) ansatte henne som designer, der hun ble kunstnerisk leder fra 1928-1945. Allerede i 1929 ble hun sjefsdesigner og derved Norges første kvinnelige industridesigner. Hun var en målbevisst og sterk kvinnelig leder.

Fargevalget hennes var ganske utradisjonelt og moderne i sin tid. Hun var inspirert og meget opptatt av Bauhaus-stilen. Art Deco er stilen, med de kubistiske formene og funksjonaliteten ble vektlagt.

Dette svarte serviset (bildet) er nok det hun er aller mest kjent for, det ble en bestselger og laget i mengder ved PP. Hun la om hele produksjonen ved fabrikken, til moderne tidsriktig 30 talls-stil. Hun designet 180 ulike modeller i sin tid på PP. Regner man enkeltdeler i servisene snakker vi om 300 ulike design.

Ved siden av sitt arbeidet ved Porsgrund tegnet hun ulike tekstiler, tapeter, glass, bokbind og to messehagler til Trondheim Domkirke.

I 1945 sluttet hun på PP og begynte med eget keramikkverksted i Oslo.

Smykket:

Jeg har brukt store kontraster i form og materialvalg (slik Nora gjorde i sin design). Sølvet som danner midten og side flatene som nedslåtte vinger, med en hard form som stikker opp på midten. I skillet ligger svarte polerte marmorstenger på hver side. På toppen avrundingen som binder sammen disse formene med en bue i sølv. Innenfor en svart oksydert sølv plate og en liten sirkel i gull. Bakplaten har også blitt oksydert, med fresespor. Anhenget henger i tre lærsnorer og avsluttes, med en lås i sølv.

Det er ikke vanskelig å se at dette smykket som jeg har laget er inspirert av Nora Gulbrandsen sine arbeider.

Derfor er det dedikert dette smykket til henne, fra meg.

Les min reportasje fra Bauhaus utstillingen på Høvikodden sommeren 2014