Hanna Marie Resvoll -Holmsen

 

 

        Hanna Marie Resvoll – Holmsen, Født 1873 i Vågå – 1943 i Oslo 

En arktisk pioner, botaniker og naturvern-forkjemper. Hun botanisert på Svalbard og gav ut den første Svalbard floraen. Hanna kjempet for varig vern av natur på Svaldbard og Norsk fjellflora. Hun var en viktig stemme mot oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.

Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen», Hanna Resvoll-Holmsen. Hanna var i 1907 og 1908 den første som gjorde feltarbeid på Svalbar,  hvor ingen norsk botaniker hadde foretatt studier og fotograferte den artiske vegetasjonen. Hanna og søsteren Hekla, fra Vågå har begge satt spor etter seg i polar-historien, botanikken og kvinnehistorien

 

Smykket: "Svalbard livet" Det er Svalbard i Sølv, Bergkrystall, Ametyst, to Citriner og lær. Disse steinene er symbolene for de to teltene hun hadde på sine turer. Et for botanisering, og et til å bo i. Smykket jeg har laget viser Svalbard.  

    

Hanna Resvoll, født 1873 Vågå, død 1943 Oslo 

Botanikker, forsker, og plante-fotograf, første kvinne som deltok på vitenskapelige ekspedisjoner i 1907 og 1908 til arktiske strøk, Svalbard.  Hun ble en viktig stemme angående fredning av naturmangfoldet på Svalbard, når Svalbard-traktaten kom i 1925, som innebar fredning av sjeldne polarplanter.

Forsker og eventyrer. 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Se innlegget mitt del 1, fra boka "Polarheltinner" om barndom, ungdomstid og utforskning. Her i denne boka kommer vi tettere inn på Hanna som voksen i\og hennes prosjekt., 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen, under ledelse av Adolf Hoel. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya.  Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli og etter 6 uker dro de hjem. Hun kunne gå i dager alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet. Mange områder var ikke kartlagt, hun oppdaget nye arter. Hun tok mange bilder og ble oppfattet som en dyktig kvinne.  Kledd i mannfolk klær, med skjørt over.  

Et halvt år etter holdt Hanna foredrag om "Spitsbergens vegetasjon" planteøkologien og jordsmonn-forhold.  I mai 1908 var hun og Adolf Hoel i Paris for å knytte kontakter og studere den botaniske samlingen. Der traff de mange viktige personer.

Sommeren 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. hun trengte mer arbeid til hovedoppgaven sin og ble med til Svalbard. Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også tok mange fargebilder og skrev en mengde reisebrev til Aftenposten, som gav inntekter. 

Det var vennen geolog Gunnar Holmsen som oppmuntret henne til å bli med til Svalbard som student i 1907, og turen i 1908 gav seg selv når målet var hovedoppgaven, Hanna var også på feltarbeid i Finnmark i 1909, 1910, 1920. Tok embets-eksamen og underviste ved Universitetet i Kristiania til 1921. Hanna og Gunnar giftet seg i 1909.

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 

Hun med sin 2. ektemann Geolog Gunnar Holmsen. De giftet seg i 1909.

En enslig kvinne blant menn på Svalbard

            

 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, i telt, lytte til villmarka, bølgeskvulp og fuglelivet. Somrene er korte og vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 august skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938 jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern i Norge: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa, og vant fram. Hun fikk tilnavnet, grønnstrømpe "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

 

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var formelt gift Dieset i første ekteskap, og het fremdeles det, hun ikke var skilt 1907) 

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 

Hanna hadde to sønner. Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Broren Per, født 1911. Sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen.

Et legendarisk bilde av Hanna, som er med hver gang hun skal omtales, så hun er med i mitt smykke også. 

 Jeg har satt sammen disse to innleggene om Hanna til et mer nøyaktig bilde for meg å jobbe etter. I denne boka er det også mange personlige brev man kan lese.

Kilder: Anka Ryall har skrevet boka om "Hanna Resvoll-Holmsen, en arktisk pioner», utgitt i 2023 på Orkana Akademiske, kjøpt selv. 

og "Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy, finner du her. .

Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen". 

Hanna er en av kvinnene jeg har med på utstillingen "Håndlagde historier" i Vågå. Hun måtte jo med, siden hun var fra Vågå. 

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter, 1103 - 1123 fra Hundorp.

 Hommage til:

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter, 1103-1123

 Gudbrandsdalen har fostret en Dronning, gift med Øystein Magnusson, 

                                                                  konge 1103-1123.                                                                                      

Ingebjørg ble født på Høvdingsete Steig på Hundorp, Sør Fron. Barnebarnet etter Steiga-Tore fra Steig Gård. Øystein Magnusson f.1088-1123 var sønn av Magnus Berrføtt. Hun er en av de få norskfødte dronninger fra sagatiden.

Harald Hardråde døde i 1066, ved Stanford Bridge. Han hadde to sønner Olav og Magnus. Olav Kyrre ble Konge 1066-1093. Magnus sin sønn Håkon vokste opp på Høvdingsete Steig, Hundorp. Når Olav Kyrre døde ville fosterfaren «Steiga-Tore» ha Håkon Torefostre til konge. Det endte i en stor konflikt, hvor Steiga-Tore ble hengt.

Sønnen til Olav Kyrre, Magnus Berrføtt ble Konge, 1093 -1103. Sønnen til Magnus, Øystein Magnusson, f. 1088 ble Konge 1103-1123. Han giftet seg med Steiga-Tore sitt barnebarn Ingebjørg Guttormsdatter, antakelig i en politisk allianse mellom to mektige ætter. De fikk datteren Maria. Ingen av disse kvinnen er mye omtalt, historisk. 

Historiske fortellinger: Olav Haraldsson (Olav den hellige) var på sin kristningsferd i 1021. Gjennom Skjåk og Lom og innom mange steder før han stoppet på Fron, der «Kristningsmøte» skulle være. Et møte mellom Dale-Gudbrand og Tor Istermage, fra Steig som var hovgode for gudbrandsdølene og hadde høy status. Tor og Olavs tante Isrid ble gift og litt seinere, fikk de sønnen de kalte «Steiga-Tore», det betydde blodsbånd mellom Steig og kongeslekta. Steiga-Tore ble søskenbarn med Olav den hellige og Harald Hardråde. 

Harald Hårdrådes sin sønn Håkon Magnus vokste opp på Steig, han fikk i 1095 kongsnavnet Steiga-Tore og ble rikspolitikker.  Steiga-Tore gikk mot kong Magnus Berrføtt i et opprør, som gikk veldig galt. Steiga-Tore ble tatt til fange og drept (hengt). Steiga-Tore sin sønn Guttorm drev gården vider på Fron, og hans datter Ingebjørg Guttormsdatter fra Steig, blir gift med Magnus Berrføtt sin sønn Øystein Magnusson. 

Øystein delte kongemakta med broren Olav til han døde, i 1115 og seinere med broren Sigurd Jordsalfare når han kom hjem fra sin ferd, og til han døde ca.1130.  

Slik ble Ingebjørg dronning. Hun er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden. Alle andre konger pleide å giftet seg med utenlandske kongsdøtre, som på den måten skaffet de seg mer land og makt.  

Gården Steig ble først omtalt som kongsgård i 1177, da birkebeinerne under Sverre Sigurdsson hvilte der i to uker. I historien fortelles det at Steig ble brukt som kongsgård når kongen reiste mellom Oslo og Trondheim, frem til 1570. 

Smykket: «Sagadronningen fra Hundorp» Ringnål, sølv med stein fra Mjøsa, montert på en rød kappe. Harald Hårdråde, hadde med en slik rød kappe som gave til Høvdingsetet Steig Gård, etter at han kom hjem fra sin årelange ferd og opphold i Konstantinopel. Ferdig montert A3 

 Kilder:   

1.Norges Dronninger gjennom 100år av Nils Petter.Thuesen, https://www.steig-gard.com,    2. Hundorp sin hjemmeside. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/1000-ar-gamle-steig-gard/ved   August Evensen.                                                                                                     3. Sigurd Jordsalfare, mitt innlegg om boka Jakta på Sigurd Jordsalfare, av boka til Øystein Morten

                                                                                                                         

Kort info: Samkonger (like tall) 1066-1130

1.Harald Hardråde døde i 1066, var konge 1045-1066 han hadde to sønner Magnus og Olav.

2. Magnus Haraldsson konge 1066-69 far til, Håkon Magnusson, vokste opp på Steig. Kalt: «Steiga -Tore»

2. Olav Haraldsson Kyrre konge1066-1093 Kalt: «Olav Digre», far til Magnus Berrføtt, (g. svenske Astrid)

3.Håkon Magnusson Torefostre 1093-1095 «Steiga -Tore», far til Guttorm, som fikk datteren Ingebjørg, Steig

3.Magnus Olavsson «Magnus Berrføtt» 1093-1103, far til sønnene: Øystein, Sigurd Jorsalfare, Olav

4. Øystein Magnusson 1103-1123, gift med Ingebjørg, de fikk datteren Maria

4. Olav Magnusson 1103- døde 1115

4. Da Sigurd Jorsalfare kom tilbake fra sin ferd til Jerusalem, fikk han styre over deler av           Sverige og Viken, døde ca 1130. 

Dette er Steig gård i dag, det ligger også et veldig stort våningshus bak det hvite huset. 

Bildet har jeg tatt nedenifra vegen og ligger vakkert og bratt til.

Steig ligger ikke langt fra Hundorp kirke, og 1-2 km. fra gården Amundgård som mamma 

kom fra og broren min eier i dag.

Galleri Ullinsvin utstillingen, 22 juni - 8 sept 2024, Vågå. 

Nr.2 av3 nye hommage smykker.  

Anne Stine Ingstad, laget til Galleri Ullinsvin utstillingen, 22 juni - 8 sept. i Vågå. 1:3 nye

  

                                Anne Stine Ingstad

 1918 Lillehammer - 1997 Oslo

Arkeologen Anne Stine og Helge Ingstad, kunne bekrefte saga-historien om Vinland. Arbeidet med tekstilfunnene fra utgravingene i Kaupang og Oseberg

Anne Stine Moe, fra Lillehammer, gift med Helge Ingstad (1899-2001). Ekteparet gjorde store oppdagelser og har satt spor etter seg i verdenshistorien, med funnene av norrøn bosetning etter Eirik Raude og sønnen Leiv Eriksson på Newfoundland, Canada. Men, hvem fikk all heder, det var Helge Ingstad.

Helge Ingstads bok «Pelsjegerliv» imponerte den unge jenta Anne Stine, mannen hun drømte, beundrer og skrev mange brev til han. Hun var 18 år yngre enn Helge. Anne Stine vokste opp, på Lillehammer. Faren var jurist og forsvarer, han hadde mange oppdrag i bygdene oppover i Gudbrandsdalen. Anne Stine elsket å være med han for å se på all Bonderomantikken som det var mye av oppover i dalen, og spesielt i Sjåk og Lom. 

Anne Stine utdanne seg til arkeolog, og dro til Paris 18 år gammel i 1936, der møter hun Helge for første gang. Anne Stine og Helge giftet seg i mai- 1941, Benedicte ble født 1943. Anne Stine utdannet seg som arkeolog, tok magistergrad og fikk konservatorstilling ved Skogbruksmuseet i Elverum, 1960-61 i oppbygningsfasen. Helge var stadig på ulike ekspedisjoner.

Vinland-ekspedisjon, varte fra 1961-68, på leting etter spor etter Erik Raude, og sønnen Leiv Eriksson som han kalte Vinland. Helge var ekspedisjonsleder og Anne Stine arkeologen som ledet et internasjonalt team. Det første funnet i 1963 var åtte hustufter, og et spinnehjul. Det ble mye presse på saken når dansk arkeolog Melgaard påsto at Anne Stine hadde jukset, og at hun hadde tatt med spinnhjulet fra Norge. Anne Stine følte at hennes jobb ikke ble verdsatt og hun dro hjem. I 1968 fant Anne Stine en Ringnål og mange forlatte bosteder med koke groper og hustufter. De fastslår at dette var stedet der den Norrøne bosetningen slo seg ned, på L`Anse Aux Meadows som ligger i Labrador, på nordspissen av Newfoundland i Canada. Funnene bekreftet at vikingene dro til Amerika 500år før Columbus.

Disse funnene ble til mange intriger i miljøet, og Danske J. Melgaard fra Nasjonalmuseet hevdet han hadde informert Helge om dette i 1955 og vil ha ære, han også. Han kalte samtidig Anne Stine for en amatør. Det ble mye uvennskap, den tiden. Thor Heyerdal sto på sitt og mente Columbus oppdaget Amerika.

Det endte med at Helge Ingstad ble invitert og hedret for sitt arbeide med å finne verdifulle rester etter den norrøne bebyggelsen og Leiv Eriksson oppdagelse av Nord -Amerika. Anne Stine ble ikke invitert til festlighetene.

Vinlandsekspedisjonene hadde tatt på ekteskapet, og det skulle prege dem resten av livet. En del av det var nok alle konfliktene, og annerkjennelsen som ikke ble slik de hadde ventet i forhold til alt av hva de hadde jobbet med i mange år og funnet. Anne Stine følte at hennes funn ikke ble verdsatt. Newfoundland Universitet derimot, æret henne i 1969 med tittelen æresdoktor.

I 1977 ble Anne Stine statsstipendiat og startet arbeidet med tekstilfunnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Boka «Osebergdronningens grav» kom ut i 1992. De var tre forfattere, arkeolog Anne Stine, (med 180 sider), arkeolog Bjørn Myhre og professor Arne Emil Christensen.

Hun skriver godt og engasjerende om de ulike tekstilene som ble funnet i Oseberg- gravkammeret, ved Tønsberg.

Det ble i 2001 oppført en skulptur av Anne Stine og Helge ved Viking-museet på Bygdøy. Utført av Ulf Aas. Det fikk ikke Anne Stine oppleve, hun fikk kreft og døde i november 1997.

Smykkene: «Hjerte banket for..». I halsen ei ringnål i sølv og ei sølje i sølv, med naturstein fra Mjøsa. Montert på bildet ikledd bunaden: Rondastakk og rutaliv. Bunaden som har vært i bruk i nord Gudbrandsdalen siden 1830. Ordet rond betyr striper. Ferdig montert A3.

Kilder:

Benedicte Ingstad sine to biografiske bøker om foreldrene. Boka, Oseberg Dronningensgrav, Wikipedia og div annet

Sommerutstilling i Galleri Ullensvin , Vågå. 22 juni - 8 september 2024

Et fantastisk vakkert Galleri, hvor vi 9 kunsthåndverkere fra innlandet viste noe arbeider hver.

Torbjørn Kvasbø sine store keramikk objekter.

Tekstiler til høyere og venstre er Ragnhild Enge og Inga Blix

Vidar Koksvik, Kari Håkonsen og Kari Mølstad alle glass, innerst

Utstillingen må oppleves, den ble veldig fin!

Her er en et klipp fra GD.

Vi kom til Ullinsvin og fikk med oss litt musikk før åpningen.

Ullinsvin er gamle prestegården i Vågå, nå er det flere utstillinger som åpnes samme dag.

Folk strømmer på, det var ca 250gjester  som møtte til åpningen 

Før åpningen, Steinar (mannen min) snakker med Torbjørn Kvasbø, keramiker og svigerinnen min Elise. Bak står broren min Svein Tore som har møtt en gammel bekjent

En fantastisk morsom åpning av disse soldatene, et humoristisk innslag.

Masse taler, alt for lange (slik er det bestandig) Ragnhild Hemsing spilt nydelig på fela. 

Jeg viste 10 av mine ca 50 Hommage Smykke-bilder. 

Hvorav tre er helt nye, omtale av dem kommer på bloggen her, etter hvert.

                                   Nesten umulig å fotografere pga. plexiglasset forand.

                                        Nr 2 er Hanna Resvoll- Holmsen fra Vågå

bilde 1 er Dronning Ingebjørg 1103-23 fra Hundorp, og  nr 3 Anne Stine Ingstad, fra Lillehammer

Liv Blåvarp, viste fem smykker.

Tor Alex Erichsen, vise fem slike vakre krukker

Ragnhild Enge.

I låven var det Utstilling av Tone Dietrichson. Hun har jobbet med tema "Per Gynt" mange ulike teknikker og ting som symboliserte ulike scener fra dramaet. 

Ellers var det flere andre utstillinger i ulike hus på tunet og en vakker hage. 

Jeg fikk dessverre ikke med meg alt, ble mye snakk med folk som  ønsket å vite mye om 

smykkene mine, så tiden forsvant for meg.

 eksempel flotte arbeider av og om Lin.

Jeg skal hente utstillingen min den 8 sept, som er siste dagen. Så da får jeg sett mer!

En fantastisk fint sted, med bevertning og masse informasjon og fine utstillinger. 

Så ta turen innom Vågåmo og se etter en stor U. dette stedet  ligger helt i sentrum, på en høyde.

ANBEFALES! 

Denne utstillingen ble også vist i Polen sommeren 2023

Nytt: Utstilling på Galleri Ullinsvin Vågå, sommeren 2024

Kunstbanken si utstilling "Håndlagde historier" vakte stor begeistring i Polen. Polakkene var spesielt imponert over det høye nivået på norsk kunsthåndverk. Ekstra stas at alle kunstnerne bor og jobber i Innlandet. Over 4000 besøkte utstillinga i Masovian Museum. Nå har dere sjansen til å se den på Galleri Ullinsvin til sommeren

Åpning 22 juni - 8 september 2024

 

 Ullinsvin 

Lansering sommarutstillingar 2024 #1:“Håndlagde historier” | Gruppeutstilling. Gle deg til #vågåsommaren 2024 i Ullinsvin - då blir galleriet fyllt med toppa stjernelag med ni kunstnarar frå Innlandet – nasjonalt og internasjonalt anerkjende – som nyttar hendene til å skape kunst som fortel deira historier. Tittelen spelar på at verda er meir komplisert enn våre sanningar om ho.

Følgjande kunstnarar deltek: Torbjørn Kvasbø (keramikk), Inga Blix (tekstil), Liv Blåvarp (smykker), Ragnhild Enge (tekstil), Tor Alex Erichsen (keramikk), Kari Håkonsen (glas), Ingun Kleppan (metall), Vidar Koksvik (glas) og Kari Mølstad (glas).

Utstillinga rommar vel 70 kunstverk, og er eit samarbeid med Kunstbanken. Kurator er Ingrid Blekastad.

Håndlagde historier blir vist i perioda 22. juni til 8. september 2024.

Meir info. på https://ullinsvin.no/sommar2024/

Adventstips: Årskort og gåvekort i Ullinsvin kan mellom anna nyttast til å oppleve denne flotte utstillinga!

   (Dette er klipp fra Ingrid Blekastad sin face book omtale)

Ny Taiga Utstilling: Stasjons Galleriet på Moelv

 

Magdalena Abakanowicz, 1930 - 2017. Polsk tekstilkunstner. Nytt!

                                          Nye "Hommage smykker" til Polen utstillingen.

 

Hommage to:

                MAGDALENA ABAKANOWICZ

1930 Warszawa – 2017 Warszawa, Polen 

Polske kunstneren kjent for sine store vevnader og tredimensjonale skulpturer, installasjonskunst

Barndomsminnene var ofte inspirasjonen hennes, traumene fra andre verdenskrig. Hun var15 år gammel da krigen sluttet. Magdalena, ble uteksaminert fra Academy of Plastic Arts, i Warszawa i 1954. Hun laget store vevnader som dannet tredimensjonale rom. Hennes fascinasjon for naturen begynte som barn, da hun bodde på bestefarens herregård fra 1600-tallet dypt inne i den polske skogen: «Merkelige krefter bodde i skogen og innsjøene som tilhørte forfedrene mine». Dyrehorn, huder, skjell, kokonger og andre gjenstander ga henne inspirasjon, og ble til arbeidene i plante- og dyrefibre.

Hun var leder av New Tapestry-bevegelsen, på slutten av 1960-tallet. Fiber var hennes kunstuttrykk, hun brakte fiber som kunstform, inn som et miljøvennlig materiale i kunstverden. Mye av materialene hun brukte fant hun. Det kunne være tau eller annet som hun vasket og farget. De store vevnadene fikk navnet: Abakans (etter hennes etternavn). Hun har sagt: «Jeg ser på fiber som det grunnleggende elementet som bygger den organiske verden på planeten vår. Det er av fiber alle levende organismer er bygget, vevet til planter, blader og oss selv, nervene våre, vår genetiske kode, kanalene i årene våre og musklene våre». Vi er alle fibrøse strukturer.

Magdalena bodde i Polen under det kommunistiske regimet, og etablerte en karriere som stor internasjonal kunstner. Arbeidene hennes finnes i mange offentlige og private samlinger, rundt om i verden. Hun stilte ut internasjonalt, og brakte sine monumentale, fibrøse former inn i nye relasjoner eller situasjoner og miljøer. Hun banet vei for dagens installasjonskunst og introduserte elementer som hun fant, og stilte de ut ved siden av sine håndvevde former. Magdalena likte ikke å bli stemplet som bare en fiber-kunstner, hun lage figurative skulpturer, og kalte seg selv skulptør. Hun var påvirket fra tidens avantgardeutvikling innen uformell kunst og konstruktivisme.

Halssmykket: «Samtalen» sølv klave, forgylt sølv figurer, inspirer av Magdalenas skulpturer.©

                                                                                    

Rosa Luxemburg 1871 - 1919. Nye "Hommage smykker" til Polen utstillingen.

           Hommage til:

Rosa Luxemburg

 
   

Hommage til:

Rosa Luxemburg

 1871, Zamose, Polen – 1919, Berlin

Polsk revolusjonær politiker, filosof, redaktør og forfatter 

Rosa, døpt Rozalia Luksenburg, født i Zamosc i Sørøst Polen, i den russiske tsar-styrte delen av Polen. Den velstående jødiske familien flyttet til Warszawa, for å sikre barnas fremtid. Rosa gikk på byens beste pikeskole, der var det forbudt å snakke polsk. 16 år gammel ble hun med "Proletariat" en sosialistisk undergrunnsorganisasjon. Tsarens hemmelige politi, fikk vite at hun mislikte det Russiske keiserdømme som styrte Polen. Det ble farlig, en prest hjalp henne så hun kom seg til Zürich, Sveits i 1889.

Leo Jogiches (kjæresten) og Rosa, grunnla i 1893 et tidsskrift hvor hovedtema var å støtte arbeidernes-saker, og kampen mot kapitalismen. Hun ledet den sosialistisk bevegelse, som kjempet for en mer rettferdig verden, hvor det skulle være sosialisme nedenfra, -fra folket. Ikke en ene-hersker som styrter, - diktatur. Målet var en bedre og mer rettferdig verden, mot kapitalismen, kvinne-undertrykking og antisemittismen.

Rosa utdannet seg ved universitetet i Zürich, studerte filosofi og samfunnsøkonomi. Tok doktorgrad i økonomi i 1897, som en av de første kvinnene i Europa. Hun utgav 8 bøker. Flyttet til Berlin, giftet seg proforma med en tysker, fikk tysk statsborgerskap og stemmerett. Engasjerte seg på venstrefløyen SPD, og fikk politisk innflytelse i partiet. 

 1.verdenskrig bryter ut 1914, Rosa var krigsmotstander. Freds-hissing var en forbrytelse og Rosa ble anklaget for sivil ulydighet. "Rosa ble en trussel mot rikets sikkerhet" hun ble et viktig navn, og fengselet, det skulle bli mange lange fengselsopphold. Hun var med å lage div. illegale aviser under 1, verdenskrig. Hun var redaktører i avisa "Den røde fane". Hun gikk i dekning. Den 15 januar 1919 ble hun tatt, mishandlet av høyere ekstreme. Rosa ble skutt i hodet og liket blir kaste i Landwerhr-kanalen, i Berlin.                                                                                 

Halssmykke: «Ved reisens slutt» sølv, svart marmor, kalsitt, naturstein, lær. Liket av Rosa, 47 år gammel fløt av gårde, det ble funnet 31 mai. Rosa ble gravlagt den 13. juni 1919 på Friedrichs Felde kirkegård i Berlin. Begravelse følge ble fulgt av rundt 200 000 mennesker i stille protest og sorg.  ©