Hanna Marie Resvoll – Holmsen, Født 1873 i Vågå – 1943 i Oslo
En arktisk pioner, botaniker og naturvern-forkjemper. Hun botanisert på
Svalbard og gav ut den første Svalbard floraen. Hanna kjempet for varig vern av
natur på Svaldbard og Norsk fjellflora. Hun var en viktig stemme mot
oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.
Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen»,
Hanna Resvoll-Holmsen. Hanna var i 1907 og 1908 den første som gjorde
feltarbeid på Svalbar, hvor ingen norsk
botaniker hadde foretatt studier og fotograferte den artiske vegetasjonen.
Hanna og søsteren Hekla, fra Vågå har begge satt spor etter seg i
polar-historien, botanikken og kvinnehistorien
Hanna Resvoll, født 1873 Vågå, død 1943 Oslo
Botanikker, forsker, og
plante-fotograf, første kvinne som deltok på vitenskapelige ekspedisjoner i 1907
og 1908 til arktiske strøk, Svalbard. Hun ble en viktig stemme angående
fredning av naturmangfoldet på Svalbard, når Svalbard-traktaten kom i 1925, som
innebar fredning av sjeldne polarplanter.
Forsker og eventyrer.
Norsk
første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle,
polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som
ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard.
Hun
kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en
av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første
naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.
Se innlegget mitt del 1, fra
boka "Polarheltinner" om barndom, ungdomstid og utforskning. Her i
denne boka kommer vi tettere inn på Hanna som voksen i\og hennes
prosjekt.,
Svalbard:
Hanna ble
med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som
botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen, under ledelse av Adolf Hoel.
Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var
1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i
land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli og etter 6 uker dro de
hjem. Hun kunne gå i dager alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene,
samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet. Mange
områder var ikke kartlagt, hun oppdaget nye arter. Hun tok mange bilder og ble
oppfattet som en dyktig kvinne. Kledd i mannfolk klær, med skjørt
over.
Et
halvt år etter holdt Hanna foredrag om "Spitsbergens vegetasjon"
planteøkologien og jordsmonn-forhold. I mai 1908 var hun og Adolf Hoel i
Paris for å knytte kontakter og studere den botaniske samlingen. Der traff de
mange viktige personer.
Sommeren
1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. hun trengte
mer arbeid til hovedoppgaven sin og ble med til Svalbard. Fyrst Albert av
Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i
ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også tok mange
fargebilder og skrev en mengde reisebrev til Aftenposten, som gav
inntekter.
Det
var vennen geolog Gunnar Holmsen som oppmuntret henne til å bli med til
Svalbard som student i 1907, og turen i 1908 gav seg selv når målet var
hovedoppgaven, Hanna var også på feltarbeid i Finnmark i 1909, 1910, 1920. Tok embets-eksamen
og underviste ved Universitetet i Kristiania til 1921. Hanna og Gunnar
giftet seg i 1909.
Fra
venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen.
Hun
med sin 2. ektemann Geolog Gunnar Holmsen. De giftet seg i 1909.
En
enslig kvinne blant menn på Svalbard
Bilde
er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to
måneder alene for å samle og fotograferte planter.
Et telt
til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet
viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, i telt, lytte til villmarka,
bølgeskvulp og fuglelivet. Somrene er korte og vinteren kom tidlig og bakken
har vært frosset etter 29 august skrev hun. Polar-naturen og særlig den
spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet,
fuglene og havet og vinden som ble til storm. Den 12 september ble hun
hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun
ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en
hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like
hele.
Hanna
presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med
levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk
museum.
I
1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor
flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig,
skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som
"Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet
på Svalbard. Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når
store områder ble vernet på Svalbard i 1932.
Hun skrev
dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938
jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania.
Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder.
Naturvern
og miljøvern i Norge:
Hanna
kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920
tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa, og vant fram. Hun fikk
tilnavnet, grønnstrømpe "Den første naturverner". Den 4
juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.
På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var formelt gift Dieset i første ekteskap, og het fremdeles det, hun ikke var skilt 1907)
Tidsskriftet
Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av
granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært
upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter,
der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den
virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.
Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv.
Hanna hadde to sønner. Helge
ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Broren Per, født 1911. Sønnen hun
fikk med Gunnar Holmsen.
Et
legendarisk bilde av Hanna, som er med hver gang hun skal omtales, så hun er
med i mitt smykke også.
Jeg har satt sammen disse to innleggene om Hanna til et mer nøyaktig bilde for meg å jobbe etter. I denne boka er det også mange personlige brev man kan lese.
Kilder: Anka Ryall har skrevet boka om "Hanna Resvoll-Holmsen, en arktisk pioner», utgitt i 2023 på Orkana Akademiske, kjøpt selv.
og "Polarheltinner" av Sigri Sandberg
Meløy, finner du her. .
Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".
Hanna er
en av kvinnene jeg har med på utstillingen "Håndlagde historier" i
Vågå. Hun måtte jo med, siden hun var
fra Vågå.