Smykke til Hannah Ryggen

HOMMAGE TIL

Hannah Ryggen

1894-1970 En betydningsfull kunster i det 20 århundre.

 Vev kunstneren som løftet billedveven fra dekorativ kunsthåndverk til ekspressiv billedkunst

Hanna Josefin Jønsson, kommer fra Malmø. Foreldrene kom fra arbeiderklassen, men de var opptatt av at barna skulle få en utdannelse. Hannah utdannet seg til barneskolelærer og jobbet i flere år som lærer. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling, dro hun til Dresden sommeren 1922. Der traff hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. De ble etter hvert mann og kone og flyttet til Ørlandet inn i ei gammel kald husmannsstue, Hans (var odelsgutten, han sa fra seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var en dyktig maler, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir til ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. Hun plante-farget alt garnet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene fra malerkunsten hun hadde lært i vevnadene. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster/ mal som hun jobbet med i bakgrunnen, men jobbet fritt og formet tekstilen underveis.Hennes stil er en miks av alt. 

I et intervju med "Håkon Bleken uttaler han bastant at hun er/var en like stor kunstner som Picasso". 

I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk (som var i tidens uttrykk). Hennes bilder er originale. Veldig mange har sterke politiske trekk og har en stor slagkraft i uttrykket og farger. Man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk, som i en collage, fortellende og ornamentikken binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah, Hans og datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde noen husdyr på husmannsplassen sin og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. 

Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter inn i vevnadene. 

  

På 40- 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som "Kona til kunstneren Hans Ryggen". Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. «For hun var Kunstner».

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg, fordi på Ørlandet lå den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid. Begge var med i motstandsbevegelsen.  Hans ble i mai tatt av nazistene og satt på Falstad, og på Grini. Det ble et naturligvis vevnader ut av dette. En av vevnadene er som en drømmescene.

Den første innkjøpte vevnaden fra et museum som bare samlet på billedkunst var "Henders bruk" fra 1949. Da følte hun seg fri som kunstner. Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette teppet i protest mot Nato- medlemskapet.

Se min bokomtale av Marit Paasche, med Bilder av mange av Hannah sine arbeider

Kunstkritiker Tommy Olsson sine ord om Hannah: «En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det ikke er det. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

Smykket: «Fiskerne på havet» En liten vevnad, av «Fiskerne på havet har jeg laget.
Vevnaden har jeg tenkt som en liten  illustrasjon til det harde livet på havet.
 Stein fra Mjøsa og resten sølv, fire gull sirkler.
 Smykket kan brukes som et halssmykke,eller man kan kneppe av halsdelen og det blir bare en nål. 

Se min bokomtale av Marit Paasche, med Bilder av mange av Hannah sine arbeider