Sigrid Undset "Hommage til Kristin Lavransdatter"

 Til Kristin Lavransdatter!

Under OL i 1994 laget jeg denne hatten som symboliserer Kristin sitt liv.

Hatten er laget i skinn, pels, silke, saue bein, sølv og bunads stoff.

Livet til Kristin startet som datter til en bonde, hun giftet seg med Erlend og fikk makt og rikdom (symb. med mink, han var rik)

 Erlend og Kristin var som to kniver mot hverandre, de kunne ikke leve sammen. 

Se rundt på saue beinet er barna markert med en sølvholk rundt beinet for hver enkelt av dem. Barna hun bar under bringen. 

På toppen av hatten er det bunads stoff fra mammas gamle bunad, hun var fra Gudbrandsdalen.

Minken går over til silke, når hun drar fra alt og hun blir fattigere og fattigere og dør under med sin tro (labben)

Her ser vi tydeligere, hennes barn som er markert. 

Tvillingene i midten. Ser du på første bilde er det en brun tråd også en sølvholk. 

Ja, det er bruddet og barnet hun allikevel fikk med sin kjære Erlend.

Dette var meget kort fortalt.

Men kanskje det kan vekke interesse for Sigrid Undset og hennes forfatter skap!

Bilder fra utstillingen, Natthagen i Løten

2 x Kleppan utstilling

Geir og Ingun 

Å sette opp en utstilling er hard arbeid. Her ser vi bilde som Robert har tatt mens en av journalistene var og intervjuet meg noen dager før monteringen. To aviser kom å skrev pent om oss.

Galleri Natthagen er lite, ekstremt hyggelig og fint galleri full av sjarme.

Så kommer den vanskelige monteringen!

 Broren min Geir og jeg har stilt ut tre ganger før sammen og har tilsammen ganske god trening i montering av utstillinger.

Man skal prøve å balansere utstilling en i uttrykk, farger, tematikk osv

Pakkes ut og mye rot underveis

Jeg har med mine hyllest til ulike kvinneskikkelser og Geir hadde en hel serie med fra den norønn mytologien.  

For et utrenet øye ser det helt kaotisk ut.

Men etter en hel dag med monteringsarbeid, ble vi fornøyde.

Dette er Geir Kleppan, har bor på Jevnaker og viser på denne utstillingen malerier og akvareller.

SÅ BLE DET LØRDAG OG ÅPNING:

Trond Einar, en av galle ristene sto for tale og info!

Et bilde fra trappa, med Geir sin akvarell og min krone.

En smakebit: Slik ble en krok!

Slik ble en annen, resten må du dra og se selv!

Det ble en flott utstilling!

Den står til 25 mai, se på invitasjonen, her

Trond Einar og Robert som er gallerister og veldig mange kom på åpningen, hyggelig

For når sola skinner og hvitveisen blomstrer bak hver sving, var vi super fornøyd med fremmøte. 

Det var så trangt at jeg glemte å ta bilder, man måtte jo snakke med alle!

Men noen ble det!

Heders stol til Harriet Backer

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013          

   HARRIET BACKER,

født 1845- 1932

Vår flotteste kolorist innen malerkunsten og en av Norges viktigste kvinnelige 1800 talls maler.

Stolen som er laget for å hedre Harriet Backer på utstillingen "På tidens reise"

Jeg vokste opp med bildet til venstre, i mitt barndomshjem og arvet dette. 

Et bilde som gir meg ro, skaperglede og harmoni i sjelen.

Det vakre lyset, alle fargene og komposisjonen har alltid fascinert meg.

Selvportrettet er fargene jeg har valgt å bruke brukt på hennes stol.

LITT OM HARRIET:

Harriet viste som svært ung at hun ville bli kunstner. Hun skrev i skjul i tenårene en rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin utdannelse ved å gå malerkurs og malerskole i Oslo.

 I 1874 reiste hun til München og studerte der i 4år frem til 1878. Så flyttet hun til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salonen i Paris med maleriet «Solitude» og hun fikk ærespris for bildet.

 Hun arbeidet i en realismetradisjon innen malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist.  Interiørstudier og belysning studier, med mye detaljrikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Hennes hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert om noe utenfor hverdagens verden».

Dette heter "Barnedåp" og er malt i Tanum Kirke, det sies at hun malte bare 20 minutter på dette bildet hver dag, for å få det riktige lyset som kommer inn. Vakker komposisjon og nydelig harmoni i bildet.

Hun malte mye interiør bilder, men det var ikke typiske kvinnelige motivvalg hun jobbet med, som dette.

Harriet uttalte om livet sitt slik:

 " Før jeg var 29år hadde jeg ikke mulighet for å gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!"

 Dette var et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valg og mange menn hadde emigrert til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning.

Hun vant sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongene fortjenestemedalje i gull i 1908.

Fra 1921 mottok hun statens kunstnerlønn. Hun hadde i mange år malerskole i Oslo fra 1890- 1912, hvor mange kunstnere har gått Nicolai Astrup og Harald Sohlberg for å nevne to blant mange.

Harriet elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt drustelege klæder».

Foreldrene til Harriet var opptatt av at barn skulle få en god utdanning. Hennes søstre var Agathe Backe Grøndahl, kjent pianist og komponist. Hennes andre søster Margrethe ble gift og fikk navnet Welhaven. Den  tredje søsteren var Inga Lunde.

OM STOLEN:

Fremsiden av stolen. Litt fra prosessen. Der ville jeg ha fram:
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv.  Og at hun elsket flotte kjoler.

Fra produksjonen av kronen som jeg laget til henne. Sølv og tekstil.

Hennes mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.

Kunsten selv er en stjerne,

langt, langt i det fjerne

Hvor? skal vi ænse,

utenfor Verdens alt``s grænse

bak evighets mulm et blink av lys,

sjælen hilsen med kyss:

til flukt mot den er livet

os givet

                                                                                                                                

  

   

Bildet i svart kjole er Harriet som konfirmant i 1860.I stolen er fra München i 1875.  Disse bildene er overført til tekstil og sydd inn i stolen på ulike steder. Bildene er fra Boka »Harriet Bacher» til Marit Lange.

Malersaker som palett, pensler, pigmenter og papir måtte med i stolen.

Sjal, kraven og håndvesken hadde nok hun likt.

En fantastisk morsom kvinne og fordype seg kunstnerisk i. 

Hun var nok en kvinne som hadde likt min farge, tekstur, tekstil valg og fremstillingen av henne tror jeg!

Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.

De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.

Heders stol til Sigrid Undset

Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013


Sigrid Undset
1882 - 1949, 
norsk forfatter og nobelprisvinner

Jeg vil hedre Sigrid Undset som den spesielle kvinnelige forfatter hun var, og alt hun har betydd for meg og min kreativitet.  Hennes bøker komme jeg stadig tilbake til og leser de på nytt og blir inspirert. Hun skrev mange flott historiske romaner, særlig «Kristin Lavrandsdatter», men også samfunnsromaner som «Jenny». 
Et smykke er gitt hennes navn på utstillingen, se det Her

Sigrid Undset

Sigrid Undset opplevde at faren hennes døde som 11åring, hun var nært knyttet til han og opplevde det tungt. Da bestemte hun seg for å bli kunstner, helst maler. Men, hun måtte gå på handelsskole og fikk etter hvert jobb som kontordame i 10 år. I denne perioden skrev hun en historisk roman som ikke ble antatt. 

Men, så skrev hun en moderne roman som het: " Fru Marta Oulie". Den starter med setningen "Jeg har vært min mann utro", og det vekket naturligvis interessen for boka og hun fikk stipend slik at hun kunne reise til Roma. Der traff hun den 13år eldre maleren Anders Svarstad. De ble etterhvert gift, han hadde et ekteskap bak seg og hadde tre barn fra det ekteskapet. Boka «Jenny» er fra dette miljøet. 

Hun fikk i 1928 nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap.

Sigrid fikk tre barn med Svarstad, men de klarte ikke å leve i sammen (over lengre tid, som Erlend og Kristin). Han ville ha frihet til å male, men hun levde for barna sine. Anders hennes øyensten ble født i Roma og døde under krigen, 27år gammel.
Mosse var ikke som andre barn(psykisk utviklingshemmet) og Sigrid, var så opptatt av at Mosse skulle få det trykt i sine omgivelser og at andre barn "som henne" skulle få det godt også. Mange av nobelpengene gikk til dette arbeidet. Mosse hun døde før krigen, heldigvis sier Sigrid for ellers hadde det vært vanskelig å flykte til USA.
Den yngste sønnen het Hans, og de kom ikke så godt overens. Hun skjønte seg aldri på han.

Barna var svært sentrale i hennes liv og betydde alt for henne bortsett fra det å skrive," når hun skrev levde hun livet", hevdet hun. Sigrid Undset var ingen kvinnesaks kvinne, det begrepet mislikte hun. Men hun likte å bestemme, styre og gikk inn i viktige verv som formann i forfatter foreningen og holdt mange foredrag under og etter krigen og var en svært reaksjonær dame.

Sigrid kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer, der fikk hun fred og ro til å skrive og jobbe. Der var det hagen, som hun elsket. Blomster og hagestell er viktige momenter i hennes bøker også, det var som terapi for henne 

og er derfor med i stolryggen.

Hun skrev om natten, drakk mye kaffe og røyka som en korstein sies det.

Sko fra 1912,veske,  kaffekopp, notatbok og sigarett etui.

Bildene under har jeg avfotografert fra boka til Tordis Ørjasæter «Menneskenes hjerter» de er transfert over på stoff og sydd i

Sigrid som ung pike,

                          Sigrid med Anders  6år hennes eldste sønn og Mosse 4år i 1919 på Lillehammer. 

                                                                                                            Bjerkebæk,

       

 Fra arbeidsprosessen 

Det store bilde av trærne er en fotooverføring på stoff av et bilde fra Domkirkeodden, Rosenlundvika (Fra 1970).

 Sigrid var svært knyttet til dette stedet og var mye på Hamar og i den katolske kirka.

                                                                                                                                                     

Kjolen har en blonde fra ca rundt 1900, innkjøpt i Madrid. 

Sigrid giftet seg i 1912 med Anders Svarstad

                               

                                                                                                                      

Vil du ta en kikk på bøker og andre ting jeg har laget til/om Sigrid eller hennes roman figurere les Her
Jeg har også laget hatt til "Kristin Lavransdatter" den finner du Her