Fra utstilingen vår "PÅ TIDENS REISE" på PederBalkesenteret, Toten sommeren 2013
HARRIET BACKER,
HARRIET BACKER,
født 1845-
1932
Vår flotteste kolorist innen
malerkunsten og en av Norges viktigste kvinnelige 1800 talls maler.
Stolen som er laget for å hedre Harriet Backer på utstillingen "På tidens reise"
Jeg vokste opp med bildet til venstre, i mitt barndomshjem og arvet dette.
Et bilde som gir meg ro, skaperglede og harmoni i sjelen.
Det vakre lyset, alle fargene og komposisjonen har alltid fascinert meg.
Selvportrettet er fargene jeg har valgt å bruke brukt på hennes stol.
LITT OM HARRIET:
Harriet
viste som svært ung at hun ville bli kunstner. Hun skrev i skjul i tenårene en
rekke fortellinger og romaner som aldri ble publisert. Hun startet på sin
utdannelse ved å gå malerkurs og malerskole i Oslo.
I 1874 reiste hun til München og studerte der
i 4år frem til 1878. Så flyttet hun til Paris hvor hun bodde i 10 år og delte
atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland. I denne perioden produserte
hun mange bilder og da hun flyttet hjem til Norge var hun å betrakte som en
høyt respektert kunstner. I 1880 debuterte hun på Salonen i Paris med maleriet
«Solitude» og hun fikk ærespris for bildet.
Hun arbeidet i en realismetradisjon innen
malerkunsten, der hun regnes som en naturalist og en tidlig impresjonist. Interiørstudier og belysning studier, med mye
detaljrikdom og med en lyssetting som skaper farger kjennetegner hennes kunst. Hennes
hovedmotiv kan beskrives kort: «Mennesker i store øyeblikk, eller konsentrert
om noe utenfor hverdagens verden».
Dette heter "Barnedåp" og er malt i Tanum Kirke, det sies at hun malte bare 20 minutter på dette bildet hver dag, for å få det riktige lyset som kommer inn. Vakker komposisjon og nydelig harmoni i bildet.
Hun malte mye interiør bilder, men det var ikke typiske kvinnelige motivvalg hun jobbet med, som dette.
Harriet
uttalte om livet sitt slik:
" Før jeg var 29år hadde jeg ikke mulighet for å
gifte meg og etter da, hadde jeg ikke mulighet for jeg måtte male, jeg var for begavet!"
Dette var
et tøft utsagn å komme med, når man den gang ble betraktet som en stor ulykke
og ikke bli gift. De ugifte hadde ikke mange valg og mange menn hadde emigrert
til Amerika. Det var først i 1875 at statens kvinnelige Industriskole ble
startet og kvinner kunne få en respektabel utdanning.
Hun vant
sølvmedalje på verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongene fortjenestemedalje i
gull i 1908.
Fra 1921
mottok hun statens kunstnerlønn. Hun hadde i mange år malerskole i Oslo fra
1890- 1912, hvor mange kunstnere har gått Nicolai Astrup og Harald Sohlberg for å nevne to blant mange.
Harriet
elsket vakre klær og som Hulda Garborg skrev om henne: «Ho hav alltid vore svak
for fine klær og veldig forfengelig. Likte store tunge hatter med fjør og
flotte tunge damekjoler og silkekåper. Ellers var hun sparsom, ja reint for
sparsom som ho ellers hev levd i alle måter, kunne ho med godt samvite ha litt
drustelege klæder».
Foreldrene
til Harriet var opptatt av at barn skulle få en god utdanning. Hennes søstre
var Agathe Backe Grøndahl, kjent pianist og komponist. Hennes andre søster Margrethe ble
gift og fikk navnet Welhaven. Den tredje søsteren var Inga Lunde.
OM STOLEN:
Fremsiden av stolen. Litt fra prosessen. Der ville jeg ha fram:
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv. Og at hun elsket flotte kjoler.
Nei til tradisjoner, mor, husmorrollen (bunaddel)
Ja, til det fri intellektuelle og kunstnerisk liv. Og at hun elsket flotte kjoler.
Fra produksjonen av kronen som jeg laget til henne. Sølv og tekstil.
Hennes
mantra når hun ikke hadde inspirasjon til å male.
Kunsten
selv er en stjerne,
langt,
langt i det fjerne
Hvor?
skal vi ænse,
utenfor
Verdens alt``s grænse
bak
evighets mulm et blink av lys,
sjælen
hilsen med kyss:
til flukt
mot den er livet
os givet
Bildet i svart kjole er Harriet som konfirmant i 1860.I stolen er fra München i 1875. Disse bildene er overført til tekstil og sydd inn i stolen på ulike steder. Bildene
er fra Boka »Harriet Bacher» til Marit Lange.
Malersaker som palett, pensler, pigmenter og papir måtte med i stolen.
Sjal, kraven og håndvesken hadde nok hun likt.
En fantastisk morsom kvinne og fordype seg kunstnerisk i.
Hun var nok en kvinne som hadde likt min farge, tekstur, tekstil valg og fremstillingen av henne tror jeg!
Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.
De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.
Dette var de tre stolene (se under) som jeg hadde med på utstillingen.
De fem andre kvinnene ble fremstilt av Ragnhild Arneberg og Ingema Hoff.
De hadde valgt seg :
Aud den Djuptenkte. 800tallet. lanfnåmer fra Sogn
Den hellige Birgitta fra 1300tallet
Dronning Margrethe 1, 1353-1412 over Danmark, Sverige og Norge
Leonora Christina Ulfeldt, dansk kongsdatter"fangen i det blå tårn"
Dorothea Engelbrektsdatter, 1634-1715. Norsk dikter, første kvinnelige.