Smykke til Marie Hamsun

Hommage til:

Marie Hamsun

Født 1881 Elverum – 1969 Nørholm

Skuespiller, forfatter, gift med Knut Hamsun

                               

 Marie Andersen, født på Elverum i1881. Farens forretning gikk konkurs og de måtte flytte til en gård i Strandbygda, mot Rena. Til en gård med et halvferdig hus, folket som hadde bodd der hadde gitt opp skrinn jord og reist til Amerika. Da var Marie 10 år og var eldst av de seks barna. Hennes barneår der var de lykkeligste i hennes liv, skriver hun seinere i sine memoarer, særlig somrene når hun og søsteren Ingeborg fikk være på setra Nupen.
  

Da hun var 16 år flyttet familien til Kristiania, der fikk hun skolegang og etter hvert studenteksamen. Marie fikk jobb i Solør som guvernante, seinere som lærerinne. Hun traff skuespilleren Dore Lavik, han leser dikt og hun forelsker seg i ham. Året 1901, slår hun seg sammen med hans teater trupp. Dette ble en stor tragedie for foreldrene og de klarte ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, 18 år eldre enn Marie. De var samboere og skuespillere sammen i seks år.

Marie fikk jobb på Nasjonalteateret, hun drømte om en dag å få spille Elina, fra stykket "Ved Rigets port" av Knut Hamsun. En dag møtes de for å snakke om rollen. Der startet det lange livet og kjærlighet med den 22 år eldre Knut Hamsun. Knut kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk og lykkelig for at det livet ble slutt for Marie, da de giftet seg i 1909.

 Alt hun ønsker seg var en firkantet plass på jord hvor hun kunne stelle og få sitt eget hjem, det ble noen år med rot-løshet. Sollia den 1. vinteren, Elverum i1 år også til Hamarøy i 6 år, for plutselig en dag solgte Knut gården og de måtte dra sørover. Tilslutt ble Nørholm (et gammelt herresete fra dansketiden) deres gård og hjem for resten av livet.

Dengang de flyttet fra Nord-Norge følte Marie det som et svik og hun forandret seg og hun fikk sterke politiske meninger.

Knut reiste bort i lange perioder for å få ro til å skrive. De fikk 4 barn sammen. Tore, Arild. Ellinor og Cecilia. De ble sendte vekk på skole når de ble ungdom, mot Maries vilje. Hun savnet dem og gikk inn i en depresjon hver gang et av barna måtte flytte ut.

 Knut Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det, det hadde hun skjønte tidlig. Livet med den kjente forfatteren Knut Hamsun, var ikke enkelt. De elsket hverandre på mange måter, hun var hans kjærlighetsobjekt og de hadde et intenst liv sammen. I 50 år var hun naglet til (Knut sitt) kors. «Prosjektet Hamsun ble hennes liv og hans huggestabbe», som hun skriver. Han fikk Nobelprisen i 1920. Knut var hysterisk når hun pyntet seg og han var svært sjalu.

Marie skrev også, hun gav ut «Smaadikt» i 1922, videre to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut like diktene hennes og oppmuntret henne, men han likte ikke at hun skrev romaner. To erindrings-romaner også etterhvert. Marie dro på sin første opplesnings-turne i Tyskland i 1922. Knut var stor kjendis i Tyskland og hun leste hans verk til stor applaus. Det ble mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Hun synes det var deilig å komme vekk fra hjemmet.

Under krigen var Marie lojal mot Knut sine meninger. Hun og sønnene ble NS medlemmer. Marie aktiv som personalleder, foredragsholder og holdt selskap for tyskerne. Dette måtte de betale dyrt for etter krigen med fengsel og høye bøter.

Den hardeste straffen for Marie var at hun ikke fikk komme hjem til Knut på fem år, han ville ikke se henne. Plutselig ville ha henne hjem etter fem åt. Hjem til en olding hun skulle pleie, til hans død. 

De ble fattige, ribbet til skinnet etter rettsoppgjøret. Marie gav ikke opp sitt jødehat og var stolt over hvordan hun glødet i Tyskland på sine opplesnings-forestillinger. Noe som styrket hennes idealistiske tro og støtte til NS. Hva hadde gjort henne til Nazist, kan man undres på?  

Smykket: « Drømmen om og… Utestengelsen». Sølv, en stein fra Mjøsa, «Hun var i hans makt, hun beundret /avskydde han og støtte/ignorerte han». Marie drømte om et firkantet stykke land. Det ble til døra inn til Nørholm i teak, for hun fikk en herregård med søyler i hvit marmor, rosa tylitt, grønne oliviner og gull. 

Døra var låst for henne i fem lange år, nøkkelen og livet hennes var de to sønnene og de to døtrene hennes.  Anhenget henger i et kjede av malakitt. 

Fra biografien

En bok som belyser dikterhustruen, Marie Hamsun og hennes liv!

Jeg har lest flere biografier om Marie Hamsun, men denne er mer dyptgående enn de andre jeg har lest. Den er lettlest og godt fortalt, med fine bilder som har samsvar med teksten. Utrolig mange små snutter fra brev som gikk mellom Knut og Marie, de sier så mye. 

Alle brevene mellom venninnene Cecilia Aagaard og Aslaug Haug forteller utrolig mye. Her får vi høre om de dypeste tankene til Marie Hamsun, om Knut, ekteskapet, sjalusien, fraværet hans, barna, politikk, slanking osv. Dette er veldig informativ og den beste biografien jeg har lest om Marie, her blir vi kjent med henne.

Jeg har lest Marie Hamsun sin egen biografi "Regnsbuen"og Birgit Gjernes "Marie Hamsun, et livsbilde", i begge disse bøkene har jeg tatt med bilder fra bøkene. 

Alle bildene jeg viser her er nye for meg og avbildet fra denne boka.

Marie Andersen ble født i Elverum, den 19. november 1881. Faren drev landhandleri og de bodde i Lundgaarden, et vakker møblert hjem i Leiret (som er sentrum i Elverum) Det var harde tider og faren gikk konkurs og de flyttet til Langengen, det ligger i Strandbygda et stykke utenfor Elverum mot Rena. Bildet over er hovedhuset som ble revet i 1960. Det er litt morsomt å se bilder av huset. Jeg har tidligere ikke sett bilde derfra. (Jeg har bodd i Elverum i 20 år, jobbet der i 26år, så kjenner stedet.)

Til Langengen flyttet familie Andersen, etter at faren hadde gått konkurs. Det var et halvferdig hus, etterlatt etter en mann som dro til Amerika. Marie var blitt ti år og var den eldste av de seks barna, fire jenter og gutter.  Gården lå ved Glomma og hadde en dårlig beliggenhet, med skrinn jord og stor fare for flom om våren.

Hun skriver i sine memoarer at dette var hennes lykkeligste barneår, særlig om sommeren når hun kunne være på sitt paradis Nupen, som var setra der hun og søsteren Ingeborg regjerte. De bodde bare seks år på Langengen, for Marie var dette det stedet som gav henne grunnlaget for hvem hun ble, sa hun. 

Familie flyttet til Kristiania, der Marie fikk bedre skolemuligheter.

    

Marie fikk seg en jobb i Solør, først som guvernante og etterpå som lærerinne. Hun er på en diktopplesning der Dore Lavik leste dikt. Hun treffer Dore, eller Dorotheus Olivarius Lavik het han egentlig. Han var opptatt av teater og var omreisende skuespiller med en liten trupp. Dette bildet av Marie og hennes første kjærlighet skuespilleren Dore Lavik. 

Året 1901, slår hun seg sammen med hans teater trupp. Han er 38 år, gift og 18 år eldre en Marie som er 20 år. Foreldrene til Marie var sjokkert over at hun var samboer med denne mannen. Han skilte seg og det var meningen de skulle gifte seg i 1906. Det å være en omreisende trupp og økonomien var vanskelig. Marie fikk en liten jobb på Nationalteateret. Hun håpet en dag å få spille Elina, fra stykket "Ved Rigets port" av Knut Hamsun. En dag møtes de i 1908 for å snakke om rollen. Der startet det lange livet og kjærlighet....med Knut Hamsun.

Dore døde av tarmslyng og dermed kunne de gifte seg bare Knut fikk skilt seg fra Bergliot, som var mor til hans datter Victoria (bilde til venstre). Bryllup ble i juni 1909. Livet med denne mannen ble nok ikke helt som hun hadde drømt om.  Sjalusien og hans egosentriske liv gikk foran alt. Han tvang henne til å forlate skuespilleryrket og gjorde narr av skuespill.

Hun ønsket å slå seg til ro og få sitt eget hjem, det ble noen år med rotløshet. Hun falt til ro og likte seg veldig godt i Nord-Norge, på Hamarøy. En dag drømmen brått slutt etter seks år, de flyttet til villa i Larvik. Det følte hun som et svik, på Skogheim var hun lykkelig og hadde født tre barn og var gravid med nr. fire når de forlot gården og Hamarøy. Noe hun skriver mye om i Regnbuen.

Denne boka er så ryddig og fin. Jeg liker spesielt godt at bøkene som Knut skriver omtales med tittel og at det blir skrevet litt om hva han tar opp i den enkelte boka, for det er jo ofte en parallell mellom livet og skrivingen hans på en merkelig måte. 

Eks; den vinteren de var nygifte og bodde i Sollia, da skrev han på "En vandrer spiller med Sordin", der han betrakter ekteskapet, med mye sjalusi. Eller da de flytter fra Hamarøy til villa i Larvik og han skrev "Markens grøde", mens drømmen om bonde var fremdeles i hodet hans.

Takk for en fantastisk flott biografi, denne sier så mye mer enn tidligere leste biografier om Marie Hamsun og hennes liv. Jeg viste faktisk heller ikke at Arild hadde skrevet diktbøker og en bok. Mye nytt, trist og skremmende kom frem, men Marie ble iallfall jeg kjent med på en helt annen måte. 

Livet med Knut må ha gjort henne til den hun ble, hun måtte legge hatet til noen, eller…?

LES MER VED Klikke på den blå lenken under med Marie Hamsun

Forfatteren, Anne Hege Simonsen (f. 1965) er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Oslo Met.Utgitt på Res Publica 2018,

348 sider + noter

Leseeksemplar fra forlaget.

Bøker jeg har lest om og av  Marie Hamsun

Bøker jeg har lest om og av Knut Hamsun