fredag 23. april 2021

Utstilling på Galleri Fjordheim

Pga smittevernhensyn blir det ingen offisiell åpning, men en åpningshelg.

Håper noen venner  kan komme til kl 12. Da vil det bli en  liten markering ute på tunet om at utstillingene åpner og at sesongen er i gang, ved Marit Hosar.


Det er et hyggelig sted, med to hus hvor jeg er i det ene, og Marit i hovedhuset, hvor det også er en hyggelig kafe. 


Håper mange har muligheten til å se utstillingen som er åpen Lørdager og søndager fra 12- 16.

(eller evt etter avtale)


mandag 12. april 2021

Anne Brannfjell, Norsk helbrederske fra Gjøvik.

 

 
Anne Brannfjell, fra  Gjøvik må med når utstillingen er på Biri



Utstillingen skal være på Galleri Fjordheim, Biri 8.mai-6.juni 2021

Hommage til

ANNE BRANNFJELL

 1815 -1905, Gjøvik, 

Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner, signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner.  

Hun fikk tilnavnet "Signekonenes dronning»        

Anne ble født på husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Anne var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, hun de kalte en trollkyndig kone. Elseby bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. Av henne skjønte og lærte Anne at hun hadde også hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Anne hadde skjønt det tidlig at hun var annerledes, men skjemtes over det og skjulte det for alle. Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen!

Anne opplevde som ung jente å falle og slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru Mustad. Vasken på marka og hun blødde stygt. Plutselig hadde Elseby, den kloke kona fra Biri stått foran henne. Hun var ute og plukket urter og blomster for helbredelse. Elseby renset såret hennes med groblader og skylte klesvasken for Anne. Denne historien glemte hun aldri.

Da en nabo hadde skadet seg i skogen og svevde mellom liv og død, dro hun til Elseby og fikk hjelp. Fru Mustad trodde ikke på trollkunstene til Elseby og ville lage problemer for Anne om hun hentet henne, men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og hentet Elseby. Mannen sitt bein og søsteren Kirstine som også var syk, ble helbredet.

Midtsommeraften 1840 skulle Anne på dans, men møter tilfeldig på Elseby. Hun var ut for å plukke urter og røtter, Anne ble med og sanket, og Elseby sier direkte til Anne: "Du har gaven som kan helbrede og se, bruk den».

Anne hadde blitt kjent med paret Øyset, i et juleselskap som tjenestejente på Mustad gård, der hun hadde laget et godt brygg til Andrea Øyset, som hostet så stygt. Fru Mustad kom en dag med et brev om at Anne kunne få jobb i Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Dette ble et vanskelig valg for Anne, skulle hun velge Christiania eller lære mer av Elseby? Christiania ble valgt og i 1841, ble hun tjenestejente hos Andrea og Herman Øyset.                      

Andrea ble etterhvert svært syk og mannen som var den kjente gullsmeden Øyset var mest opptatt av arbeidet sitt, å lage Arvefyrstekronen. Anne ble gravid med Herman Øyset, men hans syke kone måtte ikke få vite det, så Anne ble sendt vekk før barnet ble født. Hun fødte sønnen Christian og plutselig var hun på bar bakke. En jente med et barn på armen hadde ikke mange muligheter i Christiania. Hun måtte bruke det hun kunne og husket Elseby sine ord. Hos Beret, trollkjerringa på Kampen fikk hun komme, først på prøve. Beret og Anne jobbet sammen og av henne lærte Anne mye om helbredelse og sykdomstegn.

Sommeren 1848 treffer Anne en ung mann med navn Kristen Evensen og de gifter seg. Hans eiendom lå under Brannfjell, på Ekeberg der Kristen eide husmann plassen Ekerberglien. Det var kort veg til skogen med urter og blomster som kunne samles og brukes som medisin. Familien vokste, og Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.

                                                                                                                                                             Smykket: «Helbredersken» Ballblommer i 925 i sølv, på sølv klave og ferskvanns perler.                                                               

 

Anne var som Snåsamannen en dame som ikke tok seg betalt. Det står en skulptur av Anne Brannfjell på Ekeberg, laget av Kirsten Kokkin. Kilde boka: Gaven av Ellen Vahr

                                 


søndag 15. november 2020

Bilder fra Utstillingen i KUNSTBANKEN, Hamar


Dette  er noen av smykkene jeg hadde på utstillingen i Kunstbanken. 22.aug- 11.okt 2020

Fra inngangen, en dag jeg hadde et foredrag
.


Det er fire rom, til sammen 40 kvinner er hedret her på utstillingen


Helt innerst var Elisabeth 1. av England "Jomfrudronningen", til høyre. Moren hennes Anne Boleyn, Henrik den 8. andre kone, hun ble den første av hans koner som ble halshugget. 







   

 
Som halskjede eller som nål

 Montert inn i bildet som jeg har tatt på minnestedet over alle jødene som ble drept, Berlin 


mandag 24. august 2020

utstillingen HOMMAGE Til...40 kvinner i Kunstbanken


VELKOMMEN til min utstilling i Kunstbanken, Hamar, 
via nettet kan du lese og se noen bilder.

                                Hommage til....
mine 40 kvinner, som jeg har hedret med et smykke!
                                    
Gangen:
Hulda Garborg, «Tradisjonsbæreren» Sølv, naturstein fra Mjøsa, perlemor                   
Åse Kleveland  «Samleren» (2020) Sølv, Cuta tre, Bille i plast, malakitt, gr. jade kuler                      
Ingrid Bertancourt, «Farc-fangen i Colombia» Sølv, Rutil Quarts, stein fra Mjøsa                    
Buffy Sainte - Marie, «Buffy» Sølv, sorte perler, fossil og Ipe og cuta                                        
Marie Hamsun, "Drømmen"(2020) Sølv, Mjøsa, teak, h. marmor, rosa tylitt grønne olivitt, gull.         
Herbjørg Wassmo, "kvinneforkjemperen" (2020) sølv, stein fra Mjøsa, skifer, Mylonitt, Calsitt. 

1. rommet:
Sonja Henie  "Isdronningen"(2020)Sølv, hvit&svart marmor, blått glass og grønn chrysocoll 
Therese Bertheau, “Tindebestigersken”(2020)  Sølv, skifer stein, kalsitt og lær                         
Ingrid Wigernæs «Jentuten» (2018) Sølv , Cutatre, skjell,                                                              
Madonna,  «The Queen of Pop» Sølv, skjellet, 2 onyx, 2 amstyster.
 Marylin Monroe, «En blomst» Sølv, lerketre, carneol og to kulturperler                                  
Josephine Baker,"Varieteartisten"Sølv, Mjøs-stein, ametyst, 2. apatitt, granat, turkis,jade i kjede. 
      
 2. rommet:
 Inger Hagerup  «Til smerten» (2020) Sølv, røde koraller, steiner fra Mjøsa.                             
Gunvor Hofmo, «Jeg skjærer meg…» (2020)Sølv, naturstein fra Mjøsa, lær.                           
Edit Södergran «Edith og moren» (2020) Sølv, svart naturperle og stein fra Mjøsa.         
Martha Tikkanen«Når man møter en så stor» (2020) Sølv, koraller, steiner fra Mjøsa
      
Britt Karin Larsen, "Tater- skogfinner" Sølv og naturstein,                                                                 
Virginia Woolf  «Ingen utvei» (2020) Sølv, stein fra Mjøsa, hvite perler, onyx og granat.       
Anne Frank «Innesperret» Sølv, Granitt, treverk cuta, stein fra Mjøsa.                                     
Esther Brenda Nordström «Herresmykke» (2020) sølv, grønne fasanfjær.                              
AmalieSkram,  «Forrådt» Sølv, svart marmor og aquamarin.                                    
Astrid Lindgren «Hjerte- smerte» (2019) Sølv

3.rommet: 
Marie Curie «Atomet» (2020) Sølv, porselen, smelteslam fra Sauda.                                      
Katti Anker Møller «O "Opplyseren" (2020)  Sølv, stein fra Mjøsa, onyx. 
Hester Stanhope,1776 – 1839 «Mystery Lady of the Orient» (2020)Sølv og ulike ørkenroser. 
Kari Bremnes «Ringer» 5 ulike ringer                  
CocoChanel  «Coco» (2020) Sølv, naturperler, gull, amethyst,                                                    
NoraGulbrandsen, «Designeren» Sølv, sort marmor, lær og gull.                                              
Pan Yuliang, «Maleren fra Shanghai» Sølv, Grønn jadestein, emaljekuler fra Kina.                  
Frida Kahlo «Det delte hjerte» Sølv, carneoler, glass.                                                         

Hannah Ryggen «Fiskerne på havet» (2020) , sølv, vevd tekstil og Mjøs stein.                         
Harriet Backer «Fr  "Fruktfatet" (2020) Sølv, Adamita , coraller, onyx og kjede av turkiser  

Innerst rom:
Karen Blixen «Afrikaminner» Sølv, koraller, mink, lær og kulturperler.                                  
Kronprinsesse Mette-Marit «Glede» Sølv, hvit jade, rav og onyx.                                              
Dronning Sonja” «Dronningbåter»  925 sølv.                                          
Kirsten Flagstad, " Oprastjernen"(2020) Sølv, mjøs-stein, kulturperler, sort og hvit marmor                            
Sigrid Undset «100 år siden Kristin Lavrandsdatter utgivelse» (2020) Sølv                                
Sigrid Undset  "Romanen Jenny” Sølv, naturstein fra Mjøsa, Koraller                                      
Anne Boleyn, " Dronningmoren" Hvit stor krave, vevet bomull, silke, logomerker (2018).            
Dronning Elisabeth 1, «Jomfrudronningen» perlemor, plastringer, silke og lin.(2018)  



Utstillingen finner du i kjellerhvelvene i KUNSTBANKEN på Hamar!
Utstillingen står til 11.oktober. 2020

Smykke hvor jeg hedrer Ingrid Wigernes


HOMMAGE TIL
Ingrid Wigernæs
1928 i Hemsedal
Hun synliggjorde kvinnenes plass og satte agendaen for kvinners
 deltagelse i skisporet.



Ingrid Wigernæs er en kvinne som har satt viktige spor etter seg i sports-historien som tidligere langrennsløper og trener.  Ingrid Wigernæs var en av forgrunn kvinnene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. Hun vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, og vant mye annet også.

Hun var ei gladjente og brukte ordet «Jentut`n» om lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966. Jentut`n er Hemsedals-dialekt og betyr jenter. Dette ble et kjælenavn på landslags til jentene og de alle de jentene hun seinere trente. Hun var blant annet treneren for kvinnene som tok gull i 1968 i Grenoble, det ble gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn.

Før henne, var det bare de tøffe gutta som var populære i skisporet og som man heiet på. Gutta som var tømmerhuggere og som kom gående på ski til konkurranser. Ingrid ville også som gutta syne inn ei plate, slik som de mannlige skiløperne gjorde. Hun sang inne i plate med tittelen «Jentut`n våre».

Ingrid var en kvinneforkjemper, ei tøff robust, modig kvinne som synliggjorde damene i skisporet, hun var en pioner. Hun tok opp kampen for de norske kvinnelige langrennsløperne og som også andre jenter med ski  på beina kan nyte godt av i dag. Hvor hadde Anette Sagen og Therese Johaug vært i dag om ikke Ingrid hadde kjempet for kvinnenes rett til å drive idrett, med ski på beina på lik linje med gutta?
Ingrid Wigernæs var datidens (på 60 tallet) Petter Northug, hvor hadde de andre skijentene vært i dag uten henne?

Smykket:  «Jentut`n»  925 Sølv klave, med to biter i treverk. Inspirasjonen var  tre-skiene man brukte før og her bli skiene et symbolet på alt innen skiidrett, både slalåm hvor man svinger seg rundt en skjæring, man står ned eller hopper i en bratt bakke. Materialer: Sølv, skjell og Cuta.