Hommage til:
Britt Karin
Larsen
Født 1945, Forfatter og poet bor i Elverum
En modig
forfatter som skriver om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner,
de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.
Vi har
fem nasjonale minoriteter i Norge (Def: grupper med langvarig tilknytning til
landet) Det er: kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolk(tatere).
Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale
minoriteter og Minoritetsspråkpakten, fra 1999.
Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble
tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt.
De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra
norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten,
språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har
blitt behandlet i Norge. Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år
lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på
samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn. Språket stammer fra et ur romani språk som ble
snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før den tid på1300-tallet hadde det utvandret
fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange
romanibarn vokste opp uten å lære romani. Den største forskjellen på fastboende og
romanifolk i dag er jo selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de
selger varene sine.
Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De
ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle
muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner
seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver
med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.
Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om.Det
folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har
laget om dem. Disse to folkeslagene
blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til
Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder. Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40
fra Finland, de drev svedjebruk.
Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så
brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget. Dette gav større avlinger en et tradisjonelt
åkerbruk.
Skogfinnene tilhører språk-stammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som
om at de drev med trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme
tradisjon. Der naturoppfatninger besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i
naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente håndverkstradisjoner som fremdeles er i
hevd av skogfinnene er Neverhåndverket. En fletteteknikk av never som de brukte
til sko, konter og mye annet, før i tiden.
Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på
mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn. Hun har mottatt mange viktige og
prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.
Smykket: «På Vandring» Her har jeg jobbet med en veldig synlig tematikk. De
reisende på vegen eller er det skogfinnen som har fått seg hest. Hest med vogn
i sølv. Naturlandskapet er av ulik steinsorter og 925sølv.
Link til Britt Karins bøker jeg har omtalt: HER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig om du skriver en kommentar til meg!
Det setter jeg pris på.